Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Til dokument

Sammendrag

I denne utgaven av Plantevern i korn- Integrert bekjempelse er flere sjukdommer og skadedyr kommet med. Boka hører med til en serie av i alt sju bøker om integrert plantevern i forskjellige kulturer. Bøkene er ment som en del av pensum til autorisasjonskurset i handtering og bruk av plantevernmidler. Et mål med bøkene er å hjelpe plantedyrkeren i å utføre en integrert bekjempelse av skadegjørere. For å kunne utføre en integrert bekjempelse må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan deres biologi er og hvilke tiltak som er aktuelle. Denne boka viser frem sentrale skadegjørere i korn. Som et ledd i innføringen av integrert plantevern i Norge har Planteforsk utarbeidet forslag til retningslinjer for integrert plantevern. Forslag til retningslinjer for integrert plantevern i korn er vist i boka. Vi håper lesere av boka vil ha eller få interesse for integrert plantevern, og finne det spennende og nyttig å være med på å utvikle en frem - tidig ordning for merking av planteprodukter produsert med integrert plantevern.

Sammendrag

Intergert plantevern går ut på å kombinere flere ulike bekjempelsestiltak for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. For å kunne utføre integrert bekjempelse, må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan de lever og hvilke tiltak som er aktuelle. I boka finnes nærmere beskrivelse av vanlige ugras, skadedyr og sjukdommer i korn. Retningslinjer for integrert plantevern i korn finnes også i boka.

Til dokument

Sammendrag

Integrert plantevern går ut på å kombinere flere ulike bekjempelsestiltak for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. For å kunne utføre integrert bekjempelse, må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan de lever og hvilke tiltak som er aktuelle. I boka finnes nærmere beskrivelse av vanlige ugras i veksthus, skadedyr og sjukdommer på blomstrende potteplanter, dekorasjonsplanter, utplantingsplanter og snittblomster. Nytteorganismer som brukes i biologisk bekjempelse i veksthus blir også beskrevet. I boka er det tatt med retningslinjer for integrert plantevern i snittroser, julestjerne og utplantingsplanter

Sammendrag

Covering sweet cherry trees (Prunus avium L.) with plastic prior to harvest is used to prevent fruit cracking. The most commonly used covering system in Norway is a frame of wooden poles, which support a three-wire system. Removable plastic sheets lying as a flat roof above the trees are connected to the wires. Covering for 3 weeks prior to harvest reduced fungal fruit decay from 10 to 1% and from 50 to 10% in two years, respectively. Important fungal diseases causing fruit decay in Norway are brown rot, gray mold, bitter rot and Mucor rot. By covering the trees for five to six weeks prior to harvest (commercial practice is three to four weeks), one to two fungicide applications could be omitted. If the trees were covered all the time from flowering to harvest, all fungicide applications could be omitted without any increase in fruit decay. Extended periods of covering did not lower fruit quality. Sweet cherries are most susceptible to fruit decaying fungi during flowering and towards harvest. In a series of experiments, fruits were covered at those two periods and left uncovered during the less susceptible green fruit phase (ca. 5 weeks). Covering could replace fungicide sprays without any increase in fruit decay, but leaving out fungicide sprays on uncovered green fruits increased the amount of brown rot in three of four experiments. From numerous experiments we will conclude that use of rain protective cover is a powerful alternative to fungicide applications in sweet cherry.

Sammendrag

Ulike sortar av fôrmais vart i åra 2002-2004 dyrka i forsøk på Jæren og ved Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag. I to av åra vart plastdekke frå våren av lagt inn som forsøksfaktor. På grunnlag av oppnådd avlingsmengde og kvalitet, vêrdata for forsøksåra og for tiårsperioden 1995-2004 på desse lokalitetane og for Tjølling i Vestfold og Ås i Akershus, vart potensialet og risikoen for avlingssvikt ved fôrmaisdyrking drøfta. Konklusjonen vart at fôrmaisproduksjon i Trøndelag og på Jæren er eit risikoforetak, også dersom ein legg inn bruk av plastdekke frå våren av. Truleg var åra 1997 og 2002 dei to einaste i tiårsperioden 1995-2004 at ein kunne ha oppnådd store avlingar med god nok kvalitet. Tjølling i Vestfold var den sikraste lokaliteten av dei fire ein såg på, men også her var mange av somrane i tiårsperioden truleg for dårlege for det aktuelle sortsmaterialet, også med bruk av plast.