Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten er ei veiledning i vegetasjonskartlegging i målestokk 1:20 000 – 50 000 slik dette er utført ved NIJOS siden første utgave kom i 1987. Veiledninga tar primært sikte på å bli brukt under opplæring av nye inventører, og som ei handbok under feltarbeidet. Metoden for kartlegging som presenteres bygger mye vegetasjonens fysiognomi slik dette kommer til uttrykk gjennom dominerende arter og vegetasjonens struktur i rom og høgde. Kartlegginga med klassifisering og figurering, foregår som en kombinasjon av synfaring i felt, tolking av flybilder ut fra nyanser i farge og struktur i bildet og inventørens økologiske kunnskap. Kartleggingssystemet består av 45 vegetasjonstyper og 10 andre arealtyper. Typene samles i 10 grupper. Under kartlegging blir det i tillegg brukt ei rekke tilleggssymbol for å få fram viktig informasjon som ikke ligger i beskrivelsen av vegetasjonstypene.
Sammendrag
Overgang til internettbasert distribusjon av kartinformasjon medfører nye utfordringer for informasjonsleverandørene. Geoportaler utnytter de tekniske mulighetene for å sammenstille karttema fra ulike kilder, men lykkes i mindre grad med å forklare innholdet godt nok for ulike brukergrupper. Dokumentet diskuterer muligheter for å forbedre formidling av faginformasjon.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Stand growth and yield models for Sitka spruce plantations in Norway are presented, and new yield tables are constructed.
Forfattere
Helge Bonesmo Stein Rune Karlsen Anne Kjersti Bakken Kjell Arild HøgdaSammendrag
Årsvekst og vekstavslutting hos timotei samt minimum og maksimum N-opptak om høsten er beregna for fem år ved Holt i Troms, Kvithamar ved Trondheimsfjorden, Storsteigen i Østerdalen, Tomb i Østfold, og Øksnevad på Jæren. Ut fra disse beregningene og forutsatt et krav om planteopptak av 4-5 kg N daa-1etter spredning, har vi foreslått frist for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding. Et norgeskart over vekstavlutning hos gras er laget på grunnlag av MODIS satellittdata og indeksen Normalized Difference Vegetation Index (NDVI). På hvert av de fem stedene er det beregnet NDVIkurver for de fem åra. NDVI-kurvene er sammenholdt med grasvekstberegningen, og vi har fastsatt terskler i NDVI for vekstavslutning. Disse terskelverdiene har deretter blitt brukt i arbeidet med å lage kartet for vekstavsluting.
Sammendrag
Årsvekst og vekstavslutting hos timotei samt minimum og maksimum N-opptak om høsten er beregna for fem år ved Holt i Troms, Kvithamar ved Trondheimsfjorden, Storsteigen i Østerdalen, Tomb i Østfold, og Øksnevad på Jæren. Ut fra disse beregningene og forutsatt et krav om planteopptak av 4-5 kg N daa-1etter spredning, har vi foreslått frist for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding. Et norgeskart over vekstavlutning hos gras er laget på grunnlag av MODIS satellittdata og indeksen Normalized Difference Vegetation Index (NDVI). På hvert av de fem stedene er det beregnet NDVI-kurver for de fem åra. NDVI-kurvene er sammenholdt med grasvekstberegningen, og vi har fastsatt terskler i NDVI for vekstavslutning. Disse terskelverdiene har deretter blitt brukt i arbeidet med å lage kartet for vekstavsluting.
Sammendrag
Det presenteres her resultater fra andre sesong i det fireårige prosjektet "Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning - Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter til ferskkonsum og fritering". Prosjektet er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og med bidrag og støtte fra hele potetnæringen. Prosjektet undersøker betydningen av ulik vekstavslutning for kvalitet av poteter, spesielt modningsrelaterte egenskaper og tørråtesmitte. Her fokuseres det på årets resultater fra vekstavslutningens betydning for størrelsesfordeling, tørrstoff og flasseegenskaper. Forskjellene i avmodning, målt som friskt ris, tørrstoffinnhold og flassing, er relativt store mellom felt og mellom sorter. Vekstavslutning ser ut til å ha større betydning på avmodning enn det lysgroing har. Nedsviing 14 dager før høsting ga normalt en noe bedre skallfasthet enn høsting på "grønt" ris, men forskjellene var ikke store i disse forsøkene. Bruk av Torquemeter ser ut til å være en lovende og relativt objektiv og reproduserbar metode for å måle skallfasthet.
Sammendrag
De første to årene med forsøk tyder på at sviing av riset 1-2 uker før høsting virker positivt på flere kvalitetsegenskaper, og særlig flassing. Dersom tørråte er til stede vil andelen med tørråte i knollene reduseres ved nedsviing i forhold til ved høsting på grønt ris. For flassing er likevel effekten av sviing liten, i forhold til effekten av faktorer som sort, dyrkingssted og dyrkingsteknikk. Umodne poteter som flasser mye kan ikke "reddes" ved å svi ned riset, og det er derfor viktig med andre tiltak som kan føre til at en høster modne poteter. I forsøkene er det funnet at relativt tidlig setting er gunstig for å motvirke flassing. Lysgroing er nyttig for å motvirke at det tapes for mye avling og tørrstoff ved tidligere avslutning av veksten. Trolig gir det også en svak reduksjon i flassingen, men resultatene fra forsøk i Folva tyder så langt på at denne er usikker og nokså liten. Mer modne poteter ved høsting er vist å kunne gi noe mer svartskurv og sølvskurv.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Arne Hermansen Vinh Hong Le Jafar Razzaghian Andrew Dobson Eldrid Lein MoltebergSammendrag
I 2003 startet et femårig prosjekt som omfatter vekstavslutning i potet. Foreløpige resultater fra forsøkene med vekstavslutning i sorten Folva viser at risdreping 14 dager før høsting reduserer mengden infektive risrester og jord ved høsting og dermed antall knollinfeksjoner sammenlignet med høsting på grønt ris med eller uten behandling med Shirlan (fluazinam) 7 dager før høsting. Likevel reduserte behandlingen med Shirlan (fluazinam) mengden infektive sporer i jord ved høsting sammenlignet med ubehandlet grønt ris. Vekstavslutningsbehandlingene hadde ingen innvirkning på mengden svartskurv og sølvskurv på knollene, men det ble klart mer skade i ledd som var lysgrodd trolig fordi knollene i disse var med fysiologisk modne.
Forfattere
Brita Toppe Maria HerreroSammendrag
Rosemjøldogg (Podosphaera pannosa) og agurkmjøldogg (Podosphaera xanthii) er blant de økonomisk viktigste sjukdommer i norsk veksthusproduksjon av henholdsvis roser (Rosa x hybrida) og agurk (Cucumis sativus). Tilgangen på kjemiske mjøldoggmidler er begrenset, men middelprøving viser tilfredsstillende effekt av henholdsvis penkonazole (Topas 100 EC) i roser og imazalilsulfat (Fungaflor 100 EC) i agurk. Alternative midler som bakepulver, grønnsåpe, kalisåpe, neemekstrakt, mineral. og organiske oljer har vist signifikant reduksjon i angrepsgraden av mjøldogg i forhold til ubehandlet kontroll, men noe dårligere effekt enn de kjemiske fungicider. Unntaket er Florina Meldugg og Insektsfjernre konsentrat (mineralolje) som viser like god eller bedre effekt mot agurkmjøldogg enn referansemiddelet imazalilsulfat.