Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tunrapp regnes vanligvis som et vinterettårig ugras, men på golfgreener vil det over år utvikle seg flerårige typer (Poa annua f. reptans) med mange fremragende karaktertrekk. Denne artikkelen gir en innførring i tunrappens biologi og omtaler et amerikansk foredlingsprogram med flerårig tunrapp til golfgreen.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Den kjølige og fuktige våren og forsommeren i 2005 gav svært gode buskingsforhold for dekkveksten. Mange åkrer ble av den grunn svært tette. I tillegg var legde i dekkveksten et problem mange steder. I artikkelen rapporteres det om mange gjenlegg bestående av få og svake planter rundt om i Norge, og det gis en oversikt over anbefalte strategier med hensyn til høstgjødsling i ulike arter.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Olav Breivik Kari BysveenSammendrag
Forsøk i perioden 2001-2005 har vist at den den øko-driftsmiddel-godkjente kyllinggjødsla Groplex 8-2-5 er et godt alternativ eller supplement til blautgjødsel til økologisk frøavl av engsvingel. Groplex-gjødsla er brukervennlig, og i middel for fire felt var frøavlinga bare 7% lavere på ruter gjødsla med Groplex enn på ruter gjødsla med Fullgjødsel. Ved økologisk frøavl av engsvingel anbefales at den total nitrogenkvoten på 8 kg total-N pr daa og år fordeles med 3 kg N/daa om høsten og 5 kg N/daa om våren.
Sammendrag
Ensilert bygg ble sammenlignet med tørket bygg som eneste kraftfôr til melkekyr i økologisk landbruk. Melkeproduksjonen har vært moderat i gruppen med 40% kraftfôr og lav i gruppen med 10% kraftfôr. Både tørking og ensilering konserverte bygget godt, med antydning til mugg på toppen av sekker med det ensilerte. Begge fôrslag hadde omtrent samme virkning på fôropptak og produksjon. Det har vist seg at bygg alene er for lite smakelig når det gis større mengder. Proteininnholdet i bygg var for lavt når det ble gitt som eneste kraftfôr til et surfôr med lavt proteininnhold.
Sammendrag
Studier av tørråtepopulasjonen i Norge fra 2003 bekrefter tidligere års undersøkelser at den er svært variabel både i genotype og fenotype. Andelen av metalaksyl-resistente individer har gått tilbake. Det er påvist en relativt stor andel isolater som tolererer å vokse på 100 ppm propamokarb, men det er ikke konstatert resistensproblemer i felt. Krysningstype A2 er ikike påvist blant 110 isolater fra Nord-Norge i 2004, noe som antyder at kjønna formering av tørråtesoppen er sjelden eller fraværende i denne landsdelen. Problemene med tørråte i Sør-Norge var mindre i 2004 enn i de foregående årene. Feltforsøk med ulike strategier i 2004 viste at en kunne bekjempe tørråte med godt resultat både med dynamiske fungiciddoser ved faste intervall og ved sprøyting etter ulike varslingsmodeller. Det var imidlertid vanskelig å påvise sikre forskjeller mellom de ulike strategiene.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Inndeling av ugras i biologiske grupper gjøres på bakgrunn av levealder og formeringsmåte. Det er de flerårige ugrasartene som gir størst utfordringer i grøntanlegg. Sommerettårige og toårige ugras kan produsere store mengder frø, men disse er avhengig av åpen jord for å spire. Enkelte arter har frø som kan ligge i jorda i mange år uten å miste spireevnen. Frøene spirer når de igjen får bra spirevilkår, for eksempel etter jordarbeiding eller innplanting av nye kulturplanter.
Forfattere
Ole Billing Hansen Inger Sundheim FløistadSammendrag
De fleste treaktige planter er velkommen i hager og parker, fordi vi har valgt å plante dem der. Men mange trær og busker kan opptre ugrasaktig i grøntanlegg, det vil si på steder der de er uønsket eller i slike mengder at de truer den vegetasjonen vi ønsker på stedet. De fleste slike planteslag sprer seg med frø, og de blir hjulpet frem til spirestedet med vind eller fugler. Enkelte arter er dessuten problematiske ved at de sprer seg med rotskudd. Dette kan også gjelde introduserte arter som rognspirea, snøbær og syrin når de ikke lenger er ønsket i anlegget eller om de vokser inn i nabobeplantninger.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Kåre Lund-HøieSammendrag
Artikkelen tar for seg forebygende og direkte tiltak mot ugras i juletrefelt. Aktuelle ugrasmidler er omtalt, samt aktuelle tiltak på de ulike marktyper; tidligere dyrket mark, beitemark, skogsmark.
Forfattere
Kjell Mangerud Lars Olav Brandsæter Kjell WærnhusSammendrag
Denne undersøkelsen har som målsetning å finne klarere kriterier om det skal harves, når det skal harves, hvordan harva skal stilles inn og hvilke harvtyper og tindetyper som er optimale på forskjellige jordtyper. Videre skal en se på hvordan underkultuyr kan tilpasses ugrasharving. Resultatene første år er interessante, men det er for tidlig å trekke konklusjoner.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Denne artikkelen gjer greie for ulike dekkesystem på marknaden for å hindra sprekking av fruktene hjå søtkirsebær