Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Kløvereng i vekstskiftet øker meitemarkaktiviteten. Etter 10 år var det høyere antall og biomasse av meitemark i et økologisk kornsystem enn i to konvensjonelle. Det var ingen forskjell i meitemarkbiomasse mellom konvensjonelt og økologisk engsystem, men det var flere meitemark i det konvensjonelle. Flest grå meitemark ble funnet, deretter rosa og stor meitemark.
Forfattere
Anne Falk Øgaard Sissel HansenSammendrag
Det ser ut til at på mineraljord er kalium (K) sjelden en vekstbegrensende faktor i økologisk eng. Nivået av K-AL og syreløselig K i jorda påvirker i liten grad avlingsnivået. Kaliumkonsentrasjonen i avlingen øker derimot med økende nivå av jordanalysetallene. Tilsvarende gir K-gjødsling økt K-konsentrasjon i avlingen, men ingen signifikant effekt på avling.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
“Landbruksklimaet” de siste tjue åra, i form av over hundre millioner målte timeverdier av ulike klimavariable, er nå samlet og gjort tilgjengelige på ett sted. Landbruksmeteorologisk tjeneste, LMT, i Bioforsk forvalter denne klimadatabasen som oppdateres hver time med nye data fra et nettverk av 80 værstasjoner lokalisert i de viktigste landbruksområdene i Norge.
Sammendrag
Klimaendringer kan føre til at flerårige ugras vokser lenger utover høsten og derved skaper større problemer i påfølgende vekstsesong. Spesielt kveke vokser langt utover høsten ved økende temperatur. Kveketilveksten økte også ved en økning i CO2-konsentrasjon. Kveke hadde høyest og åkertistel lavest frosttoleranse. Kun i åkerdylle ble frosttoleransen dårligere med et varmere klima før frysing.
Sammendrag
I et omfattende klimaprosjekt i Bioforsk undersøker vi effekten av ulike faktorer på overvintringsskader, samt frost- og istoleranse i gras. Temperatur er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren, mens økning i CO2-innhold og nedbørsmengde betyr mindre. Mildvær midtvinters vil gi raskere avherding, og store fluktuasjoner i været kan gi økning i isskader enkelte steder.
Sammendrag
I 2004 startet et relativt omfattende klimaforskningsprogram i Bioforsk med en total ramme på ca. 20 millioner kroner over 5 år. I løpet av de tre årene som har gått er det blitt gjennomført en lang rekke forsøk for å belyse hva som kan skje ved en framtidig klimaendring blant annet med høsthvete
Forfattere
Daniel RasseSammendrag
Dynamics of soil organic matter is an important factor of soil quality. A long-standing view is that recalcitrant molecules of plant residues contribute more to long-term storage of organic carbon than more soluble plant residues. This view is currently being questioned, and parts of our recent studies will be presented that support the need for reconsideration of the topic.
Sammendrag
Forurensning fra jordbruksarealer er i stor grad styrt av avrenningsmengder og tidspunkter for avrenning. Økt hyppighet av ekstremvær kan komme til å øke tapene av næringsstoffer og pesticider og ha negative effekter på vannkvalitet. Endret avrenningsmønster vil påvirke hydrotekniske anlegg, flomsikring i jordbrukslandskapet og utløse behov for nye tiltak.
Faglig kapittel – Bioenergi som satsingsområde i Bioforsk
Lars Nesheim, Tormod Briseid, Ragnar Eltun
Forfattere
Lars Nesheim Tormod Briseid Ragnar EltunSammendrag
Strategier og tiltak for bioenegiforskning i Bioforsk er diskutert på grunnlag av en handlingsplan som ble utarbeidet i 2006. Visjonen til Bioforsk er at instituttet skal være allment kjent som Norges ledende kunnskapsleverandør for produksjon og uttak av bioenergi fra jordbruket og nær utmark, biogass produksjon fra organisk avfall, energivekster og husdyrgjødsel og bruk av restprodukter fra produksjon og bruk av bioenergi.
Sammendrag
De spesielle kvalitetene som nordlig klima representerer kan gi internasjonale konkurransefortrinn. Det er viktig at man studerer både målbare indre egenskaper i produktene og mindre målbare funksjonelle egenskaper når man skal dokumentere virkninger av nordlig klima og natur.