Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Bruk av vekstregulering (CCC og/eller Moddus) er til nå godkjent i frøeng av åtte ulike arter av gras og kløver. I artikkelen gis det en kort oversikt over hvilke midler og doser som er anbefalt for de ulike artene/sortene.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Per Ove Lindemark John Ingar ØverlandSammendrag
I middel for to forsøk i 2004 gav Moddus, sprøyta i dosen 90 ml/daa på flaggbladstadiet (Z 42), 18% auke i frøavlinga i førsteårseng av Fenre hybridraigras. Flere utenlandske resultater tyder på at en får best effekt av Moddus i raigrasfrøenga hvis en venter til flaggbladstadiet. Blant annet fordi danske forsøk har vist store variasjoner i responsen til Moddus-sprøyting, ønsker vi resultater fra ett år til før vi eventuelt anbefaler at frøeng av raigras tas med på etiketten for Moddus.
Sammendrag
Legde kan gi groing, kvalitetsforringelse og stor prisreduksjon i høsthvete. Vekstregulering er kun aktuelt som hjelpemiddel for å hindre legde. En kan få negative effekter av vekstregulatorer dersom vekstforholdene den nærmeste tida etter behandling er stressende for plantene. Ved sterk forkorting får en oftere negative effekter, dersom ikke en manglende behandling ville ført til sterk legde. I tillegg er det forskjeller på hvor skånsomme de ulike regulatorene er. En bør derfor ikke bruke vekstregulatorene dersom det er fare for stress rett etter behandling. Behovet for regulering vil også være mindre under slike forhold. CCC viser seg ofte å være den mest skånsomme vekstregulatoren. Midlet er skånsomt i seg selv, i tillegg skjer behandlingen på et tidspunkt der en sjelden har sterk tørke og varme. Dersom høsthveteåkeren er svært kraftig om våren, vil en CCCbehandling være en god forsikring. Ved behov kan en utføre en ytterligere behandling seinere i sesongen. Dersom det ikke er muligheter for behandling med CCC til riktig tidspunkt, eller en velger å se an situasjonen, kan en behandling med Cerone eller Moddus seinere være et godt alternativ. Moddus skal brukes litt tidligere enn Cerone. Cerone er noe mer skånsom enn Moddus, men vil ikke gi så sterk forkorting. Moddus gir ved store doser den sterkeste forkortingen, men også størst risiko for negativ effekt. Mengden bør derfor reguleres etter behov. Det vil sjelden være bruk for full dose i hvete, i de fleste tilfelle vil 20 ml være nok.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Levende bygder og fortsatt jordbruksdrift er nødvendig for å ta vare på de verdifulle fellesgodene som kulturlandskapet representerer. For å skaffe forståelse og engasjement for natur-og kulturarven i kulturlandskapet, er det viktig at kunnskap om vårt mangfoldige landskap blir formidlet ikke minst til barn og ungdom.
Forfattere
Odd Jarl Borch Svein Ole Borgen Egil Petter StræteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Otto Sjelmo Svein Olav Holien Knut SkarsemSammendrag
Siktemålet med dette notatet har vært å vise jordbrukets bidrag til verdiskaping og sysselsetting på kommunenivå i Sør-Trøndelag fylke. I den sammenhengen har det også vært viktig å vise sårbarheten for endringer i produktpriser og offentlige overføringer, og på generelt grunnlag antyde hvilke ringvirkninger jordbruket har med hensyn til verdiskaping og sysselsetting. Det har også vært et mål å gi en enkel oversikt på fylkesnivå over omfanget av andre inntekter brukerne har ved siden av jordbruksinntektene. Hovedgruppene her er tilleggsnæringer til jord- og skogbruk, annen næringsvirksomhet drevet av brukerfamilien, og lønnsinntekter fra arbeid utenom bruket. Bakgrunnen for prosjektarbeidet er at fylkesmennene fra 2005 er tillagt ansvaret for å koordinere utformingen av regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling. Det har aktualisert behovet for å få gjort beregninger av den typen som presenteres i dette notatet. Vår intensjon har vært at resultatene skal være av betydning som beslutningsstøtte. Omsetningen fra jordbruket i Sør-Trøndelag i 2003 er beregnet til ca. 2,1 mrd. kroner (her beregnet som produksjonsinntekt), og verdiskapingen til 816 mill. kroner. Når verdiskaping omtales i notatet er det nettoprodukt inkludert tilskudd som brukes som mål. Beregningene er utført på grunnlag av data fra tilskuddstatistikken til Statens landbruksforvaltning og driftsgranskingene Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) utfører. I følge beregningene er sysselsettingen i jordbruket totalt på 4 783 årsverk á 1 845 timer, og består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Det er i notatet gitt eksempler på hvordan strukturen i de større driftsformene kan påvirke sysselsettingen i jordbruket. […]
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Med den store hjortestamma på Vestlandet vert det skadepress på innmark og skog. Forsøk Planteforsk Fureneset Fagsenter har gjort viser at beiting av hjort på eng gir størst avlingsreduksjon på første slått i 1. engår, der det er målt eit avlingstap på mellom 189 og 266 kg tørrstoff/ daa. Resultata syner også at avlingstapet vert mindre med aukande engalder, og at det er svært store skilnader på kor hardt råka dei einskilde grunneigarane er sjølv innafor eit storvald.
Forfattere
Sjur Harby Egil AasSammendrag
Vestfoldprosjektet ble etablert i 2001 og formelt avsluttet sommeren 2004. Mer enn 15 000 kulturminneregistreringer ble utført av 300 frivillige registratorer i ni kommuner. Til nå har fem kommuner digitalisert materialet og fire av dem har i tillegg gjort dem tilgjengelig via internett. Rapporten evaluerer registreringsopplegget, vurderer presentasjonen på kommunens hjemmesider og kommer med forsalg til endringer ved en eventuell videreføring.