Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De digitale fuktighetsmålerne Wile 55, Wile 65, Supertech GM2500 og Farmpoint ble i 2003 testet i engsvingel og timotei med hensyn til fuktighetsbestemmelse i høstemodent frø og i urensa leveringsklar vare etter tørking. Resultatene viste at ingen av de fire fuktighetsmålerne var spesielt godt egnet til å bestemme riktig høstetidspunkt for modent frø (vanninnhold 20-30%). Ved lavere vanninnhold (urensa tørka vare, 10-15% vann) var imidlertid måleresultatene generelt mer pålitelige.
Forfattere
B. RosselandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Rohloff Rolf Nestby Johannes A. Folkestad Tor-Henning IversenSammendrag
Dyrking av dryppvatnet jordbær (Fragaria ananassa Duch.) under regntak ble undersøkt i tre forsøksfelt i Midt-Norge, ved Steinkjer (1999), Lensvik, Agdenes (2000) og ved Plantebiosenteret, Trondheim (2001-2002). Hovedmålet var å undersøke hvilket potensial regntak har for å unngå en massiv infeksjon av gråskimmel (Botrytis cinerea) på jordbærfruklten, som ofte skjer som en effekt av mye regn under sesongen midtsommers. Som en del av det treårige prosjektet ble det i det første året undersøkt parametre på smakskvalitet som løselig tørrstoff, pH og titrerbar syre. I tillegg ble innholdet av flyktige aromastoffer undersøkt med "headspace solide-phase microextractin" (HS-SPME) og gasskromatografi koblet med massespektrometri (GC-MS). Lysintensiteten (PAR) ble dramatisk redusert under regntaket ved overskyet og solfylt vær henholdsvis med 21% og 50% i Lensvik og 26% og 47% ved Plantebiosenteret. Imidlertid var parametrene for temperatur og luftfuktighet uendret. Innholdet av løselig tørrstoff og titrerbar syre for jordbær dyrket under regntak var litt redusert men forskjellene var ikke signifikante. HS-SPME studiet viste at biosyntesen av flyktige aromastoffer i jordbær som hørte til den kjemiske gruppen estere, ble litt redusert under regntak. Optimale klimatiske forhold i sommeren 2002 førte til danning av jordbær rik på karakteristiske flyktige stoffer (Plantebiosenteret). Detaljerte aromaprofiler fra hele sesongen, bekreftet variasjonen av noen stoffer med inflytelse på aroma, med avtagende nivåer av aldehyder (hexanal, (E)-2-hexanal) og økende konsentrasjoner med estere (metyl acetat, etyl butanoat, hexyl butanoat, etyl hexanoat) og mesifurane, et av de karakteristiske aromastoffene i jordbær. I kontrast til dette ble de summerte nivåene av esterifiserte aromakomponenter nesten ikke endret under regntak. Konklusjonen er at jordbærsmak og aromasammensetting og derved den omsettbare fruktkvalitet, ble bare ubetydelig påvirket av dyrking under regntak som en effekt av endrede dyrkingsforhold.
Forfattere
Rolf Nestby Filip Lieten David Pivot Christine Raynal Lacroix Massimo Tagliavini Bert EvenhuisSammendrag
Artikkelen diskuterer effekten av makro- og mikronæringsstoff på fruktkvalitet til jordbær dyrket på felt og i jordløs kultur.
Forfattere
Jørn Kristian Lileng Erlend Ystrøm HaartveitSammendrag
Skogsveibygging er blant de største investeringene som gjøres i skogbruket og staten gir betydelige tilskudd til denne aktiviteten. Skogsveier representerer også forholdsvis store inngrep i naturen, og det blir ofte konflikter mellom miljøverninteresser og det utøvende skogbruket. På grunn av dette vil det i fremtiden være viktig at de offentlige rammebetingelsene legger opp til en skogsveibygging som tilfredsstiller både de økonomiske og miljømessige interessene i skogen. Mye av teoriutviklingen innenfor beregninger av lønnsomhet og optimal tetthet av skogsveier ble gjort i 1950-årene. I de senere årene er det også publisert arbeider innenfor disse problemstillingene som bruker matematiske modeller og geografiske informasjonssystemer (GIS). Felles for både de tidligere arbeidene og de senere publikasjonene er at ingen av dem ser på hele kjeden fra stubbe til industri ved beregning av de optimale veiløsningene. Tradisjonelt har det vært mest vanlig å beregne lønnsomhet for skogeieren ved bygging av skogsveianlegg slik at biltransporten ikke involveres. Sterkere kundefokus og en utvikling mot færre og større aktører i markedet har ført til at den gjensidige avhengighet mellom aktørene har økt. På grunn av denne utviklingen har vi i dette arbeidet valgt å belyse problemstillingen rundt optimale veiløsninger etter totalkostnadsprisnippet, noe som innebærer at hele tømmerkjeden fra terrengtransport til biltransport inkluderes i analysene. [...]
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Gamle sorter av grønnsaker er lagret som frø i Nordisk Genbank (NGB) og som levende planter i feltgenbanker eller klonarkiv. Aktiv bruk av et bredt genetisk mangfold er positivt for bevaring samtidig som gamle sorter kan ha både egenskaper og kulturhistorie som gjør det attraktivt å dyrke dem. Artikkelen omtaler hvilke arter og sorter som er lagret og det redegjøres for egenskaper og historie for noen utvalgte plantesorter. Det er fortsatt trolig at det finnes gamle sorter av f.ek.s erter og bønner som ikke er tatt vare på i NGB, og slike etterlyses.
Forfattere
Arild Andersen Helge Sjursen Trond RafossSammendrag
Biologisk mangfold av minerfluer ble i 1998-2000 undersøkt i bygg- og grasfelt i sørøst-Norge. Totalt 5822 individer tilhørende minst 66 arter ble fanget med håv i løpet av de tre årene. Skadedyrartene havrebladminerflue og Cerodontha denticornis var mest tillrike ute i feltene, mens øvrige arter var mest tallrike i åkerkantene. Artsrikdommen (bare for gras) og artsdiversiteten var høyere i økologiske felt. Artsrikdom og artsdiversitet (bare for gras) ble redusert når en beveget seg fra åkerkanten og utover i feltene.
Forfattere
Arild Andersen Helge Sjursen Trond RafossSammendrag
I 1998-2000 ble det biologiske mangfoldet av minerfluer undersøkt i konvensjonelt og økologisk dyrket korn og gras i Sørøst-Norge. Fluene ble fanget med håv i 1x10m store ruter i åkerkanten, 0,5, 5, 15 og 30 m ute i åkeren. Totalt 5822 individer av minst 66 arter ble fanget. Deler av biodiversiteten var høyere i de økologiske feltene. I både konvensjonelle og økologiske felt ble biodiversiteten redusert når en gikk fra åkerkanten og utover i åkeren. In 1998-2000 the species richness and species diversity of Agromyzidae were investigated in conventionally and biologically managed cereal and grass fields in Southeastern Norway.Flies were caught with sweep-net in 1x10 m plots in the boundary, 0.5, 5, 15 and 30 m into the fields. A total of 5822 specimens of at least 66 species were caught. Parts of the biodiversity was shown to be higher in biological fields. In bothconventional and biological fields the biodiversity was reduced when moving from the boundary and into the field.
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag