Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Otto Sjelmo Svein Olav Holien Knut SkarsemSammendrag
Siktemålet med dette notatet har vært å vise jordbrukets bidrag til verdiskaping og sysselsetting på kommunenivå i Sør-Trøndelag fylke. I den sammenhengen har det også vært viktig å vise sårbarheten for endringer i produktpriser og offentlige overføringer, og på generelt grunnlag antyde hvilke ringvirkninger jordbruket har med hensyn til verdiskaping og sysselsetting. Det har også vært et mål å gi en enkel oversikt på fylkesnivå over omfanget av andre inntekter brukerne har ved siden av jordbruksinntektene. Hovedgruppene her er tilleggsnæringer til jord- og skogbruk, annen næringsvirksomhet drevet av brukerfamilien, og lønnsinntekter fra arbeid utenom bruket. Bakgrunnen for prosjektarbeidet er at fylkesmennene fra 2005 er tillagt ansvaret for å koordinere utformingen av regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling. Det har aktualisert behovet for å få gjort beregninger av den typen som presenteres i dette notatet. Vår intensjon har vært at resultatene skal være av betydning som beslutningsstøtte. Omsetningen fra jordbruket i Sør-Trøndelag i 2003 er beregnet til ca. 2,1 mrd. kroner (her beregnet som produksjonsinntekt), og verdiskapingen til 816 mill. kroner. Når verdiskaping omtales i notatet er det nettoprodukt inkludert tilskudd som brukes som mål. Beregningene er utført på grunnlag av data fra tilskuddstatistikken til Statens landbruksforvaltning og driftsgranskingene Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) utfører. I følge beregningene er sysselsettingen i jordbruket totalt på 4 783 årsverk á 1 845 timer, og består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Det er i notatet gitt eksempler på hvordan strukturen i de større driftsformene kan påvirke sysselsettingen i jordbruket. […]
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Med den store hjortestamma på Vestlandet vert det skadepress på innmark og skog. Forsøk Planteforsk Fureneset Fagsenter har gjort viser at beiting av hjort på eng gir størst avlingsreduksjon på første slått i 1. engår, der det er målt eit avlingstap på mellom 189 og 266 kg tørrstoff/ daa. Resultata syner også at avlingstapet vert mindre med aukande engalder, og at det er svært store skilnader på kor hardt råka dei einskilde grunneigarane er sjølv innafor eit storvald.
Forfattere
Sjur Harby Egil AasSammendrag
Vestfoldprosjektet ble etablert i 2001 og formelt avsluttet sommeren 2004. Mer enn 15 000 kulturminneregistreringer ble utført av 300 frivillige registratorer i ni kommuner. Til nå har fem kommuner digitalisert materialet og fire av dem har i tillegg gjort dem tilgjengelig via internett. Rapporten evaluerer registreringsopplegget, vurderer presentasjonen på kommunens hjemmesider og kommer med forsalg til endringer ved en eventuell videreføring.
Sammendrag
Ved bruk av metoden som gjev avling annakvart år, blir bringebærfelta delt i to klart skilde fasar; nemleg den vegetative fasen der skota veks opp, dannar blomsterknoppar og overvintrar. Det følgjande året er kjem den generative fasen då avlinga blir hausta. I England blir bringebæra dyrka i plasttunnel. Ved annakvart års bering treng ein berre å dekke det feltet som gjev avling. Dersom feltet som blir hausta annakvart år, gjev meir enn halve avlinga i forhold til tradisjonell dyrking, vil dei spare pengar på plastdekking. I dette eksempelet fekk dei dobbel avling i feltet der dei la opp til annakvartårsbering. Dei skriv då at kostnadane til plasttunnelar kan halverast.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Vindruedyrkermiljøet i Noge er lite, men stadig økende. Nye og bedre sorter tilpasset kjølig klima er nå kommet på markedet. I dag finnes noen få sorter som vi med sikkerhet vet kan lykkes i vårt kjølige klima.
Forfattere
Arve Arstein Marit Henjum HalsnesSammendrag
Prosjektet "Vinterskade i eng på Vestlandet" der ein har sett på i kva grad ein kan påverke overvintringa til enga ved å nytte ulike hausteregime og frøblandingar, er no avslutta. Frøblandingar med basis i timoteisorten Grindstad har vist seg å vere svært veleigna og minst like god som frøblandingar med nordnorske/vintersterke sortar. Intensivt driftsopplegg med 2 slåttar og beite i september har gitt svekking i overvintringsevna utover i engperioden.
Sammendrag
Varslene i VIPS for bladflekksjukdommer i høsthvete var i de fleste tilfelle i godt samsvar med registrert lønnsomhet for bekjempelse i forsøkene. Varslene kom litt for seint i 2008 i for tidlig sådd vårhvete. For vårhvete sådd i mai var varslene i samsvar med forsøksresultatene.Bioforsk-konferansen 2009
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste åtte år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder på inngjerdet beite; 2. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson; 3. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og 4. Vokterhunder alene med sau i utmarka. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, kan kun bruksmåte 1 og 2 anbefales under norske forhold. Bruksmåte 1 anbefales i områder med svært høge rovdyrtap - der alternativene er enten å legge om eller å legge ned. Bruksmåte 2 kan benyttes i utmarksbeiter hvor rovdyrskadene ennå ikke overstiger 10-15 %. Bruk av vokterhund er ikke noe enkelt tiltak. Mye kan gå galt underveis, både mht. atferd, sosialisering, sjukdom med mer. Pyreneerhunden anbefales som en god nybegynner-rase, bl.a. fordi denne rasen har vist minst aggressivitet overfor mennesker, hunder og bufe. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv. Men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere næringa ytterligere til å benytte vokterhund, bør vokterhunder brukt etter ovenfor nevnte anbefalinger få offentlig støtte.
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 1/5 2004 - 1/5 2005 var sett under ett relativt varm (3,5 °C mot normalt 1,6 °C) og det kom litt mindre nedbør (561 mm) enn normalen (575 mm). Nesten 90 % av jordbruksarealet var i 2004 nyttet til eng og beite (inkludert gjenlegg). Dette er på linje med gjennomsnittet for tidligere år. Jordarbeiding ble utført på ca 15 % av arealet, mest på våren. Andel jordarbeidet areal er litt lavere enn årlig gjennomsnitt fra oppstart av målingene. Gjødslingen av nitrogen, fosfor og kalium (11,9, 1,8 og 8,2 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er nært gjennomsnittet for tidligere år (12,0, 1,8 og 8,2 kg per dekar). Generelt er det moderat/svak gjødsling i nedbørfeltet. Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig del. Siden oppstart av målingene er gjødseldyrenheter i feltet gått ned over 30 % (særlig reduksjon i antall sauer). Vannføringen siste rapporteringsår på 204 mm var mindre enn gjennomsnittet på 286 mm i perioden 1993 til 2004. Dette skyldes vesentlig tidspunkt for snøsmelting relativt til 1.mai. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,0 kg siste rapporteringsår, og dette er mindre enn gjennomsnittet på 2.4 kg per dekar for perioden 1993 til 2004. Avviket kan knyttes til tidspunkt for snøsmelting. Nitrogentap knyttet til snøsmelting har gjerne vært 70-80 % av totale årlige tap. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 21 g siste år, mot gjennomsnittet på 37 g for perioden 1993 til 2004. Snøsmelting på jord med lite tele, med liten overflateavrenning, er sannsynlig forklaring på lave fosfortap dette året. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var målt så lavt som 3,8 kg siste år, mot gjennomsnittet på 7,5 kg for perioden 1993 til 2004.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag