Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Til dokument

Sammendrag

Fagområdet landbruksmeteorologi er kort beskrevet som en kobling av fysisk meteorologi mot biologiske kunnskaper med anvendelse i plantedyrking. Landbruksmeteorologiens plass i Planteforsk som et eget prosjekt, Landbruksmeteorologisk tjeneste (LMT),med en driftsdel og en forskningsdel knyttet til organisasjonens nettverk av automatiske stasjoner er det dernest gjort rede for. Nettverket av automatstasjoner er beskrevet, og den bruk som gjøres av dette nettverket og de viktigste brukergrupper man har, er nevnt. Praktisk anvendelse av faget i varsling (taktisk bruk) og i klimasammenhenger (strategisk bruk) er berørt, og til slutt er sagt noen ord om hva anvendt forskning dreier seg om.

Sammendrag

I artikkelen vises det til utviklingen i llandbruket og konsekvensene for landbruket som følge av gjengroing for å holde landskapet åpent drøftes og det vises til at vegetasjonene kan nyttes til f.eks bioenergi.

Sammendrag

Prosjekt ”Landskapstyper ved kyst og fjord i Hordaland” har som mål å gi et mer regionalgeografisk innhold til begreper som kyst- og fjordlandskaper i Hordaland. Sentralt her er hvordan romvirkning og skala varierer langs ulike typer sjøvendte områder, og hvordan dette påvirker både identifisering og avgrensning av ulike landskapstyper. I den anledning er det utført en inndeling av totalt 272 ulike landskapsområder, og disse er avgrenset og digitalisert på kartgrunnlag 1:50 000. Disse 272 landskapsområdene har dannet grunnlag for en inndeling og klassifisering av 18 ulike landskapstyper – fra ytterste holme til innerste fjord. Hoveddelen av rapporten presenterer disse 18 ulike sjøvendte landskapstyper i Hordaland fordelt på, og tilpasset fire landskapsregioner i NIJOS sitt nasjonale referansesystem for landskap. Essensielt for både de 18 landskapstypene og de fire landskapsregionene er en beskrivelse av de seks hovedlandskapskomponentene som til sammen danner et områdes landskapskarakter. Disse er landskapets hovedform, landskapets småformer, sjø og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark ogbebyggelse og tekniske anlegg.

Til dokument

Sammendrag

NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over sunnhetstilstanden til bar- og bjørketrær i landets skogareal for år 2003 samt utviklingstendenser over tid for utvalgte kroneregistreringer. Trekronene til gran og furu ble tettere i 2003 mens bjørka holdt seg på samme nivå som i 2002. Den årlig nedgang i kronetetthet for gran og furu fra 1989 til 1998 er brutt. Fra 1999 til 2003 har kronetettheten økt. Flere furu- og bjørktrær hadde frisk grønn farge, mens flere grantrær hadde mer enn 10% misfarging i krona sammenlignet med året før. Eldre trær har lavere kronetetthet og mer misfarging enn yngre trær. Skader fra lauvspisende insekter var registrert på 36,6% av bjørketrærne. Dødeligheten er generelt lav. Fjellskogen og skogen i Sør- og Nord-Trøndelag har lavere kronetetthet, større andel trær med misfarging og er generelt eldre sammenlignet med alle registrerte trær i hele landet.

Sammendrag

Oslo kommune har ønsket å åpne Langerudbekken. Jordforsk har i denne rapporten fremmet et forslag til å etablere en våtmark som renser vann og fremmer biologisk mangfold i området. Tiltaket omfatter et areal på 7,5 daa, hvorav 1,2 daa er åpnet vannspeil, og 1,7 daa er våtmarksfilter.

Til dokument

Sammendrag

Fire sortar av lavendel har vore prøvd på Planteforsk Kise frå 2002 til 2004. Overvintringa på indre Østland var langt betre enn vi hadde forventa. Best var ein klon frå ein privathage i Sogn. Denne overvintra 100 %, hadde høgast tørrstoffavling, høgast oljeinnhald og den beste samansetninga av komponentar i den eteriske olja.

Sammendrag

Resin pocket is a natural property considered one of the main drawbacks of spruce timber, particularly important for appearance and joinery applications. The resins, viscous by nature, might only be solidified at temperatures superior to conventional kiln drying.Induced in the active cambium by traumas of unknown origin, size as well as location of resin pockets are random. Surrounding annual rings appear unaffected, while on the microscopic scale discrepancies in cell structure are easily recognised. Ca. 200 resin pockets per m3 timber have been reported in Scandinavian timber. More resin pockets were experienced in boards sawn from the ca. 16% of logs demonstrating resin pocket in the crosscuts.

Sammendrag

Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift er en mulig løsning på de framtidige DEBIO-kravene om tett liggeunderlag og økt areealkrav pr. sau. Men vil sauene bruke køyesenger? Planteforsk Tjøtta fagsenter utførte vinteren 2004 en studie med køyesenger i tremateriale til sau. Totalt 48 sauer fordelt på åtte binger ble videoovervåket til visse tider i døgnet. Videobildene ble analysert med hensyn på antall dyr som lå på øverste og nederste etasje av køyesengene, antall dyr som lå på strekkmetallet og antall dyr som stod. Resultatene viste at sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene. Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av køyesengene. Nederste nivå ble også benyttet svært lite (18 ganger av 1584 mulige observasjoner). Basert på disse resultatene kan liggeplasser til sau i to etasjer ikke anbefales. Andre forsøksbetingelser kan muligens gi andre resultater.

Sammendrag

Vinteren 2004 testet Plantforsk Tjøtta fagsenter ut en løsning med liggeplasser i to etasjer, kalt double-decker (d-d), til sau i økologisk drift. Double-deckerne ble laget av forskalingsplater med lengder på 240 cm og helningsgrad 5%. To høyder (50 og 60 cm) og to bredder (60 og 75 cm ) ble kombinert i fire ulike utforminger. Disse ble montert i hver sine sauebinger med seks søyer i hver binge. Det ble utført to parallelle forsøk, ett med rasen steigar og ett med spæl (8 binger og 48 sauer totalt). Preferanse for liggeplass ble dokumentert på videofilm kl. 14.00, kl. 24.00 og kl. 04.00 over en fire ukers periode. Sauene ble rullert mellom bingene ukentlig, slik at alle sauer hadde vært innom de fire d-d-kombinasjonene i løpet av de fire ukene. Sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor på d-d (P<0,001). Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av d-d. Nederste nivå ble også benyttet svært sjeldent, 18 ganger av totalt 1584 mulige observasjoner på individbasis. Med hensyn til bruken av nederste nivå, kunne det ikke påvises signifikant forskjell i valget mellom høg og lav utforming (”takhøyden”), mellom brei og smal eller mellom de fire kombinasjonene av disse. Det var heller ikke signifikant forskjell mellom sauerasene i bruken av nederste etasje. En tendens til signifikant samspill mellom bredden på liggeplaten og sauerase (P=0,079), antyder likevel at utformingen av double-deckeren kan være av betydning. Mulige årsaker til at d-d ikke ble benyttet i ønsket omfang er diskutert.