Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Gro Hylen John Y. LarssonSammendrag
NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over vitaliteten til bar- og lauvtrær i hele landets skogareal samt utviklingstendenser over tid for utvalgte registreringer. Gjennomsnittlig kronetettheten for gran var 80,8%, furu 82,4% og bjørk 77,3%. Sammenlignet med 2000 var det en nedgang i andelen gran og furutrær med frisk grønn kronefarge (Gremmeniella abietina). Nedgang er på hele 14,5 prosentpoeng for furu. Store angrep av furuas knopp- og greintørkesopp i ungskogen i Sør-Norge er medvirkende årsak. For bjørk er det en liten økning i andelen trær med frisk, grønn farge.
Forfattere
Tormod Stavrum Jan-Ole Skage Terje PundsnesSammendrag
Høsten 2001 fikk vi anledning til å delta på 43rd Christmas Tree Fair & Trade Show i Portland, Oregon. Dette er en samling som arrangeres av Pacific Northwest Christmas Tree Association (PNWCTA), og den finner sted hvert år i september. PNWCTA er foreningen for juletredyrkere i Washington og Oregon, men med en god del medlemmer fra tilgrensende stater. Messen kan til en viss grad sammenliknes med Langesømessen i Danmark, men Christmas Tree Fair har mye mindre omfang.
Forfattere
Terje GobakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Redusert jordarbeiding (dvs. uten høstpløying) har nå vært praktisert på både morenejord og mellomleire og stiv leire i over 20 år, mest til korn, men også til andre vekster Sprøyting mot rotugras om høsten eller om våren er nødvendig, som regel med 1-2 års mellomrom, i tillegg til "vanlig" sprøyting mot frøugras I middel av alle år, har man oppnådd omtrent samme avling uten høstpløying som med høstpløying, men det er en god del variasjon mellom årene De beste resultatene har ofte blitt oppnådd i relativt tørre år, forutsatt at sådybden har vært tilstrekkelig. Det vil ofte være litt mindre sådybde ved redusert jordarbeiding, og dette kan gi problem også i tørre år! De svakeste resultatene forekommer på dårlig drenert jord, i fuktige år, og i situasjoner med ujamn fordeling av halmrester eller for mye rotugras I fuktige år spirer det ofte mye tunrapp. Selv om dette trolig ikke gir stor avlingsnedgang første året, må det bekjempes før neste sesong Ekstra påpasselighet kreves ved redusert jordarbeiding, både i kampen mot ugras og for å unngå ødeleggelse av jordstrukturen ved kjøring om høsten Jordundersøkelser har vist at jordtettheten øker ved redusert jordarbeiding, noe som gir litt mindre luft i jorda og litt mer plantetilgjengelig vann. Jordas stabilitet øker og jorda blir vesentlig mindre utsatt for erosjon. Jordas meitemarkbestand øker også, med positive ringvirkninger for jordstrukturen
Sammendrag
Prosjekt "Levande stølar og kulturlandskap" (1998-2001) som har supplert det næringsrettede prosjektet "levande stølar" avsluttes med denne rapporten. Prosjektet har bl.a. vist at gjengroingen av stølslandskapet er merkbar overalt også i områder der det har vært kontinuerlig stølsdrift. Til tross for dette har de fleste stølene fortsatt rester av artsrike gamle kulturmarker, i prosjektet kalt nøkkelbiotoper. I prosjektet er det utviklet en tolkingsnøkkel for tolking av IR-flybilder som gjør det mulig å identifisere slike nøkkelbiotoper på flybilder. Dette har stor overføringsverdi. Det er også utarbeidet vegetasjonskart for stølene basert på IR-flybildetolkingen som gjør det mulig å sammenligne stølene med hensyn til forekomst og utarbeidelse av ulike kulturmarkstyper, nøkkelbiotoper og gjengroing. I prosjektet ble kyrnes beiteadferd og beitepreferanser undersøkt ved observasjoner av dem i felt, ved hjelp av GPS og ved analyse av møkk. Faste prøveflater for vegetasjonsanalyser i nøkkelbiotoper ble lagt ut. Restaureringsforsøkene viser at det er viktig å følge opp restaureringen med beite og å avpasse restaureringsmetode og areal til beitebehovet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar Gjerde Per Gerhard Ihlen Louise Lindblom Erlend Rolstad Karl-Birger Strann Jarle Werner BjerkeSammendrag
Kapittel i Miljøregistrering i skog - biologisk mangfold. Hovedrapport.
Forfattere
Hans Haavardsholm Blom Kristian Hassel Tommy PrestøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag