Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karl Thunes Fred Midtgaard D.T. KirkendallSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Protein variability of 27 populations of cyst nematodes belonging to the Heterodera avenae complex were studied using isoelectric focusing (IEF). Sixteen Norwegian populations were compared with standard populations of H. avenae, H. filipjevi, H. mani and H. arenaria. Norwegian populations were also tested for pathotype on selected cereal cultivars. Based on differences in the protein banding pattern, eight clusters of populations could be recognised. Nine Norwegian populations grouped together with H. avenae standards. The three Swedish populations: Knislinge, Ringsåsen and Våxtorp, previously classified as H. avenae, differed from this species, from H. filipjevi and from each other. Four Norwegian populations clustered together with the Våxtorp population. Two Norwegian populations formed a cluster together with a Swedish H. filipjevi standard. The Norwegian population Brekstad differed from all other populations, as did the standards of H. mani and H. arenaria. Pathotype testing of the Norwegian populations identified ten populations as H. avenae pathotype Ha 11, while three were close to pathotype Ha 12. The two H. filipjevi populations were close to the Swedish pathotype west. The Brekstad population differed from all others also in host spectrum. This population and the Våxtorp-group demonstrate a complexity within the Norwegian cereal cyst nematodes that merits further investigation.
Forfattere
O. Nordal Hege StubberudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bærekraftstrategien ble signert av de nordiske ministrene i 1998. Strategien fokuserer på flere temaer der det må skje en utvikling i retning av en mer bærekraftig praksis. Landbruk og skogbruk er to temaer som berøres. Viktige målsetninger er bl.a. knyttet til forvaltningen av det biologiske mangfoldet, kulturarven og landskapet. For å muliggjøring overvåking og rapportering om trender i utviklingen er det foreslått et sett indikatorer. Dette er en sluttrapport fra et prosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd, med det norske Landbruksdepartementet som prosjektleder. Rapporten er delt i en jordbruksdel og en skogbruksdel. I rapporten er de foreslåtte indikatorene diskutert i lys av de temaene som trekkes frem i strategien, og muligheter for alternative indikatorer vurdert. I jordbruksdelen er et antall mulige tilleggsindikatorer foreslått, og disse er forsøksvis beregnet for noen utvalgte arealer.
Sammendrag
Seleksjonen PK97.48.1 har vist seg å ha flere gode egenskaper som råstoff for industrien, og den kan kanskje komme til å erstatte den gamle sorten "Senga Sengana". Videre utprøvinger vil vise dette, men så langt har resultatene vært lovende.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2003 startet et femårig prosjekt i Norge som omfatter vekstavslutning i potet. Studier av tørråte, forårsaket av Phytophthora infestans, på riset, jorda og på knollene er en viktig del av dette prosjektet. Foreløpige resultater med sorten Folva viste at risdreping 14 dager før høsting reduserte antall sporer i riset og i jorda, og reduserte nivået av knollinfeksjoner sammenlignet med høsting på grønt ris med eller uten sprøyting med fluazinam (Shirlan) 7 dager før høsting. Sprøytingen med fluazinam reduserte imidlertid antall levende sporer i jorda ved høsting sammenlignet med ubehandlet grønt ris. Data fra forsøkene i prosjektet vil bli benyttet til å lage retningslinjer for vekstavslutning i potet blant annet ut fra tørråtesitasjonen i åkeren.
Sammendrag
Flere dyrkingssystem, med et spekter fra konvensjonell åpenåkerdrift uten eng eller husdyr, til økologisk husdyrhold med lite åpenåker, er blitt sammenlignet på Apelsvoll. Etter 14 år har vi undersøkt en rekke indikatorer på jordstrukturen, og har funnet tegn til tydelige forverringer av jordstrukturen ved årlig høstpløying uten eng. Flere av indikatorene viser positiv virkning av å ha økende andel eng i omløpet. Jordarbeiding uten pløying har også gitt høy strukturstabilitet og det bevarer moldinnholdet i jorda.
Sammendrag
I rapporten presenteres resultatene for bearbeiding av data fra til sammen 561 overvåkingsflater fordelt på 11 granskogsområder i Norge. Alle flatene ble analysert 3 ganger med 5 års omløpstid i perioden 1988-2002 ved standardisert, sammenlignbar metodikk, her kalt ”Det norske konseptet for vegetasjonsøkologisk intensivovervåking”. Endringer fra første til annet omløp (1988–1997) er tidligere rapportert, sammen med resultater for bjørkeskogsflatene i TOV. De endringene som ble observert i første femårsperiode fortsetter til dels i den neste femårsperioden 1993–2002 og i tiårsperioden: Mens tilbakegangen for mange karplantearter i de sørligste/sørøstligste områdene (tolket som effekter av luftforurensing) fortsetter, stopper den generelle økningen i moseartenes mengde og artsantall (tolket som effekter av klimaforhold) opp. Karplantetilbakegangen i sør/sørøst utgjør et konsistent mønster for tiårsperioden sett under ett. For moser trer flere nyanser i endringsmønsteret fram gjennom den andre femårsperioden: Mengdeøkningen for store moser fortsetter. En tendens til at mindre moser reduseres i mengde i mange områder opptrer som et nytt endringsmønster. Mengdeøkningen for store moser forklares av generelt gode voksestedsforhold (hovedsakelig klimatiske forhold) for moser også i andre halvdel av 1990-årene og fram til 2002. De mindre mosenes tilbakegang forklares ved at disse kommer i en ”flaskehalssituasjon” med økende overvoksingsfare som resultat av de store mosenes mengdeøkning. Videre overvåking er nødvendig for å fastslå om denne nye tendensen vil forsterke seg ytterligere og føre til varig tap av moseartsmangfold og/eller ytterligere reduksjon av karplanteartsmangfoldet.