Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag utgjør 2 168,63 km2 eller 9,5% av fylkets areal. Dette er om lag likt med landsgjennomsnittet. 40% av dette landskapet er dyrka mark, i hovedsak fulldyrka. Ytterligere 39% er skog, med barskog som dominerende skogtype. Vann utgjør om lag 6% av landskapet. Den-ne strukturen har Nord-Trøndelag felles med Sør-Trøndelag, de indre østlandsfylkene Hedmark og Oppland, og med fylkene rundt Oslofjorden.
Forfattere
Inge BjørdalSammendrag
Markslagsinstruksen er hovuddokumetasjonen på arealklassifikasjonssystemet som er nytta i Økonomisk kartverk. Den inneheld ein komplett oversikt over alle markslagsklasser, definisjonar, prinsippa for klassifikasjonen og reglar for praktisk kartlegging i felt. Instruksen har vore nytta heilt sidan oppstarten av markslagskartlegging, men har gjennomgått mange større og mindre revisjonar. Denne utgåva vert den siste sidan ein frå 2007 går over til å nytte AR5 i staden for DMK. Men markslagsinstruksen vil også vere det viktigaste kjeldematerialet til dette nye klassifikasjonssystemet.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Rapporten inneholder markslagsstatistikk for nasjonalparkene i Norge. Markslaget er arealinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5 000). Markslaget er i all hovedsak kartlagt for områdene under skoggrensa. Mange nasjonalparker ligger helt eller delvis over skoggrensa og vil derfor være ufullstendig kartlagt. Rapporten inneholder opplysninger om 28 nasjonalparker. Øvre Anarjóhka som i sin helhet ligger utenfor det kartlagte arealet er ikke tatt med i oversikten. Avgrensningen av nasjonalparkene er utført av Direktoratet for naturforvaltning og ajourført per 2006. Tre parker har nær 100 % dekning av markslagskart. Ytterligere åtte parker har god dekning. For de siste 17 parkene dekker markslaget mindre enn 10 % av arealet. Totalt foreligger det markslagsinformasjon for 9 % av arealet i de 28 nasjonalparkene som inneholder ØK-areal. Statistikken er utarbeidet etter et initiativ fra Direktoratet for naturforvaltning. For ytterligere informasjon om nasjonalparkene henvises det til Direktoratet for naturforvaltning http://www.dirnat.no
Sammendrag
Foredraget oppsummerte norske erfaringer med feller og luktstoff for bringebærbille utviklet ved SCRI i Skottland. Det blir senere publisert i Proceedings fra møtet (i IOBC/wprs Bulletin)
Redaktører
Anders NordlundSammendrag
Det var høy aktivitetsvekst i norsk økonomi i 2006 og konjunkturoppgangen fortsatte med full kraft. I 2006 økte bruttonasjonalproduktet (BNP) for fastlandsnorge med 4,6 prosent dvs. om lag det samme som i 2005. Det er forventet at høykonjunkturen i norsk økonomi i store trekk vil fortsette i 2007, men at veksten vil avta noe sammenlignet med de tre foregående årene, og med bakgrunn i dette anslås BNPveksten for Fastlands-Norge til 3,3 % i 2007. Prisveksten anslås videre til 0,6 % i 2007 mot 2,3 % fra 2005 til 2006. De siste måneders utvikling kan imidlertid tyde på en høyere prisvekst enn forutsatt i 2007. Arbeidsledigheten var på 3,4 % i 2006 og anslås til 2,7 % på årsbasis i 2007...
Forfattere
Jørn HøbergSammendrag
Orientering om hvordan matkultur kan brukes innen næringsutvikling
Forfattere
Jørn HøbergSammendrag
Prensentasjon av Norsk matkultur og hvordan bruke matkultur i næringsutvikling.
Forfattere
Jørn Høberg Astri RiddervoldSammendrag
Presentasjon av norsk matkultur for reiselivsnæringa på Sør-Helgeland under forskningsdagene 2007
Forfattere
Stig UlvangSammendrag
Kort presentasjon av Matprogrammet/VSP Mat - mål, tiltak og erfaringer
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Resultat frå 17 forsøksfelt med ulike hausteregime for sorter av engrapp og engsvingel er presentert. Engrapp etablerte seg seint, og i første engår produserte engsvingelsortane klart store avling enn engrappsortane. I seinare år var det ingen sikre avlingsskilnader.