Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2007

Authors

Åsmund Asdal

Abstract

Mange av de gamle sortene er forsvunnet for godt, men en del av dem er bevart som Nordisk genbank eller som levende planter i sortssamlinger i offentlig eller privat regi. De gamle sortene er vår felles plantearv og de har egenskaper som kan komme til nytte. Foredling av nye sorter for framtidas landbruk er avhengig av at gener for ønskede egenskaper finnes Vår mat, vår medisin og mange andre produkter vi vil bruke i framtidabasere seg genressurser som ikke brukes i dag. Derfor ønsker alle land å bevare denne plantearven, og mange har i ulike internasjonale konvensjoner og avtaler forpliktet seggjøre nettopp det. I Norge er Norsk genressurssenter opprettet for å bidra til dette.

Authors

Eivind Solbakken

Abstract

Klassifikasjonen av jordbruksarealet i Vestfold er basert på et internasjonalt referansesystem for jordsmonn, «World Reference Base for Soil Resources» (WRB). WRB er inndelt i 32 referansegrupper. 15 av disse er registrert i Norge.Systemet er verdensomspennende, slik at alle verdens jordsmonntyper kan korreleres til en av gruppene. I Vestfold ser en tydelig sammenheng mellom utbredelse av ulike jordsmonngrupper, geologisk opphavsmateriale og topografi. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i fire jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn.

Authors

Bjørn Økland Frank Götmark Björn Nordén

Abstract

Svampmyggor är små, ofarliga myggor som förekommer i de flesta i skogar, särskilt om det finns gott om död ved, håligheter och svampar. Vi vet nu att det finns mer än 700 arter i landet. Tidigare studier i Norge har visat att dessa insekter är känsliga för uttorkning och kalavverkning. Våra studier av svampmyggor visar också att de gynnas av landskap med relativt hög nederbörd och förekomster av nyckelbiotoper av blandskog (se Nyhetsbrev 3). I vårt försiktiga gallringsförsök finner vi att deras artrikedom påverkas i relativt liten utsträckning, vilket kan bero på att många träd fortfarande finns kvar efter gallringen.

To document

Authors

Jørn Kristian Lileng

Abstract

Det er ikke registrert sammendrag

To document

Authors

Kjell Vadla

Abstract

Det er ikke registrert sammendrag

Authors

Halvor Solheim

Abstract

Almesjuke, som kan forårsakes av to forskjellige sopparter, har vært kjent i Norge fra 1963. Fra 1981, da den aggressive arten O. novo-ulmi kom til Norge, har sjukdommen utviklet seg raskt. Den er nå etablert rundt Oslofjorden fra Fredrikstad til Skien.Almesjuke er en visnesjukdom som angriper alm i alle aldre. De første tegn på almesjuke viser seg i juni-juli. Da begynner bladene å visne i den delen av krona hvor infeksjonen først skjedde. Almesjukesoppene brer seg i karene ytterst i veden. Treet forsøker å stanse soppens utbredelse blant annet ved produksjon av fenoler. Dette gir en karakteristisk mørkfarging i vårveden.

To document

Authors

Kåre Olav Venn

Abstract

Det ventede tørrere sommerklimaet i Sørøst-Norge kan øke frekvensen av rotråte og honningsopp; dels ved økning i tørkeskader på røtter, dels ved kroneutglisning og dermed lavere forsvarsevne. Økt omfang av vinterskader kan øke omfanget av knopp- og greintørkeangrep på furu. Lengre og varmere vekstsesong vil gi mange sopper, blant andre almesykesoppen, bedre mulighet til å skade skog.

To document

Authors

Jan-Ole Skage Åge Østgård Bernt-Håvard Øyen

Abstract

Fraseredelgran er en interessant ny art for produksjon av juletrær i Norge. Treslaget er meget slankt og trærne får en frisk mørkegrønn farge. I små leiligheter og stuer får det lett plass. Treslaget holder godt på nålene og drysser svært lite. Treet oppfattes som eksklusivt og dyrkeren kan derfor oppnå høy pris. Fraseredelgran vokser meget hurtig og er i liten grad utsatt for vår- og sommerfrost. Dette er et godt utgangspunkt for effektiv produksjon og en kan få salgbare trær allerede 5-6 år etter planting.

Authors

Nina Hovden Sæther

Abstract

Innavl er det samme som nær slektskapsavl, dvs at mange (de fleste) av dyra i populasjonen er i nær slekt med hverandre. Dette kan høres utrolig ut når det i amerikansk og verdens storfepopulasjoner er millioner av kyr. Den nære slektskapsavlen - eller innavlen - er et resultat av at få okser brukes som fedre i amerikansk storfeavl - og med få okser som fedre i populasjonen blir det født svært mange (hundretusener) av halvsøsken over hele verden. Når det i tillegg er disse halvsøsknene som brukes i rekrutteringen av nye avlsokser, så vil de nye avlsoksene være halvbrødre til mange av kyrne de skal pares/insemineres med...

Authors

Jan-Ole Skage

Abstract

Sørvestlandet har meget gode forhold for dyrking av juletrær, spesielt gjelder dette for edelgraner. I Agder, Ryfylke, Sunnhordland og innover langs Hardangerfjorden er klimaet godt egnet for produksjon av juletrær. Det er her gode arealer som er velegnet for planting. Disse arealene utgjør et stort potensial for juletreproduksjon på Sørvestlandet. For øyeblikket opplever danske juletredyrkere at etterspørselen er større enn tilbudet. De klarer ikke å dyrke tilstrekkelig antall juletrær til de europeiske markedet, og det er her vi nå kan ha en god mulighet til å komme sterkere inn på eksportmarkedet. Foredraget vil omtale flere treslag som med godt hell kan dyrkes på Sørvestlandet. Treslagenes verdi som juletrær, både positive og negative sider og de beste provenienser angående juletreutbytte fra lokale forsøk vil bli presentert.