Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2010

Sammendrag

The coastal heath region along the western coast of Norway, dominated by Calluna vulgaris, is undergoing rapid change. Vegetation changes are caused by changes in management, including reduced frequency or abandonment of periodic heath burning and reduced cutting and grazing. The islands of Froan, in the outermost part of Sør-Trøndelag County in mid-western Norway, are dominated by coastal heath in a state of recession due to reduced traditional land use. The coastal heath is acknowledged as vulnerable and valuable by national environmental authorities, and local landscape management is supported by different national subsidies. The authors mapped the vegetation on Froan and used rule-based GIS-modelling to predict the relative potential for future vegetation changes. The model was based on a range of map layers, including management themes such as history of heath burning and peat removal, current practices of sheep grazing, and also themes derived from the vegetation map, such as soil nutrients, soil moisture and present management status. The resulting model output provides relative probabilities of future changes under different land-use scenarios, and highlights where management efforts should be focused in order to maintain the traditional landscape character.

Sammendrag

I forbindelse med gjennomføringen av EUs Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) pålegges vassdragsforvaltningen å utføre mer omfattende overvåking enn tidligere. I den forbindelse kan det være fornuftig å gjennomgå dagens overvåkingsprogram både med hensyn til stasjonsnett og prøvetakingsfrekvens. Artikkelen gir eksempler fra vannområder med stor påvirkning av jordbruksaktivitet på Østlandet, og viser bl.a. at en kritisk gjennomgang av et overvåkingsnettverk for kjemiske støtteparametre kan resultere i en anbefaling om at en tredjedel av stasjonene nedlegges. Undersøkelser viser også at endringer i prøvefrekvens for kjemiske parametre kan gi store utslag på gjennomsnittskonsentrasjonen, noe som har betydning for fastsettelse av tilstand i forhold til miljømålet i vannforekomstene.

Sammendrag

The water quality in the western part of Lake Vansjø in south eastern Norway is classified as very poor due to excessive growth of blue green algae. It has been shown that phosphorus (P) losses are high from a subcatchment where potatoes and vegetables are grown on 25 % of the agricultural area. The water quality of the lake is of great concern because it is the drinking water reservoir of 60.000 inhabitants and an important recreation area for people living in the area. An integrated project funded by the government was started in 2008 in order to improve the water quality of the lake. Within this project, the public agricultural management, agricultural advisors, farmers and the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research (Bioforsk) collaborate to attain the target of improved water quality. The farmers are encouraged to sign a contract where they will receive a financial support for covering extra costs for committing to a set of restrictions and mitigation options aiming at reduced P losses. Vegetable- and potato fields give large challenges when aiming at reduced P losses. A large part of the research activity is therefore related to possible mitigation options on these fields, e.g. effect of reduced P fertilization on yields and quality of bulb onion (Allium cepa), carrots (Daucus carota) and white cabbage (Brassica oleracea var. capitata alba), and evaluation of catch crops as a mitigation option for reduced soil erosion from these fields. Development of constructed wetlands to include filters that adsorb P and measurement of P losses through tile drains are also included in the project.

Sammendrag

Kunnskap om hvordan partikler og næringsstoffer fordeler seg på grøfte- og overflateavrenning i jordbruksarealer er nødvendig for å vurdere effekter av tiltak mot landbruksforurensing. Her sammenstilles resultater fra flere års målinger av partikler (SS), fosfor (P) og nitrogen (N) i grøfte- og overflatevann i ti felter i Sørøst- og Midt-Norge. I morenefelter skjedde gjennomsnittlig ca 90 % av avrenningen gjennom grøftene, i uplanerte leirjordsfelter 70-90 % og i planerte felter 50-70 %. Fordeling av N-tap fulgte fordeling av vann, andel av N-tap via grøftene var over 90 % i uplanerte felter, og ca 70-90 % i planerte felter. Andel SS-tap via grøftene var på 5-95 %, og viste liten sammenheng med fordeling av vann. Fordeling av P-tap (10-90 %) fulgte vesentlig fordeling av SS-tap. Forskjellene mellom felter og mellom år innen felter ble forklart ved forskjeller i værforhold, jordsmonn, topografi og drift.