Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Et forsøk med plensorten Nor i Telemark i 2003/04 viste følgende: (1) Ved frøavl av engkvein fører kutting av frøhalmen til 10-15% reduksjon i neste års frøavling sammenliknet med tradisjonell halmfjerning. (2) Etter fjerning av engkveinfrøhalmen er det ingen grunn til å avpusse stubben, selv om denne er 15-20 cm lang. · (3) (3) Brenning av engkveinfrøeng kan ikke anbefales, verken høst eller vår. Vårbrenning kan riktignok redusere forekomsten av markrapp, men gir samtidig mindre frøavling av engkvein.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Kvaelommer forekommer naturlig i alt virke av gran, som en påregnelig, iboende egenskap. De har økonomisk betydning, ettersom de begrenser anvendeligheten av trevirke. Noen trær har mer enn andre: Det pirrer vår nysgjerrighet, vi skulle så gjerne vite hvorfor? Hvordan de påvirker vår bruk av trevirke, og hvilke gåter er det vi ennå ikke kjenner svaret på.
Forfattere
Døving, AkselSammendrag
Forbrukaren vil ofte oppleve stor variasjon i fruktkvaliteten i jordbær. Men også i mange forsøk der det vert brukt nyplukka og fint sortert bær kan ein registrere stor kvalitetsvariasjon mellom enkeltbær innan same sort. Jordbær er vegetativt formert, så genetisk variasjon er det ikkje. Stort standardavvik og dårleg signifikans gjer det ofte vanskeleg å trekke konklusjonen av forsøka. I forsøk vert det brukt mange ulike metodar og instrument for å måle kvalitetseigenskapar både i jordbær og andre matvarer.
Forfattere
Mats Høglind Astrid Johansen Anne LangerudSammendrag
De norske kvitkløversortene Snowy og Norstar og den danske sorten Milkanova ble sammenliknet under beiting. Kvitkløversortene ble dyrket hver for seg i blanding med flerårig raigras (Særheim) eller i blanding med timotei, engsvingel og engrapp (Stjørdal). Tre ulike mengder N ble (0, 7,5 og 15 kg N da-1 år-1) ble tilført i et split-plot system med N på storruter og kvitkløversort på småruter. Forsøket i Stjørdal ble beitet med melkekyr og det på Særheim med kastrater. Avling før og restavling etter beiting ble bestemt ved høsting av deler av forsøksarealet. Avbeitingsgraden ble bestemt visuelt under og etter beiting. I gjennomsnitt over år ga ingen av sortene bedre avling enn den andre. Samtlige sorter ble like godt avbeitet. Ubeitet avling økte med stigende N-gjødsling ved økt grastilvekst på bekostning av andelen kløver i beitet. Utslaget for N-gjødsling var større på Særheim der det ble brukt raigras enn i Stjørdal der det ble brukt engrapp, timotei og engsvingel i frøblandingen. Avbeitingsgrad minket noe med økt N-gjødsling. Forsøket gir ikke grunn til å anbefale den ene kvitkløversorten fremfor den andre med hensyn til avbeitingsgrad. Forsøket videreføres i 2005 for å gi svar på om sortene skiller seg i avlingsstabilitet.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
For å møte mjølkeprodusentane sitt behov for kunnskap om dyrking og utnytting av kvitkløver som beitevekst har avtalepartane i jordbruket finanisert eit fire-årig prosjekt "Kvitkløver som beitevekst til mjølkekyr". Hovudresultat frå tre forsøk der ein undersøkte beiteopptak og mjølkeproduksjon ved ulike beitetilbod og kraftfôrnivå er presentert. Andelen kvitkløver varierte frå omlag 13 til nærmare 40% av TS-avlinga. Kvaliteten på beita var jamt over svært god. Det var mindre utbytte enn venta av å auke beitetilbodet frå 12 til 24 kg TS per dyr og dag, både med omsyn til beiteopptak og mjølkeproduksjon. Utbyttet av å auke kraftfôrtildelinga frå 4 til 7 kg var også reltivt lite (0,4 kg mjølk per kg kraftfôr). På bakgrunn av desse undersøkingane kan det såleis sjå ut til at det verken er rekningssvarande med svært høgt beitetilbod (> 18 kg TS per dyr og dag) eller å gje meir enn ca 4 kg kraftfôr til mjølkekyr som får kvitkløverbeite av høg kvalitet.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
Verknaden av beitetilbod og kraftfôrtildeling på beiteopptak og mjølkeproduksjon er undersøkt i fire beiteforsøk med mjølkekyr i perioden 2002-2004. Forsøka vart gjennomførte på gras/kvitkløverbeiter (12,9-39,7% kvitkløver) ved Mære landbruksskole, Nord-Trøndelag og Øksnevad landbrukskule, Rogaland. I to av forsøka vart det også gjennomført automatiske registreringar av beiteåtferden. Individuelt beiteopptak vart målt i Forsøk I og II ved hjelp av n-alkanmetoden (Dove & Mayes 1991). Ved å auke beitetilbodet med 6 kg TS frå 12 til 18 kg TS dyr-1 dag-1 auka beiteopptaket mindre enn venta, særleg i Forsøk II (0,6 kg TS dyr-1 dag-1 men også i Forsøk I (1,1 kg TS dyr-1 dag-1). Det var også overraskande at beiteopptaket auka meir ved å auke tilbodet frå 18 til 24 kg TS dyr-1 dag-1, enn frå 12 til 18 kg TS dyr-1 dag-1 i begge forsøka (2,7 og 1,5 kg TS i Forsøk I og II, høvesvis). I Forsøk III og IV vart responsen av beitetilbod og kraftfôrtildeling undersøkt etter eit 2 x 2 faktorielt forsøksdesign. Høgt beitetilbod (18 kg TS dyr-1 dag-1) gav sikkert høgare avdrått (kg mjølk) enn lågt beitetilbod (12 kg TS dyr-1 dag-1) i Forsøk III. Det var også sikker positiv respons på avdråtten av å gje 7 kg Formel 10 samanlikna med 4 kg Formel 10. Verken beitetilbod eller kraftfôrtildeling påverka protein-% i mjølka i Forsøk III, og det vart ikkje funne samspelseffektar mellom beitetilbod og kraftfôrtildeling. Førebelse resultat indikerer at utslaga av både beitetilbod og kraftfôrtildeling var mindre med omsyn til avdråtten i Forsøk IV, samanlikna med Forsøk III. På den andre sida såg det ut til at 8 kg kraftfôr gav høgare innhald av protein og lågare innhald av feitt, samanlikna med frå 4 kg kraftfôr i dette forsøket. Likevel var utbyttet av å gje 7-8 kg kraftfôr samanlikna med 4 kg truleg for lite til at det var økonomisk rekningssvarande i nokon av forsøka. Av innsamla data frå åtferdsregistreringane såg det ut til at dyra på Øksnevad kompenserte kort beitetid med meir effektiv bruk av tida til beiting, samanlikna med dyra på Mære som var ute på beite ein større del av døgnet.
Sammendrag
De nye Debioreglene krever større areal og tett liggeunderlag til sau i økologisk drift. Trelemmer i to etasjer (køyesenger) kan være en måte å tilfredsstille kravene på. Et pilotprosjekt viste at eldre søyer som ikke var vant med denne type innredning benyttet seg av køyesengene i svært liten grad. Resultater fra utprøving på 1/2 år gamle livlam som ikke hadde vært oppstallet innendørs før, viste at disse benyttet seg av køyesengene i langt større grad enn hva de voksne søyene gjorde (p
Forfattere
Line Rosef Liv Guri VelleSammendrag
Jordbrukslandskapet i Noreg har i dei siste åra vore i stor endring grunna høgare krav til produktivitet og effektivisering. Medan produktive områder vert slått saman og drive med høg intensitet, vert tungdrivne og ulønnsame areal liggande brakk. Jordbruksland som ikkje lenger er i bruk, vil etter kvart gro igjen. Desse endringane var bakgrunnen for prosjektet "Landskapspleie med beitedyr", som starta opp i 1999 av Planteforsk Kvithamar Forskingssenter og Planteforsk Fureneset Fagsenter. Hovudmålet med prosjektet var å auke kunnskapen om korleis sau- og storfebeiting skjøttar og påverkar det biologiske mangfaldet i gjengroande område. I 2004 vart det lagt fram ei dr. scient avhandling av Line Rosef, som syner resultata frå prosjektet frå 1999 til 2002. Dette prosjektet vart gjennomført med midlar frå mellom anna Fylkesmannen si landbruksavdeling i Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane.
Forfattere
Gro Hylen John Y. LarssonSammendrag
NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over sunnhetstilstanden til bar- og bjørketrær i landets skogareal for år 2004 samt utviklingstendenser over tid for utvalgte kroneregistreringer. Trekronene til gran og furu ble tettere i 2004, mens for bjørka var det en liten nedgang. Den årlige nedgangen i kronetetthet for furu og gran fra 1989 til 1997 er brutt. De siste 6 årene har kronetettheten økt, og den er nå på samme nivå som da registreringene startet i 1989. Flere eldre gran- og bjørketrær hadde mer enn 10% misfarging i krona, mens andelen furutrær med misfarging var på samme nivå som i 2003. Eldre trær har lavere kronetetthet og mer misfarging enn yngre trær. Skader fra lauvspisende insekter var registrert på 38,3% av bjørketrærne. Dødeligheten er generelt lav. Fjellskogen og skogen i Sør- og Nord-Trøndelag har lavere kronetetthet, større andel trær med misfarging og er generelt eldre sammenlignet med alle registrerte trær i hele landet. Emneord: Overvåking, skog, skogskader, statistikk, skogseksjonen
Forfattere
Tron Eid Kåre HobbelstadSammendrag
I Del diskuteres generelle utfordringer ved utvikling og bruk av dataprogrammer for langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser i skog. I tillegg til problemstillinger relatert til feil og usikkerhet i takstgrunnlaget og modellgrunnlaget, er også betydningen av samsvar mellom forutsetninger for skogbehandling i prognosen og faktisk skogbehandling gjennomført i marka tatt opp. I Del 2 er det gjort følsomhetsanalyser for å kartlegge konsekvenser av feil for middeldiameter og treantall. Tilfeldige feil for middeldiameter i intervallet 20 % til 40 % vil føre til en systematisk undervurdering av volum/ha for en skogeiendom eller et større skogområde som varierer fra 1 % til 5 % etter en framskrivning. For planlegging vil en undervurdering av potensielt avvirkningskvantum i denne størrelsesorden ha liten praktisk betydning. Ved verdsetting for større eiendommer vil en undervurdering av nåverdien som følge av for lavt beregnet avvirkningskvantum kunne utgjøre forholdsvis store kronebeløp. For enkeltbestand kan undervurderingen av volum/ha og nåverdi bli betydelig, og en bør derfor ved verdsetting av enkeltbestand registrere treantall i felt. I Del 3 er Avvirk-2000 testet ut fra intensive takster og nøyaktige oppgaver for skogbehandling over tid for en skogeiendom. Forskjeller i potensiell avvirkning for perioden 2001-2010 basert eksempelvis på 2000-data og 1970-data på 3,6 %, og tilsvarende forskjeller mellom i stående volum på 2,6 % og årlig tilvekst på 5,2 % må betraktes som små, og innenfor det som må forventes i beregninger av denne typen. Datagrunnlaget er imidlertid begrenset og resultatene kan derfor ikke betraktes som en endelig "validering" av programmet. Del 4 gir en kort beskrivelse av Avvirk-2000 slik programmet fungerer i dag. Hovedvekten i beskrivelsen er lagt på den nye funksjonaliteten som er utviklet. Dette gjelder i første rekke framskrivninger for selektive hogster, men også endringer knyttet til livsløpstrær, tilpasninger av programmet slik at det kan gjøres treslagsvise forutsetninger for skogbehandling og nye muligheter til å beregne bruttoverdier for bestand på basis av ulike spesialsortimenter av tømmer.