Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Forurensning fra jordbruksarealer er i stor grad styrt av avrenningsmengder og tidspunkter for avrenning. Økt hyppighet av ekstremvær kan komme til å øke tapene av næringsstoffer og pesticider og ha negative effekter på vannkvalitet. Endret avrenningsmønster vil påvirke hydrotekniske anlegg, flomsikring i jordbrukslandskapet og utløse behov for nye tiltak.
Faglig kapittel – Bioenergi som satsingsområde i Bioforsk
Lars Nesheim, Tormod Briseid, Ragnar Eltun
Forfattere
Lars Nesheim Tormod Briseid Ragnar EltunSammendrag
Strategier og tiltak for bioenegiforskning i Bioforsk er diskutert på grunnlag av en handlingsplan som ble utarbeidet i 2006. Visjonen til Bioforsk er at instituttet skal være allment kjent som Norges ledende kunnskapsleverandør for produksjon og uttak av bioenergi fra jordbruket og nær utmark, biogass produksjon fra organisk avfall, energivekster og husdyrgjødsel og bruk av restprodukter fra produksjon og bruk av bioenergi.
Sammendrag
De spesielle kvalitetene som nordlig klima representerer kan gi internasjonale konkurransefortrinn. Det er viktig at man studerer både målbare indre egenskaper i produktene og mindre målbare funksjonelle egenskaper når man skal dokumentere virkninger av nordlig klima og natur.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Gjennom korttidslagringsforsøk har ein fått røynsler med nye plommesortar si brukstid i høve til standardsorten Victoria. Av dei prøva sortane hadde Reeves lengst brukstid, Avalon og Jubileum har om lag like lang brukstid som Victoria, medan Souffriau og Excalibur har kortast brukstid.
Forfattere
Mekjell Meland Magne Eivind MoeSammendrag
Viktige eigenskapar til ei grunnstamme er å regulera veksten og gje store og jamnte avlingar av kvalitetsfrukt. Gjennom eit stort foredlingsarbeid i fleire land i Europa dei siste 10-åra, har det lukkast å foredla fram ei rad grunnstammer med moderat vekst, tidleg bering og god bereevne. Denne rapporten omtalar resultat av utprøving av 27 ulike grunnstammer med redusert vekst til søtkirsebærsorten Lapins gjennomført ved Bioforsk Ullensvang i åra frå 1999-2006. Dette er del av eit europisk samarbeidsprosjekt der 11 land er med.
Sammendrag
Denne artikkelen har fokus på bruk av høge plasttunnnelar som eit planteverntiltak ved økologisk dyrking av frukt og bær. Ved god klimastyring i plasttunnelar vil problemet med fleire viktige soppsjukdomar kunna reduserast sterkt. Det kan verta større problem med skadedyr, men klimaet i plasttunnelar er gjerne meir optimalt for nyttedyr enn på friland.
Faglig kapittel – Økologisk frukt- og bærdyrking som satsingsområde
Gunnhild Jaastad, Arne Stensvand
Sammendrag
Økologisk landbruk er eit satsingsområde for norske styresmakter, offentleg forvalting og for fleire næringsaktørar. Etterspurnaden etter og omsetting av økologiske varer har auka sterkt dei siste åra. Tilhøva ligg til rette for auka produksjon av økologisk frukt og bær, likevel er produksjonen liten.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er eit stort forbetringspotensial i norsk plommeproduksjon og omsetning dersom ein kan hausta og marknadsføra meir einsarta plommeparti. Dette krev at dyrkarane har ei felles forståing av rett haustetid, og at ein med maskinell sortering kan sikra einsarta parti av plommer med klårt definerte kvalitetseigenskapar.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Nyperoser har vært utnyttet i naturalhusholdningen i generasjoner. Siden de må stå åpent for å utvikle gode nyper, finnes de gjerne på beiter der husdyrene har latt de tornefulle vekstene stå urørt, på skredjord, åkerkanter og lignende. Nyper kan danne tette kratt og flere arter er vanlige i Norge. En av de mest utbredte er kjøttnype (Rosa dumalis), som modner i september. Dette er kanskje den mest aktuelle arten for domestisering av nyper og maskinell høsting. Nyper smaker godt og er verdifulle som kilde til vitamin C, andre antioksidanter og diverse biologiske innholdsstoffer. I Norge har nypene ikke tatt veien fra beite til dyrket mark på samme måte som for eksempel i Danmark og Sverige, men det er vel bare fantasien og viljen i veien for at ikke også vi nordmenn skal ta denne ressursen i bruk som kulturplante.
Sammendrag
Mobiliseringsprosjekter og felles løft for kulturlandskapet kan ha positiv effekt både på kunnskapen, interessen og utviklingen av nye lokale produkter og tjenester.