Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Alhaji S. JengSammendrag
Jord og vann er ikke ubegrensede ressurser og mangel på en fornuftig jord- og vannressursforvaltning fører til kronisk fattigdom, hungersnød, konflikter, og total nedbrytning av samfunn. Store deler av Afrika sør for Sahara har lite nedbør, men ved en fornuftig forvaltning av vannressursene kunne vannmangel ofte vært unngått. Samtidig står man overfor store utfordringer fordi befolkningen vokser mye raskere enn mengden tilgjengelig vann, og en økende urbanisering har ført til store problemer med vannforurensning i by- og bynære områder
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Trond Henriksen Kjell Mangerud Ragnar Eltun Hugh Riley Tori Fjeld Svein Selnes Thorbjørn WikmarkSammendrag
I fleirårige, fastliggande forsøk på Planteforsk Apelsvoll og Kvithamar undersøker ein kva traktortyngde, pløyedjup og køyremåte ved pløying har å seie for jordstruktur og avlingar i økologisk korndyrking. Etter to år er det framleis ikkje store utslag for forsøksfaktorane. Avhengig av vekst og tildels traktortyngde er det sikre utslag for pløyedjup, men avlingsvariasjonen innan felt og delvis mellom år er stort sett større. Djup pløying gav gjennomgåande større kornavlingar enn grunn pløying, men for bygg etter grønngjødsling på Kvithamar, som verken var tilført husdyrgjødsel eller mineralgjødsel, vart avlingane størst med grunn pløying.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Joralv Saur Anne Kjersti Bakken Thorbjørn Wikmark Tori FjeldSammendrag
I flerårige, fastliggende forsøk på Planteforsk Apelsvoll og Kvithamar undersøker vi hva traktortyngde, pløyedybde og kjøremåte ved pløying har å si for mellom anna flerårig ugras. Etter to år er det pløyedybde som har gitt størst utslag. Dyp pløying har gitt mindre ugras enn grunn pløying, men effekten er avhengig av ugrasart. Pløyemåte og traktortyngde, i motsetning til pløyedybde, vil virke mest indirekte på ugraset gjennom å påvirke fysiske og biologisk forhold i jorda. Vi har fått enkelte utslag også for treaktortyngde og pløyemåte, men vi vil avvente denne diskusjonen fram til vi har mer resultat.
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Per Anker PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Nye jordbærsortar er prøvde og vurderte både sor konsum- og industrimarknaden. Fleire nye sortar og seleksjonar er lovande og det spesiell interesse for å prøva sortar for godt råstoff for nye produkt med lågt sukkerinnhald i industrien. Seleksjonen PK97.48.1 er særleg lovande og vil verta plant meir for vidare utprøving.
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Fleire nye og nokre eldre jordbærsortar var nytta som råstoff for produksjon av både frysetøy, vanleg syltetøy og syltetøy med redusert sukkerinnhald. Dei fleste sortane vart vraka - som oftast fordi fargen var for dårleg. Ein ny seleksjon skilde seg positivt ut og vil verta prøvd i nye og større, industrielle forsøk.
Sammendrag
Artikkelen omhandler resultater fra to økologiske sortsfelt i jordbær; Ved Planteforsk Sæter, Kvikne og ved Planteforsk Kise, Nes på Hedmark. Avlingsresultater presenteres for to år.
Sammendrag
Jordbærsvartflekk, forårsaket av soppen Colletotrichum acutatum, ble i 1999 påvist for første gang i Norge. I de følgende år er sjukdommen blitt funnet hos12 XXprodusenter av jordbærplanter og 17 bærprodusenter. Fordi sjukdommen ble påvist sentralt i den sertifiserte produksjonen av jordbærplanter, er et nytt kjerneplantemateriale nå under utvikling. Latent smitte av skadegjøreren er påvist på flere vanlige ugrasarter, og på annen vegetasjon som ofte finnes i nærheten av jordbærfelt. Sjukdomsutbrudd og smittespredning bekjempes med tiltak etter Matloven, og i tillegg tilrås en del dyrkningsmessige tiltak.
Sammendrag
Å motverke skadeleg jordpakking er ei viktig oppgåve i arbeidet med å utvikle eit effektivt og miljøvenleg landbruk. Kor mykje toler jorda på Vestlandet? Klima og jordart påverkar toleevna. Auka innsats når det gjeld drenering, avgrensing av maskinvekter, og utvikling av hjul og dekk med stor bereflate, er døme på viktige tiltak. Forsøk i andre landsdelar eller andre land, med anna jord eller klima, kan ikkje utan vidare overførast til Vestlandet.