Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Overview over the Bemisia tabaci situation in Norway.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Gjennom korttidslagringsforsøk har ein fått røynsler med nye plommesortar si brukstid i høve til standardsorten Victoria. Av dei prøva sortane hadde Reeves lengst brukstid. Avalon og Jubileum har om lag like lang brukstid som Victoria, medan Souffriau og Excalibur har kortast brukstid.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er eit stort forbetringspotensial i norsk plommeproduksjon og omsetning dersom ein kan hausta og marknadsføra meir einsarta plommeparti. Dette krev at dyrkarane har ei felles forståing av rett haustetid, og at ein med maskinell sortering kan sikra einsarta parti av plommer med klårt definerte kvalitetseigenskapar.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild Andersen Rolf Skuterud Gunvald Henning JonassenSammendrag
The application of insecticides and / or chemical growth regulators for the control of arthropod-induced silvertops (whitetops) and / or lodging in seed crops of common bent (syn. browntop, US: colonial bentgrass, Agrostis capillaris L. syn. A.tenuis Sibth.) `Leikvin" was investigated in twelve on-farm trials laid out according to five different experimental plans in SE Norway from 1993 through 1997. Seed yields on plots sprayed with insecticides were significantly higher than on unsprayed control plots in three out of nine trials, however, these seed yield increases were poorly correlated with silvertop frequencies which varied from 1 to 60% on untreated plots. Differences between various insecticides (two pyretroids and one organophosphorous compound) and single versus split applications were mostly not significant. While seed yields on plots sprayed with ethephone ("Cerone", 0.5 kg a.i. ha-1) were not significantly different from those on unsprayed control plots, chlormequat chloride ("CCC 750", 1.0 or 2.0 kg a.i. ha-1 plus surfactant) minimised lodging and increased seed yield by 21% on average for five trials. When chlormequat chloride and the pyretroid alphacypermethrin were combined in a tank mixture including surfactant at Z 31-32, the effects of the two products were mostly additive. Based on these results, the application of the growth regulator chlormequat chloride (1.0 kg a.i. ha-1) is now recommended in Norwegian seed production of common bent. Although the effects of insecticides were often not significant, seed growers are further advised to add an insecticide (e.g. alphacypermethrin, 150 g a.i. ha-1) to the growth regulator as a precaution against silvertops, which otherwise seem to strike quite randomly in seed production of common bent.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Mange grønnsaker har et stort N-behov for å sikre høy avling med god kvalitet. Dette kan føre til høy risiko for utvasking. Gjennom et 4-årig EU-prosjekt er det utviklet en fleksibel modell for beregning av N-gjødsling, utvasking og økonomisk utbytte i ulike vekstomløp. Modellen er ment som et planleggingsverktøy for optimalisering av vekstomløp og gjødslingsstrategier.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Mange vanningsforsøk har vist at vanning til poteter er nødvendig, spesielt i de senere vekstfasene. Hvor tidlig vanning bør startes avhenger av potetens bruksområde. Strategien for styring av vanning for øvrig avhenger av jordtypen og de rådende værforholdene.
Sammendrag
Med den nye læreplanen "Kunnskapsløftet" stilles det nå sterkere krav til at elevene skal tilegne seg realfagskompetanse gjennom egne forsøk, eksperimenter og observasjoner. Ved å sette fokus på de mangfoldige kvalitetene og mulighetene som finnes i kulturlandskapet har Bioforsk Midt-Norge (tidligere Planteforsk) og Høgskolen i Nesna utviklet ulike metoder, undervisningsmateriell og kurs der kulturlandskapet tas aktivt ibruk som læringsarena. Flere skoler både i Trøndelag og Nordland er nå i gang med slike lokale kulturlandskapsprosjekter. Kvislabakken skole i Stjørdal har jobbet med prosjektet i tre år og har høstet erfaringer med hvordan kulturlandskapet egner seg for å bli bedre kjent med vitenskapelige arbeidsmetoder. Aktiviteter, erfaringer og videreføringen av Kvislabakken skole sitt prosjekt i kulturlandskapet presenteres i artikkelen.
Forfattere
Bernt Johansen Stein Rune Karlsen Christian UhligSammendrag
Oppsummering og konklusjon Denne rapporten har vist vegetasjons- og beiteklartlegging basert på Spot 5 satellittdata og feltstudier. Den har i tillegg gitt en vurdering av jorderosjon. Vegetasjonskartet presentert har 26 kartlagte enheter, derav 17 med vegetasjonsinnhold. Kartet viser at impedimentstyper av forvitringsmateriale og morenemateriale med berg, stein og grus i dagen dominerer. Inkluderer vi de sparsomt vegeterte enhetene her dekker de til sammen over halvparten (51,5 %) av arealet innen Hammerfest kommune på Kvaløya. Den andre store enheten er ulike utgaver av fjellkreklingheier som dekker 35,0 % av arealet. Fukt- og grasheier dekker 6,8 % av arealet, mens skog og myrtyper utgjør hver bare omkring 1 % av arealet. Reinbeite i barmarksperioden preger vegetasjonen på Kvaløya sterkt, både med hensyn til art sammensetning, dekning og vekstform. Mest påfallende er det på den sparsomme utbredelsen av vierkratt og bjørkeskog. Reinbeite gir ett åpent, og etter manges mening ett naturskjønt landskap, som er lett å ferdes i. Skogspotensialet er derfor stort i de vindbeskytta områdene under et par hundre meter. Dette er typisk for flere sommerbeiteområder på finnmarkskysten, men få steder er det så iøynefallende som på Kvaløya. Beitekvalitetet er vurdert ut fra artsinnhold i vegetasjonstypene og fra produksjon målet med vegetasjonsindeksen NDVI. I tillegg er kart som viser start og slutt på grønnbeitene presentert. Ut fra dette har vi gitt vegetasjonstypene beiteverdi fra 0 til 10 og laget et beitekart. Beitekartet illusterer tydelig at spesielt de indre deler har liten verdi som sommerbeite for rein, mens gode sommerbeiter finner vi rundt Hammerfest by, I Storvikvannet-Middagsfjellet området, i Torskefjorddalen og dels i området Straumnestet-Molstrandneset. I mange tilfeller har beiting av vegetasjonen ført til jorderosjon, spesiell på opprinnelig lav- og moserik vegetasjon, samt dvergbjørk-krekling dominerte vegetasjonstyper på eksponerte lokaliteter. Men også lokale forekomster med mer næringsrike vegetasjonstyper er tydelig degradert og utsatt for jorderosjon. Det antas at reinens påvirkning på vegetasjon og jordmonn var størst for ca. 15-20 år siden ved høyest antall rein på beite, og at den siden har betydelig minket. Reduksjon av reinflokken, men også økt utnyttelse av de forholdsvis gode beite i Hammerfest by har nok minket beitepresset på store deler av Kvaløya, så at naturlig plantesuksesjon ved flere lokaliteter har sinket eller stoppet jorderosjonen. Hvilken konkrete konsekvenser dette medfører er avhengig av mange forskjellige faktorer og vanskelig å forutsi. Dermed er det anbefalt å følge den framtidlige utviklingen av jorderosjon på Kvaløya med nye registreringer i årene som kommer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11% reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.
Sammendrag
Ugrasmidlet Primus (florasulam) er skånsomt mot timotei, men effektivt mot balderbrå. I motsetning til enkelte andre ugrasmidler, spesielt Hussar, har bruk av dette ugrasmidlet liten betydning for valg av vekstreguleringstrategi i timoteifrøenga. Selv om Primus kan virke bra mot balderbrå også ved litt forsinka sprøyting, bør vi av hensyn til vekstreguleringseffekten unngå tankblandinger av Primus med CCC eller Moddus. I stedet bør vi bruke Primus kort tid etter vekststart, og CCC eller Moddus ved begynnende strekningsvekst to til fire uker seinere.