Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1993

Sammendrag

Rapporten tar for seg resultatene fra 2 gjødslingsforsøk på soligen myr i Vest-Norge. Det er undersøkt hvilken betydning tilførsel av næringsstoffene nitrogen (N), kalium (K), kalsium (Ca), magnesium (Mg), fosfor (P) og mangan (Mn) har hatt for granas høydevekst.Høydeveksten hos gran gjødslet med N, K, Ca, Mg, P, S, B, Mn og Cu (Allsidig startgjødsling = Ast) er sammenlignet med høydeveksten hos gran hvor ett av næringsstoffene N, K, Ca, Mg, P eller Mn er utelatt. Gjødselmengdene i forsøksplanen ble delt på flekkgjødsling ved planting og to breigjødslinger (1969 og 1974), med omtrent like store mengder ved hver breigjødsling. Etter første breigjødsling økte høydeveksten raskt, men allerede etter 3 - 4 år ble det betydelig nedgang i veksten. Årsaken til dette var for små gjødselmengder. Etter ny breigjødsling holdt høydeveksten seg på et akseptabelt nivå i 12 - 13 år. Vekstforløpet fra første breigjødsling til høsten 1990 viser at en i våre forsøk bør ta en tredje breigjødsling 18 - 19 år etter den første. Ved praktisk gjødsling bør en heller bruke større gjødselmengde ved første breigjødsling, og så komme igjen med ny breigjødsling om ca. 20 år. Henholdsvis 27 og 26 vekstsesonger etter planting og flekkgjødsling viser resultatene at høydeveksten hos ugjødslet gran og gran som er gjødslet med Ast minus P er tilnærmet like dårlig. Ved skogplanting på soligene myrer i Vest-Norge må fosfor tilføres ved alle gjødslinger. Kaliummangel ble påvist allerede etter 3 - 5 år. Tilførsel av kalium har ført til betydelig økning i høydeveksten, selv om forskjellen i høydevekst mellom Ast og Ast minus K er signifikant bare i ett forsøk. Kalium må tilføres ved alle gjødslinger på soligene myrer i Vest-Norge. Gjødsling med nitrogen har ikke ført til større høydevekst. Forsøksresultatene indikerer at høydeveksten kan bli god selv om N-innholdet i torva (0-40 cm dyp) er noe lavere enn 2 %. Vanligvis vil det ikke være nødvendig å gjødsle med nitrogenholdig gjødsel på soligene myrer i Vest-Norge. Etter tilførsel av kalsium har høydeveksten økt litt. Vekstforskjellen mellom Ast og Ast minus Ca er imidlertid for liten til at en kan si at kalking er påkrevet. På mer nitrogenfattige soligene myrer kan det likevel være aktuelt med kalking. Der magnesium og mangan er tilført, har grana noe bedre høydevekst enn der disse næringsstoffene er utelatt. Resultatene av høydevekst og kjemiske analyser tyder ikke på at en trenger å tilføre disse to næringsstoffene i granbestand på soligene myrer i Vest-Norge. På Gussiåsmyra tilsvarer middelhøyden ved Ast (1990) en svak bonitet III, og på Osmyra en svak bonitet II etter bonitetskurvene for gran på Vestlandet. I rapporten ser en også på om forskjellene i middelhøyde mellom Ast og de andre forsøksleddene har forandret seg fra 1974 til 1985 og 1990. Dette blir vist ved at middelhøyden for de enkelte forsøksledd angis i prosent av middelhøyden ved Ast.