Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

I eit forsøk med ulik såtid med timotei og fleirårig raigras, hadde timotei større rotdanningskapasitet samanlikna med fleirårig raigras om vinteren og våren. Evna til rotdanning var påverka av såtid, og sein såing (juli) gav betre rotgjenvekst neste vår samanlikna med tidleg sådde (mai) planter når plantene vart utsette for moderat frosteksponering. Karbohydratmengda auka gjennom vinteren.

Sammendrag

Vinterherdige sorter av timotei og flerårig raigras avherdes like hurtig som mindre vinterherdige sorter når de utsettes for milde perioder om vinteren. Men fordi de har høyere frostherdighet i utgangspunktet, kreves det høyere temperatursum for at de skal avherdes helt.

Sammendrag

Gjødselvirkningen av fiskeslam og fiskeensilasje fra landbasert fiskeoppdrett er sammenlignet med de to mest brukte konvensjonelle gjødseltypene. Resultatene viser at ved dyrking av timotei, og målt i tørrstoffproduksjon og plantenes nitrogen opptak, er gjødselvirkningen av fiskeslam og fiskeensilasje like bra eller bedre, enn ved bruk av husdyrgjødsel eller mineralgjødsel.

Sammendrag

Bringebær (Rubus idaeus) og molte (R. chamaemorus) er nære slektninger i Rubus familien. Rød bringebær er et økonomisk viktig bærslag, og det finnes mange ulike sorter. Av molte finnes det derimot bare fire kommersielt tilgjengelige sorter. Disse sortene er kloner selektert fra frøpopulasjoner. Det er en økende interesse for bær i dagens marked. Bær inneholder store mengder antioksidanter og anbefales som en del av den daglige dietten. Sorter av bær foredlet med hensyn på økt kvalitet er derfor av stor interesse.

Sammendrag

Det har vært gjennomført en del forebyggende tiltak mot tap av tamrein til rovdyr både i Norge og i Sverige. Det savnes en grundig gjennomgang av de ulike tiltakenes virkning på tap, kost-/nytteeffekt og konsekvenser for andre forhold innen reindrifta. Reindrifta er i større grad enn andre næringer påvirket av årstidsvariasjoner i bl.a. klima og rovviltforekomster. Driftsforhold og driftssystem varierer mye mellom de ulike reinbeitedistriktene i de ulke fylkene. Derfor kan også forebyggende tiltak ha ulik virkning i forskjellige distrikt. Gjennom et forskningsprosjekt ønsker Bioforsk Nord Tjøtta å utarbeide en oversikt over tiltakene som har vært prøvd, og virkningen av disse. Resultatene skal danne et grunnlag for å gi råd om aktuelle forebyggende tiltak i reindriftsnæringa ut fra tapssituasjon og driftsopplegg.

Sammendrag

Kvitkløver egnar seg godt i slåtteng også i Noreg. Raudkløver i surfôret gav høgare innhald av fleirumetta feitt og mykje høgare innhald av planteøstrogen i mjølka enn kvitkløver.

Sammendrag

Forsøksfelt med hvitkløver og rødkløver i blanding med grasarter ved ulike høsteregimer er gjennom-ført på Nordmøre, Nordland og Troms. Resultater etter to engår viser at rødkløver i eng har gitt større årsavling og tendens til litt bedre fôrkvalitet enn hvitkløverbasert eng. Hvitkløver og vil sann-synligvis gjøre mer av seg i 3. og 4. engår. Høsting av første slått ved begynnende skyting av timotei har redusert årsavlingen, men ga tendens til en liten men ikke signifikant kvalitetsøkning.

Sammendrag

Det er aktuelt å dyrke korn til kraftfôr for økologiske melkeprodusenter i Nord-Norge. For å få høyt nok proteininnhold i totalrasjonen må kornet vanligvis suppleres med proteinrikt kraftfôr for eksempel fiskemel eller erter.