Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1993

Sammendrag

The measurements were carried out with Warburg manometric technique on excised leaf discs. The plants had been grown for six weeks in varying temperature in continuous light. Photosynthetic rates were also measured at elevated CO2 level. The relationship between gas exchange rates and chemical composition was studied by multiple regression analysis. In accordance with earlier studies a strong acclimation effect of temperature was found. Long-term low temperature treatment caused a reduction in photosynthetic rates in all birch populations, and increased respiration rates in the two broadleaf species. There was a strong reduction in the temperature coefficient of dark respiration with decreasing acclimation temperatures in mountain birch leaves from southern populations. There was also a relatively high soluble sugar content and low chlorophyll content in low temperature treated plants. Birch from Central Norway (62 N) showed relatively high net photosynthesis rates compared with the populations from southern Norway (60 N) and higher chlorophyll content per unit area.

Sammendrag

Arbeidet er gjennomført som et forprosjekt for å kartlegge rammebetingelser, arbeidsorganisering og arbeidsmiljø blant skogsmaskinentreprenører. Undersøkelsen er gjennomført i tre trinn. Trinn 1: I intervjuer med administrative ledere i skogeierforeninger og skogbedrifter (skogsjefer og driftssjefer) ble aktuelle emner innenfor prosjektets ramme analysert og diskutert. Trinn 2: I intervjuer med operative ledere i skogeierforeninger og private skogbedrifter ble det lagt vekt på å undersøke kunnskaper angående kvalitetssikring og internkontroll i forbindelse med entreprenørdrifter. I tillegg ble det kartlagt hvordan de organiserte/formidlet arbeidsoppgavene til entreprenørene. Trinn 3: Det ble gjennomført en spørreskjemaundersøkelse som omfattet 565 skogsmaskinentreprenører. Det ble oppnådd en svarprosent på 50. Datagrunnlaget som er organisert i en database omfatter 283 skogsmaskinentreprenørfirma, som disponerer 428 skogsmaskiner. Analysen av samarbeidsformene mellom entreprenører og skogeiere viste at avtalene ofte er uklare og mangelfulle. De bærer preg av å være lite forpliktende og har derfor begrenset verdi m.h.t. å sikre skogeierne et stabilt driftsapparat og entreprenørene langsiktige oppdrag. Avtalene bærer preg av at de er kommet i stand hovedsakelig for å få finansiert nyinvesteringer. Kun et mindretall av avtalene opererte med kriterier for kvaliteten av arbeidet, til tross for at de generelt forutsatte kvalitetsarbeid til konkurransedyktige priser. Avtalene er generelt mer forpliktende for entreprenørene enn for oppdragsgiverne.Undersøkelsen viste at yrkesgruppen er utsatt for store arbeidsbelastninger i form av lange dager og krevende arbeid. Omlag 50 % av førerne hadde hatt plager fra nakken, skuldrene og/eller korsryggen siste år. De aller fleste mente at plagene hadde sammenheng med arbeidet. I gjennomsnitt håndterte hvert årsverk i materialet ca. 10 000 kbm. Yrkesgruppen har gjennomgående liten utdanning i skogbruk og økonomi. Den økonomiske situasjonen er svært anstrengt for bransjen på grunn av liten egenkapital (18 % i middel) og redusert oppdragsmengde. Lav egenkapital og en slitt maskinpark vil sannsynligvis representere et problem for skogbruket med hensyn til kvalitet og sikkerhet i virkesforsyningen for fremtiden. I en situasjon med virkesoverskudd kan dette fort komme i bakgrunnen. I miljøsammenheng er det også betenkelig at det i de 2-3 siste årene ikke er gjort nyinvesteringer av betydning, noe som medfører at tunge og lite miljøvennlige maskiner preger skogbruket.Undersøkelsen viser at skogbruket mangler underlag for kalkulering av arbeidsforbruk for moderne avvirkningsmetoder. Dette er et problem både for skogeiere og entreprenører, da driftsprisene blir for lite differensierte og ikke gjenspeiler kostnadene for de enkelte drifter.