Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Finn Måge Kari Grønnerød Stein Harald HjeltnesSammendrag
Fruitlets of four plum cultivars were sampled and weighed at the first and fifteenth of the months Juli and August during 13 years. In years with high fruit weight the first of July, the weight was also high later in July and August. No clear correlations were found between weight in the summer and weight at harvest. For all cultivars the weight of fruitlets was high up to August in the years with early flowering. The time of flower opening was closely related to temperatures in April and May. In years with high temperatures in May and June, fruit ripening was early.
Forfattere
Heleen A. de Wit Trond Rafoss Arnold Arnoldussen Arne Oddvar Skjelvåg Mauritz Åssveen Eivind Solbakken Mikal KlavenessSammendrag
Potensiell planteproduksjon er avhengig av jord- og værfaktorer. Jordskifteretten vil bruke disse data som grunnlag for verdsetting av jordbruksarealer. Basert på eksisterende data om planteproduksjon, vær og jordsmonn ble sammenhengen statistisktestet for korn, potet og eng. For korn og potet ble det utviklet modeller som kan bli brukbare i verdsettingssammenheng.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Grønn asparges er en delikatessegrønnsak med sterkt økende popularitet. Importen har økt fra 125 tonn i 1993 til 500 tonn i 2002. Grønn asparges har vært dyrket i Norge siden slutten av 1980-tallet. Den norske produksjonen er foreløpig av beskjedent omfang, men stadig økende. Når en aspargeskultur først er etablert, kan man høste på de samme plantene til feltet er 8-12 år gammelt. Grønn asparges kan gi høye inntekter på lite areal, men det er mye som må stemme for at kulturen skal bli vellykket. Det stilles store krav til ugraskontroll, beliggenhet og lokalklima, tilgang på arbeidskraft i høsteperioden osv. I tillegg er det uløste spørsmål når det gjelder sortsvalg og ulike tiltak for å redusere antall sesonger uten inntekt på aspargesfeltet. For å beholde sin friskhet og sprøhet, bør grønn asparges ha kortest mulig tid i transport og omsetning. Norskprodusert grønn asparges har derfor klare fordeler sammenlignet med importvaren, som ofte kommer fra Spania eller Peru.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Grønn asparges er en delikatessegrønnsak med sterkt økende popularitet. Importen har økt fra 125 tonn i 1993 til 730 tonn i 2003. Grønn asparges blir stadig mer etterspurt av forbrukerne, til tross for høy pris, og omsetningen ønsker en mangedobling av den norske produksjonen. Grønn asparges har vært dyrket i Norge siden slutten av 1980-tallet. Den norske produksjonen er foreløpig av beskjedent omfang, men stadig økende.
Redaktører
Arne StensvandSammendrag
Livssyklus gjennom året ble undersøkt for potetsikade. Sprøyting med pyretroid ga 5-20% avlingsøkning. Det arbeides med å utvikle en bekjempingsterskel for potetsikade.
Forfattere
Mads SvennerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Prosjektet er utarbeidet i samarbeid mellom representanter fra næringen og forskningen. Det tar opp problemstillinger som er høgt prioritert både i næring og politikk. Resultatene kan gi grunnlag for økt konkurransefordel for norsk produksjon av gulrot og kålrot. Målsettingene er: Bedre kjennskap til forbrukernes ønsker om kvalitet hos gulrot og kålrot, -smak og næringsinnhold ved ulike utviklingsstadier av røttene, - og smak og ernæringsinnhold i aktuelle gulrot- og kålrotsorter. Bedre kjennskap til virkninger av jordart, N- og K-tilgang på smak og næringsinnhold, - og virkninger av skadedyrangrep og bekjempelsesmetoder. Det skal utarbeides en dyrkingsveiledning for å oppnå høg og mer stabil kvalitet av gulrot og kålrot.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Flere stoffer medvirker til smaken i gulrot. Aromastoff (terpener) og sukker produseres i veksttiden og er med på å danne den karakteristiske gulrotsmaken. Sekundære stoffer som 6-methoxymellein og etanol gir bitter og emmen smak og dannes hovedsakelig under stressbetingelser i løpet av lagring og distribusjon. Gulrotsmaken er i sterk grad genetisk betinget både med tanke på danningen smaken i vekstperioden og når det gjelder evne til å motstå smaksendring som følge av ulike stressbetingelser under distribusjon. Gunstig sortsvalg med fokus på smak kan danne et godt grunnlag for dyrkerens resultat. Forsiktighet med nitrogen og kaliumtilførsel er også viktig for optimal smak i gulrøttene. En skånsom håndtering og kjølig lagring i perforerte plastposer i fravær av etylen vil være optimalt under distribusjon av gulrøttene. Samlagring med frukt må unngåes, også i forbrukernes kjøleskap, hvis man vil hindre utvikling av bittersmak.
Forfattere
K.R. RobertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag