Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Erfaringene så langt tilsier at kutting av frøhalmen, både ved første og andregangs tresking, er et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i frøeng av timotei og engsvingel. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Er stubben ved tresking lang (> 15 cm) eller halmen ujevnt fordelt, bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. Det er viktig at halmen blir jevnt spredt på feltet slik at nye skudd raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. Det er ingen sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret gjødslingspraksis i frøengene.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
EU-legislation, in particular the Landfill Directive, requires environmental monitoring of landfills, both pre- and post closure. The content of the guidelines of the Nordic countries that are brought together in this report are based on the requirements given in European legislation. Thus, the guidelines in this report are relevant for landfills subject to EU legislation.
Forfattere
Rosario Mosello Nicholas Clarke John Derome Kirsti Derome Anna Kowalska Aldo Marchetto Pia Sorsa Gabriele A. Tartari Erwin Ulrich Nils KönigSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørn Kristian LilengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over havredyrkinga i Norge, i tidligere år og nå. Fordeler og utfordringer i havredyrkinga ble belyst, og hvilke muligheter som finnes for økt produksjon i Norge.
Sammendrag
Ikke tilgjengelig
Forfattere
Gro Hylen John Y. LarssonSammendrag
Resultetene for registreringsåret 2006 viser en nedgang i kronetetthet for alle treslagene og i begge aldersgruppene i forhold til 2005. Etter 6 år med bedring i kronetettheten ble det i 2005 registrert en nedgang for bartrærne, en tendens som fortsatte i 2006. Bjørka syntes i fjor å være på vei opp etter 4 år med nedgang. Årets resultater viser imidlertid at den generelle reduksjonen i krontetetthet som vi har sett hos bjørk etter 2001 fortsatte i 2006.Det ble registrert færre misfargede grantrær sammenlignet med året før, og det har siden overvåkingen startet ikke vært registrert en så høy andel av grantrær helt uten misfarging. For furu og bjørk ble registrert en økning i andel misfargede trær. Som forventet er det de eldste trærne som har mest misfarging. Generelt er det lite misfarging hos gran og furu i Norge. Av skader ble det på gran registrert tørkeskader på 0,8% av trærne, mens 0,6% var angrepet av granrustsopp. 4,3% av furutrærne var angrepet av furubarveps, mens 10,4% av bjørketrærne var skadet av fjellbjørkemåler og 8,7% av andre insekter. Dødeligheten er generelt lav.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
Herbage intake (HI), milk production and sward utilisation of Norwegian Red Cattle dairy cows in mid-lactation, rotationally grazing grass/white clover swards at low, medium and high allowances (HA), were examined in three experiments (I, II and III). The daily target allowances per cow were 18 and 36 kg DM in Experiment I and 12, 18, and 24 kg DM in Experiment II and III. The cows were grazing in groups of seven (Experiment II and III) to ten (I) individuals. The proportions of white clover in the swards averaged 12 %, 40 % and 46 % in Experiment I, II and III, respectively. In addition to pasture, the cows were fed concentrate mixtures in varying amounts (0-6.8 kg) with the highest amounts offered to the highest yielding cows. HI was estimated using the n-alkane technique. No effect of HA on HI was obtained in Experiment I. In Experiment II, and for II and III combined, there was a significant positive effect of HA on HI. The average increase in HI was 0.24 kg DM per extra kg DM on offer. The utilisation of the sward (measured at 3 cm above ground level) decreased from 72 % at the lowest HA to 51 % at the highest HA in Experiment II and III. HA did not affect milk yield or milk composition significantly (P>0.05).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Ari M. Hietala Igor A. Yakovlev Halvor SolheimSammendrag
The root-rot causing fungus Heterobasidion annosum senso lato is the most devastating pathogen of conifers in Europe. This pathogen enter Norway spruce trees trough the roots and colonizes the tree from within, growing as a saprophyte when established within the dead heartwood and acting as a necrotroph when in contact with living host tissue. Twenty percent of the trees in Norwegian spruce stands tend to be infected and this pathogen that can colonize ten meters up inside the tree trunk, decaying the silvicultural most valuable part of the tree. Despite this high incidence of damage the tree has efficient defences against this pathogen and the attack is eventually fought off if present in the bark or living wood. The tree also has a defense against this internal attack (by Heterobasidion established in the heartwood expanding and invading outward toward the living sapwood) by forming a reaction zone; in this case the host defense is directed inwardly by the still living sapwood toward the central colonized wood. We have in the last years studied the host responses to infection in Norway spruce clones at the transcriptional level and found that the speed of recognition and that spatial defense signalling appears to be the hallmarks of trees with high degree of resistance. We strive to study both partners in this pathosystem from a molecular perspective, and are now focusing on the pathogen and what fungal gene-products are being expressed during the colonization of the heartwood compared to those expressed close to the active host defense (reaction zone) using suppressive subtractive hybridization (SSH) followed by Real-Time RT PCR analysis. In addition the colonization profiles were followed on extracted gDNA using quantitative Real-Time PCR.