Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

For perioden 2001-2005 syner tal frå jordbruksstatistikken at heile 4,0 % av jordbruksarealet i Hordaland fylke har gått ut av drift, mens tilsvarande tal for Sogn og Fjordane er 2,8 %, Møre og Romsdal 2,1 % og for Agderfylka i overkant av 3 %. Statistikken synatr at det er kystkommunane og fleire av kommunane i bynære strok der tilgang på anna arbeid er god som er hardast råka. Utviklinga kjem som eit resultat av at når bruk vert lagt ned i desse områda står ikkje andre gardbrukarar lengre klar til å ta over drifta av arealet. I tillegg betyr dette at jordvernet er svekka, spesielt i by- og tettstadkommunar.Kystkommunane i Hordaland har såleis i perioden 2000-04 hatt ein nedgang på 10,4 %, der kommunar som Austevoll og Sund toppar statistikken med ein reduksjon på 34,8 og 36,3 %. Også i Sogn og Fjordane har kystkommunane hatt ein større samla nedgang (7,5 %), og kommunane Flora (-12,1), Hyllestad (-13,5), Bremanger (-14,5) og Vågsøy (-16,5) er her hardast råka. I Møre og Romsdal har utviklinga vore den same, der er jordbruksareal i drift langs kysten redusert med 4,9 %. Samtidig ser ein òg ein klår tendens til ei polarisering mellom tradisjonelt sterke jordbruksstrok og utkantstrok. Dette er spesielt tydeleg i Rogaland, som skil seg markert frå dei andre vestlandsfylka med ein netto auke i jordbruksareal (0,9%) og ein betydelig mindre reduksjon i husdyr. Jærkommunane Gjesdal og Time har t.d. hatt ein arealauke på høvesvis 5,7 og 5,4 %. Dette er kommunar med driftseiningar som tradisjonelt har vore større, desse har nytta omlegging av tilskottsystema med utflating av tilskottsatsar på tal dyr og areal til ytterlegare å styrke sitt produksjonsgrunnlag. Men, også i Rogaland finn vi kommunar der det har vore urovekkjande nedgang i jordbruksareal som til dømes i Sauda (-7,2 %) og Haugesund (-5,6 %).

Sammendrag

Aksjon pærebrann har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Planteforsk Plantevernet (fra 1.1.2006 Bioforsk Plantehelse) og Mattilsynet. Formålet med prosjektet har vært å overvåke og bekjempe pærebrann. I 2005 ble områder hvor det tidligere var påvist smitte, og områder forøvrig i Rogaland og Hordaland grundig gjennomgått. Spredning av sykdommen til Gulen i Sogn og Fjordane gjorde det nødvendig å intensivere kontrollen i dette fylket, og i tillegg er Møre og Romsdal spesielt grundig undersøkt. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene er det som i foregående år gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke andre områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble brukt omlag 6,2 millioner kroner til arbeidet. I 2005 var det på nytt en betydelig spredning av pærebrann. Dette ser i stor grad ut til å skyldes flytting av bikuber fra områder med smitte til områder hvor vi tidligere ikke har påvist sykdommen. Nye utbrudd ble funnet i Rogaland, på Austevoll, på Sotra og i Bergen i Hordaland, og i Gulen i Sogn og Fjordane. Resultatet av det omfattende overvåkingsprogram for store deler av Sør-Norge tilsier at man kan regne med at sykdommen ikke finnes i andre fylker. I de fylkene pærebrann er påvist har det hittil ikke skjedd i frukthager eller i planteskoler, men i smittefarlig avstand til noen planteskoler på Nord-Jæren. Totalt ble vertplanteforekomster i 119 kommuner i Sør-Norge kontrollert for pærebrannangrep. Alle nye sykdomsutbrudd ble sanert i løpet av 2005, og i tidligere smittede områder har det vært en grundig gjennomgang og opprenskning av smitte.