Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytteområde H3 og H4, Midtre Syndin i Vestre Slidre kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskri-velsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hytteområdet som inngår i denne rapporten omfatter 87 hytter og tomter. Jordmassene består i hovedsak av morene og myr/torvjord. Morenejorda har generelt noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og slik at en får god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Forsøkene viser at valg av gjødslingsstrategi må sees i sammenheng med legdepresset i enga, som kan variere mellom lokaliteter avhengig av jordtype, tilgjengelig mineralisert nitrogen i jorda, lokalklimatiske forhold etc. Som generell anbefaling tilsier erfaringene at frøeng av Klett bør høstgjødsles med 2-3 kg/N daa både i etableringsåret og i engåra. Om våren bør enga få tilført 4-6 kg N/daa ved vekststart. Største N-mengde gis på sandjord eller moldfattig leirjord.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Lars Olav BreivikSammendrag
Erfaringene så langt er at behovet for høstgjødsling i gjenleggsåret er størst når skuddtettheten ved tresking er lav (
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Redusert jordarbeiding til høstkorn kan redusere tap av jord og næringsstoffer.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
En sikker vekstavslutning er viktig i skogplanteskolene for å sikre frostherdige planter for høstplanting og vinterlagring. Knoppsettingen i gran kan fremskyndes av kortere daglengder (Dormling et al. 1968; Heide 1974) og kortdagsbehandling (KDbehandling) benyttes derfor i en del planteskoler for å fremskynde innvintring før høstplanting eller vinterlagring av planter (Fløistad 2001). Høydeveksten stopper raskt og KD-behandling er derfor også en metode for å stoppe høydeveksten tidlig i plantepartier hvor plantene ellers ville utviklet seg til å bli for lange...
Forfattere
Jon Magne HoltenSammendrag
Norske forbrukeres forestillinger om hvordan mat produseres og deres oppfatninger av risiko er en viktig forklaringsfaktor for forbrukernes valg av norskprodusert mat. Dette er også en viktig forklaring på hvorfor forbruket av økologisk mat er relativt lite i Norge. Det skriver Oddveig Storstad ved Bygdeforskning i sin doktoravhandling. Ekspertene strides derimot om miljø- eller helsemotiv er viktigste årsak til at folk kjøper økomat.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Jon ScharerSammendrag
Høymoleproblematikken i økologisk grasmark ble gjennomgått, samt en kort presentasjon av nytt økologisk høymoleprosjekt