Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Frøblandingar er basis for grasdyrkinga i heile landet. I den omtala forsøksserien er engsvingel og raigras i standard frøblanding erstatta av høvesvis Hykor og Felopa raisvingel. I tillegg er engsvingel erstatta av ny hundegrassort, Frisk. Raisvingel skyt generelt tidleg, det same gjer hundegras. Samanlikna med ei standard frøblanding med timotei/engsvingel må ein ta omsyn til dei andre artane ved val av hausteregime når målet er å hausta kvalitetsfôr. Ein tidleg førsteslått ser ut til å vera eit krav, og intervalla mellom kvar slått er viktig. Då oppnår ein også ei meir lik fordeling av avlingane i høve til totalavlinga for sesongen. Sorten Hykor er ikkje like aggressiv som raigras og får lett mindre andel i enga enn frødelen skulle tilseia i raigrasrike blandingar.
Forfattere
Per Otto Flæte Erlend Ystrøm Haartveit Kjell VadlaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Sletten Nils S. MelbøeSammendrag
Aksjon pærebrann har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Planteforsk Plantevernet og Mattilsynet. Formålet med prosjektet har vært å overvåke og bekjempe pærebrann. I 2004 ble områder hvor det tidligere var påvist smitte, og områder forøvrig i Rogaland og Hordaland grundig gjennomgått. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det i tillegg gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke andre områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble brukt omlag kr 3,7 millioner til arbeidet. I 2004 var det på nytt en betydelig smittespredning. Dette ser i stor grad ut til å skyldes flytting av bikuber fra områder med smitte til områder hvor vi tidligere ikke har påvist sykdommen. Nye utbrudd ble funnet på Bryne, Kleppekrossen og Vikebygd i Rogaland, og i Leirvik, Sagvåg og Tysnes i Hordaland. Til tross for et omfattende overvåkingsprogram har vi ikke funnet sykdommen i andre fylker. Utbrudd er ikke påvist i frukthager eller i planteskoler, men i smittefarlig avstand fra 3 planteskoler. Totalt ble vertplanteforekomster i 98 kommuner i Sør-Norge kontrollert for pærebrannangrep. Alle nye sykdomsutbrudd ble sanert i løpet av 2004, og i tidligere smittede områder har det vært en grundig gjennomgang og opprenskning av smitte.
Rapport – Redusert jordarbeiding til høstkorn
Mikkel Bakkegard, Per Ove Lindemark, Einar Strand, ...
Sammendrag
Redusert jordarbeiding til høstkorn er lite utbredt i Norge. Forsøk viser imidlertid at det er fullt mulig å få dette til. Håndtering av fersk halm stiller imidlertid krav til utstyret som skal benyttes. Ved direktesåing bør halmen fjernes først. Ugras er ofte også et noe større problem ved redusert jordarbeiding enn ved pløying, særlig grasugras.
Sammendrag
Det vart sprøyta fire gonger i blomstringa med Switch (cyprodinil + fludioksinil, første og tredje sprøyting) og Teldor (fenheksamid, andre og fjerde sprøyting) mot gråskimmel i jordbær (friland). Følgjande handsamingar var med i forsøket : (i) full dose alle fire sprøytingar, (ii) halv dose alle fire sprøytingar. Forsøka føregjekk i 2002 og 2003 på to lokalitetar (i Vest-Agder, med sorten Korona og Møre og Romsdal, med sorten Senga Sengana). Det var klar effekt av alle hansamingane i høve til usprøyta på angrep av gråskimmel (i alle forsøk) og avling (i tre av fire forsøk) ved hausting. Det var ingen skilnad mellom handsamingane. Ved å halvera doseringane dei to siste sprøytingane vart restmengdene halvert i høve til full dose ved alle sprøytingane. Det var ingen skilnad i restmengder mellom full dose dei to første sprøytingane + halv dose dei to siste og halv dose ved alle fire sprøytingar. Det kan konkluderast med at ei halvering av doseringa ikkje reduserer effekten av Switch og Teldor, og restmengdene i bæra ved hausting vert samtidig halvert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
Some general ideas for classifying phenomena connected to weather and climate are presented, and a few well known systems for classification of meteorological phenomena are then shortly discussed, like the classification system of clouds constructed by Luke Howard in the beginning of the 19th century and the much later system connected to synoptic charts and synoptic meteorology etc.. The classification system of climate, developed by Wladimir Köppen is shortly discussed. Then the definition of `meteorological element" and `climatic element" according to the `International Meteorological Vocabulary" of WMO are presented and discussed, and the concepts of `parameter" and `parameterisation" are presented and defined somewhat broader than according to the `International Meteorological Vocabulary". The CREX (Character form for the Representation and EXchange of data) and BUFR (Binary Universal Form for Representation of meteorological data) as well as the GRIB (`GRIdded Binary" systems for exchange of data are presented. The message according to this discussion is that the meta data part of the BUFR and CREX-systems ( despite the great flexibility and scope of these systems) ought to be considered revised according to some of the principles of this discussion on classification of phenomena, and the parameterisation of the phenomena. It is important to make clear and communicated to the public what is the additional gain of using satellite data, and to what measure ground based station network may be replaced. Especially one ought to tell the public that all remote sensing equipment ought to be calibrated continuously by reference to a station network. Also the very important work on `homogenisation" of long data series of meteorological data is connected to the observing systems. In studies on global change and climate change it is important to be able to refer to long homogenous series of meteorological data. The conclusion is very short: When looking at the systems for classification, documentation and exchanging meteorological data, what could be considered is making some sort of parallel work of extending the biological and agro meteorological models to use the BUFR and GRIB-protocols, but at the same time take a look at the metadata systems of GRIB and BUFR first to see if the classification systems may be constructed in a more logical way using methods from object oriented analysis of the modern IT-world?
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
Noen ideer for klassifisering av meteorologiske og klimatiske fenomener blir diskutert. En eksplisitt fortolkning av vitenskaplig metode settes opp og et dokumentasjonssystem for meteorologiske parametere settes opp i samsvar med dette. Systemene BUFR og GRIP for utveksling av meteorologiske data diskuteres. Det knappe budskap er:"En revisjon av meta data delen av disse systemer burde vurderes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Strandengområdene på Rinnleiret er av internasjonal til nasjonal verdi i forhold til botaniske og ornitologiske kvaliteter. Deler av Rinnleiret ble endelig fredet som naturreservat i 1995 og verneområdet har store kulturlandskapsverdier. Naturreservatet har også status som Ramsar-område. De siste tiårene har det imidlertid skjedd store forandringer på Rinnleiret på grunn av gjengroing, noe som både skyldes naturlig landheving, forsvarets tidligere aktiviteter og opphør i beitebruken. Gråorskogen, kreklingheiene og tindvedkrattene er i dag i raskt frammarsj, samtidig som de karakteristiske salt- og fuktengene går tilbake. Antall fuglearter og hekkende par er også merkbart redusert de senere årene. I dette prosjektet ble det utarbeidet nytt vegetasjonskart og artslister over karplanter og fugler for hele Rinnleiret. En skjøtselsplan er utarbeidet for naturreservatet og der gis konkrete anbefalninger om restaurerings- og skjøtselstiltak som skal ivareta verneverdiene.