Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Jørgen Ueland Petter MarumSammendrag
I dette forprosjektet har vi arbeidet med to problemstillinger parallelt: 1) Vurdere behovet for vern av eng- og beiteplanter og 2) hvordan vi kan gå frem for å finne lokaliteter som sikrer den genetiske variasjonen av disse. Dokumentasjonen av forandringene i kulturlandskapet er stor og dermed sannsynligheten for et vernebehov for kulturtilpassede arter likeså. Hittil er behovet for vern særlig vurdert på bakgrunn av tilstedeværelse/fravær av arter. Fordi vi har valgt å konsentrere oss om fôrplantene gras og kløver, blir ikke det generelle trusselbildet så opplagt, fordi særlig gras "finnes overalt". Det viser seg også at det kan være vanskelig å måle truethet av gras og kløver med kvantitative metoder som for eksempel DNA-teknikker. Vi har kommet frem til at en utvelgelse av lokaliteter bør foregå uavhengig av målbarhet med DNA-teknikker. Her ønsker vi å bruke de lokaltilpassede egenskapene som viktigste kriterium. Vi anbefaler å starte registreringer av lokaliteter på grunnlag av lang kontinuitet, upløyd mark de siste 30-50 år og tilstedeværelse av motiverte brukere. Disse kriteriene må sees i forhold til klimatiske variasjoner, topografi og jordsmonn. I tillegg må det prioriteres å bygge opp en database som gjør den enkelte lokalitetens dokumentasjon søkbar for flere innfallsvinkler. Svar på "grad av truethet" vil ikke bli fremlagt nedenfor, men metodiske innfallsvinkler for å komme nærmere et svar diskuteres. Arbeidet har vært konsentrert til Oppland fylke.
Forfattere
Ivar Mysterud Klaus Høiland Gry Koller Tor A. Carlsen Arild SlettenSammendrag
På søk etter hvilke faktorer som er årsak til alveld ble bakteriefloraen på blader av rome på et fjellbeite for sau undersøkt sommeren 2001. Bakteriene ble identifisert med fettsyreanalyse. Tre arter ble påvist, en av disse kan opptre som opportunistisk patogen hos mennesker. Videre undersøkelser er nødvendig for å fastslå om bakterier kan ha sammenheng med utvikling av alveld hos lam.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stine Vandsemb (permisjon) Rut SkjevdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Per Anker Pedersen Ellen ZakariassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Sannsynligvis har mennesket alltid høstet og spist jordbær som vokser vilt, også i områdene rundt Middelhavet. At arten ikke ble kultivert før opp mot nyere tid kan nettopp skyldes at det har vært relativt enkelt å plukke den i naturen. Jordbæret ble sannsynligvis dyrket i greske og romerske hager allerede før Kristi fødsel, og det ble listet av Pliny (23-79 år etter kr.f.) som et naturlig produkt i Italia. I følge mytologien har jordbæret sin opprinnelse direkte fra Olympus. Det hadde seg slik at ved Adonis død gråt Venus mange tårer som når de falt på bakken, forandret seg til små røde hjerter - jordbæret! Dette er en atskillig mer romantisk opprinnelseshistorie enn om man sverger til Darwins vitenskapelige og sakelige versjon om artenes opprinnelse, som nok også gjelder jordbæret.
Sammendrag
Jordbærdyrking i Nord-Norge stiller store krav til sortsmaterialet. Vanskelige overvintringsforhold og korte, kjølige og våte somre opptreder opptrer i mer ekstrem grad enn i sør. For å sikre årviss produksjon trenger vi nye sorter, som har bedre overvintringsevne og som har faste bær, som tåler både regn, fuktighet, håndtering og transport. Hovedsorter i Nord-Norge er "Zefyr" og "Korona". "Glima" er en populær tidligsort. "Polka" er på vei frem. I artikkelen gis en oversikt over styrker og svakheter for disse og andre aktuelle sorter for Nord-Norge. Nytt sortsmateriale fra Planteforsk sitt foredlingsprogram er på vei ut til dyrkerne. To sorter; "Carmen" og "Aurora" er nu under verdiprøving. Av disse har Carmen gitt gode resultater i forsøksfelt på Planteforsk Vågønes/ Bodø, mens Aurora viste svak overvintring og gav dårlig utbytte. Ytterligere seks lovende kloner et uttatt til videre utprøving.
Sammendrag
Skade av jordbærsnutebille ble simulert ved å klippe av knopper i ulike jordbærsorter og plantekvaliteter i Sverige, Norge, Finland og Tyskland. Fire skadenivåer ble prøvd ut: 0, 10-15, 20-30 og 40-50% av knoppene fjernet. Det var stor variasjon i hvordan dette påvirket avling og bærstørrelse, men som hovedregel ble avlingen mindre selv ved avklipping av så lite som ti prosent av knoppene. I lignende forsøk i USA og Storbritannia har jordbærplanter vist større evne til å kompensere for moderate knopptap (ved å øke bærstørrelse på gjenværende bær og/eller la flere knopper få utvikle seg). I forsøkene som rapporteres her, så vi lite eller ingenting til en økning i bærstørrelsen etter å ha fjernet knopper. En evt utvikling av flere knopper vil gi senere modne bær som ikke ble registrert (høsting avsluttet). Resultatene fra de to norske forsøkene (tredje års Zephyr og første års Honeoye) pluss ett nyere (førsteårs Korona) er også presentert i Trandem et al: "Strawberry blossom weevil - recent research in Norway" i IOBC Bull vol.27(4) 2004.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Åtte jordbærsortar har vore prøvde i forsøk ved Planteforsøk Kise i to år. Dei fleste hadde ein eller fleire svake eigenskapar og vert vraka etter prøvinga. Sortane "Florence" og "Frida" vil verta prøvde vidare. "Florence" er svært sein - om lag ti dagar etter "Korona" - med store bær og stor avling. Planta er bra sterk mot skadegjerarar og bæra har bra kvalitet. "Frida" er ein heilt ny sort som enno er lite prøvd. Sorten modnar fire - fem dagar etter "Korona". Planta er svært frisk, bæra har god farge, er store og har god smak. "Frida" skal difor prøvast vidare både i forsøk og praktisk dyrking.
Sammendrag
Jordbærsvartflekk er en farlig sykdom på jordbær. Den er forårsaket av soppen Colletotrichum acutatum. Angrep av sykdommen viser seg ved først brune, senere mere svarte, noe nedsenkede runde flekker på bærene. Etter hvert som flekkene vokser i størrelse kan de omfatte det meste av bæret, som til slutt kan råtne fullstendig. I råteflekkene på bærene dannes det en karakteristisk oransje væske med sporer. Soppen danner mørke, nedsunkne flekker på blad, bladstilker, blomsterstilker og utløpere. Skaden kan forveksles med angrep av gråskimmel. Det kan også dannes en rødbrun, fast råte i rotsokken. Som regel begynner råten på en side nær basis av en bladstilk og brer seg ut i V-form. Hele planta kan visne. Mulighet for å redusere kostnadene ved fornying av enga.