Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
G3 Ungplanter har gått sammen med Bioforsk Plantehelse og Universitetet for miljø og biovitenskap om et brukerstyrt prosjekt som skal sørge for at gartnerne får julestjernestiklinger av høy kvalitet uten bomullsmellus og andre skadegjørere. Vi er nå i ferd med å utvikle metoder for å rense julestjernestiklingene ved mottak, lage et system for innslusing av importert plantemateriale og vurdere kvaliteten av virusfrie julestjerner.
Sammendrag
For at en fremmed art skal godkjennes til bruk i biologisk bekjempelse må det gjennomføres grundige studier av bl.a. utbredelse og etableringspotensial i Norge. Rovtegen Orius laevigatus, rovmidden Neoseiulus californicus og nyttenematoden Heterorhabditis bacterophora har vært brukt i biologisk bekjempelse før 2001, da den nye godkjenningsordningen for nytteorganismer ble innført. Artene ble imidlertid ikke godkjent ved vurderingen i 2001. Begrunnelsen var uklar systematikk, fare for genetiske innblandinger, og usikkerhet rundt naturlig utbredelse og etableringspotensial, og at artene ikke var påvist i Norge. Næringen ønsker å få de 3 artene tilbake på markedet. I 2007 gjennomførte vi derfor en kartlegging for å undersøke om O. laevigatus, N. californicus og H. bacteriophora har etablert seg i Norge. Det er samlet inn prøver både i områder der artene har vært brukt og i andre områder med mildt klima. Prøvene ble tatt i habitat som så langt det var mulig tilsvarer artenes habitat i det naturlige utbredelsesområdet. Det ble funnet 91 tegearter, men O. laevigatus ble ikke ble funnet. Det er funnet en del rovmidd, og nyttenematoder. Identifisering av artene vil bli gjort i februar 2008. Kuldetoleranseforsøk med 2 populasjoner fra hver av artene O. laevigatus og N. californicus er startet, og vil avsluttes i mai 2008.
Sammendrag
Foredraget presenterer resultat frå forsøk med koparoksyd og koparoksyklorid i låge doseringar mot bærbuskbladflekk (Mycosphaerella ribis) og bærbuskbladfall (Drepanopeziza ribis) i solbær.
Sammendrag
Sprøyting etter varsel mot gråskimmel i jordbær har vore prøvd ut i fleire år. Artikkelen omtalar resultat frå forsøk i 2006.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Amistar (aktivt stoff: azoxystrobin) er godkjent i jordbær og bringebær. Artikkelen gir ein kort omtale av kva soppsjukdomar preparatet er aktivt mot og faren for utvikling av resistens.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Artikkelen omtalar fire nye funn i 2007 av jordbærsvartflekk (årsaka av Colletotrichum acutatum) i sertifisert produksjon av jordbærplanter. Tidlegare funn, spreiing av soppen og andre vertplanteartar vert kort omtala.
Sammendrag
Denne artikkelen omhandlar biologi og epidemiologi hos både det kjønna og ukjønna stadiet til Mycosphaerella ribis i solbær (Ribes nigrum) og tiltak mot sjukdomen som soppen årsakar.
Forfattere
David M. Gadoury Arne Stensvand Robert C. Seem M. Cathy Heidenreich Maria Herrero Mary Jean WelserSammendrag
Dette foredraget omhandlar det kjønna stadiet til mjøldogg i jordbær, overvintring, spreiing og infeksjon.
Sammendrag
Denne posteren omhandler ontogenetisk resistens mot mjøldog i jordbærplanter.
Forfattere
Matias Pasquali Kye-Yong Seong Jon Menke Erik Lysøe Karen Hilburn Yanhong Dong Jin-Rong Xu H. Corby KistlerSammendrag
To understand trichothecene accumulation and the infection cycle of the head blight pathogen F. graminearum sensu stricto, fungal gene expression profiles were monitored during germination of ascospores and during plant infection. A total of 328 genes were determined to be specifically expressed in ascospores. Among genes highly up-regulated in ascospores was one most closely related to FoStuA of F. oxysporum and StuA in Aspergillus. Mutants deleted for this gene in F. graminearum (FgStuA) are greatly decreased in sporulation and produce no perithecia. Unlike FoStuA mutants in F. oxysporum, FgStuA mutants are greatly reduced in pathogenicity. Reduced pathogenicity may be due to decreased le vels of trichothecene toxins, which in the mutant are