Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trygve S. Aamlid Peter Stanton Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Foreløpige resultatene viser at det ikke er nødvendig å gjødsle norske frøenger av kvitkløver om våren i frøavlsåret.
Sammendrag
Planteforsk har som oppgave å bidra til kontinuerlig oppfølging av grunnlagsmaterialet for gjødslingsrådgivningen. Som et ledd i dette utarbeides nå en tjeneste på Planteforsk sine Internettsider der oppdatert informasjon vedrørende gjødslingsrådgivning presenteres. Det blir en oversiktlig framstilling av gjeldende gjødslingsnormtall, -korreksjoner og aktuelle gjødslingstemaer. Målgruppen er dyrkere, rådgivere, ansvarlige for gjødslingsplanprogram, forskere og andre interesserte.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
I 1997 vedtok EU en forordning som setter maksimalgrenser for konsentrasjon (her referert til som innhold) av nitrat i salat. Forordningen gjelder fra 17.9.1998, - også for Norge. Det er dyrkeren som er ansvarlig for at innhold av nitrat ikke er over disse grenseverdiene. Statens næringsmiddeltilsyn kan foreta kontroll av nitratinnholdet når salaten er levert, og salget vil bli stoppet dersom innholdet er for høgt. Artikkelen er en veileder for dyrkingspraksis for hagesalat med et nitratinnhold som er innenfor grenseverdiene.
Forfattere
Jan-Ole Skage H. StigersandSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerte i 1996 seks forsøk med 14 forskjellige treslag og provenienser i Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Vest-Agder og Akershus. På Stigersand, Eidsvoll i Akershus hos forsøksvertene Solveig og Hans Stigersand var de første juletrærne klare for hogst allerede i 2001. Kun seks år etter planting var balsamedelgran, fraseredelgran og tre provenienser av serbergran store nok til at juletreutbyttet kunne vurderes. Balsamedelgran fra Minnesota i USA hadde 71 % utbytte, mens serbergran fra Sarajevo i Bosnia hadde 67 % utbytte. Med formklipping og regulering av høydeveksten kunne utbyttet vært høyere, men dette var det ikke anledning til på grunn av forsøkseriens formål og design. Imidlertid er doble topper blitt klippet en gang
Forfattere
O. PrestvikSammendrag
Denne rapporten inneholder en generell vurdering av konsekvenser for jordkvalitet av å anlegge golfbaner på dyrka eller dyrkbar mark. Det er behov for slik kunnskap i forbindelse med lokalisering av golfbaner og ved fastsetting av krav til anlegg av baner. Golf er svært arealkrevende, spesielt når høgstandard baner skal anlegges. Jord egnet til golfbaner er ikke den samme som den beste jordbruksjorda; likevel oppstår store konflikter mellom anlegg av golfbaner og forbehold av produktivt jordsmonn til matproduksjon. Det er behov for større fokus både på hvilke avsetninger som er egnet til golf, og på hvilke følger anlegg av golfbaner får for jordstrukturen på leirjord. Muligheter og begrensninger ved eventuell seinere tilbakeføring til jordbruk er viet spesiell oppmerksomhet. På arealer med jordsmonn som er godt egnet til matproduksjon, er det avgjørende at muligheten for framtidig tilbakeføring av arealet til jordbruk tas med allerede ved planlegging (design) av golfbanen. Ved å ta omsyn til potensiell tilbakeføring når en bane skal anlegges, kan en * sikre at jordkvaliteten og produksjonsevnen til jorda etter tilbakeføring blir så høg som mulig * gjøre tilbakeføringen til jordbruksareal så enkel og billig som mulig * sørge for at det er fastlagt hvordan tilbakeføringen skal finansieres hvis kostnadene ved tilbakeføring blir større enn det som står i forhold til inntektene ved jordbruksdrift
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Grana har den nyttige egenskapen at avkommet «husker» temperaturforholdene moren opplevde da frøet ble dannet. Dette preger avkommet slik at herding om høsten og avherding om våren justeres etter hvor varmt det var under embryogenesen (fosterutviklingen) og dannelsen av frøet. Embryogenese i kalde omgivelser fører til tidlig vekstavslutning og akklimatisering til kulde om høsten, og en tidlig vekststart om våren. Embryogenese i varme omgivelser forsinker disse prosessene.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen oppsummerer erfaringer med skadedyr og biologisk kontroll fra to brukerstyrte prosjekter per oktober 2001. I prosjektet om jordbær ble de fleste skadedyra holdt i sjakk av nyttedyr, med unntak av jordbærmellus (Aleyrodes lonicerae). I et forsøk med rovmidden Amblyseius/Neoseiulus californicus mot spinnmidd i jordbær, etablerte ikke denne rovmidden seg i det hele tatt, og andre rovmidd, Phytoseiulus persimilis og A./N. cucumeris, tok over. ( N californicus er ikke lenger godkjent for bruk i Norge.) For mer om bjørnebær se mer oppdaterte artikler under "Elektroniske publikasjoner" om Rubus på Planteforsks hejmmesider
Sammendrag
Greindød som er årsaka av sekksporesoppen Godronia cassandrae f.sp. vaccinii Groves, vart påvist i hageblåbær (Vaccinium corymbosum) for første gong i Noreg i 1995. Sjukdomen er til no funnen i Østfold, Akershus, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Den har gjort stor skade i mange felt.