Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Kjekjøtt er en eksklusiv vare som man må finne et betalingsvillig marked for.
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Foredraget omhandlet partnerskapsavtalen Bioforsk Midt-Norge og LabNett AS har inngått med Nord-Trøndelag fylkeskommune om å gi elever i videregående skole kjennskap til hvordan kjemi og biologi-fagene brukes i nærinsglivet. Målsetningene med partnerskapsavtalen og gjennomføringen i 2006 ble gjennomgått, og erfaringene diskutert.
Sammendrag
I denne undersøkelsen har vi sett på muligheten for å klassifisere vekst/jordarbeidingsstatus på jordbruksarealer senhøstes ved hjelp av satellittbilder. Alt jordbruksareal i et ca. 11 km2 stort nedbørsfelt ved Borrevannet i Vestfold ble kartlagt høsten 2001. Bakkeobservasjoner av vekst og jordarbeidingsstatus på ca. 540 skifter ble koblet sammen med et satellittbilde (Landsat7 ETM+), tatt over samme området 1. november 2001. Ulike klassifiseringsmetoder ble testet på dette datasettet, og metoden diskriminant PLS ga best resultat totalt sett. Andelen riktig klassifiserte piksler var relativt lav (0-43 %) når informasjon om skiftegrenser ble utelatt, med en total nøyaktighet på 33 %. Klassene med flest observasjoner ble best identifisert. Resultatet ble vesentlig bedre når klassifiseringen ble gjort på skiftenivå (total nøyaktighet: 59 %). Dette ble gjort ved at hvert skifte ble tilordnet den klassen som flertallet av pikslene innenfor samme skifte havnet i. For de fire største klassene (størst samlet areal) høstpløying (HPL), stubb + vårpløying (SVP) og flerårig eng (EFÅ), kunne henholdsvis 59, 75 og 75 % av arealet identifiseres korrekt. For de øvrige klassene ble mindre enn 39 % av arealet riktig klassifisert, med unntak av klassen tung høstharving (59 %). Denne klassen var imidlertid bare representert ved to skifter. Klassifisering på skiftenivå forutsetter informasjon om skiftegrenser. Nøyaktigheten som kan oppnås med eksisterende datakilder kan imidlertid være mangelfull. Andelen små skifter var meget stor innenfor det kartlagte området, og skifter med mindre enn 40 daa utgjorde omtrent halve jordbruksarealet. Dette innebar at en del av pikslene på satellittbildet var såkalte blandingspiksler, altså piksler som omfatter et areal der mer enn en klasse er representert. Blandingspiksler bidrar med mye støy, og reduserer dermed presisjonen i klassifiseringen. Ved å fjerne de minste skiftene var det mulig å bedre klassifiseringen av de store klassene. I beste fall ble 63, 91 og 100 % av arealet i henholdsvis HPL, SVP og EFÅ riktig identifisert. Den relativt store klassen stubb med fangvekst (SKF) ble lett feilklassifisert som eng, og kunne i beste fall klassifiseres riktig på 32 % av arealet. Analysene indikerte at metoden kan forbedres ved å bruke satellittbilder med bedre romlig oppløsning, og sannsynligvis vil bilder med flere bånd og en større spektral oppløsning gi en bedre differensiering mellom klassene.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond RafossSammendrag
“Landbruksklimaet” de siste tjue åra, i form av over hundre millioner målte timeverdier av ulike klimavariable, er nå samlet og gjort tilgjengelige på ett sted. Landbruksmeteorologisk tjeneste, LMT, i Bioforsk forvalter denne klimadatabasen som oppdateres hver time med nye data fra et nettverk av 80 værstasjoner lokalisert i de viktigste landbruksområdene i Norge.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Landbruksklimaet" de siste tjue åra, i form av over hundre millioner målte timeverdier av ulike klimavariable, er nå samlet og gjort tilgjengelige på ett sted. Landbruksmeteorologisk tjeneste, LMT, i Bioforsk forvalter denne klimadatabasen som oppdateres hver time med nye data fra et nettverk av 80 værstasjoner lokalisert i de viktigste landbruksområdene i Norge.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Landbruksklimaet" de siste tjue åra, i form av over hundre millioner målte timeverdier av ulike klimavariable, er nå samlet og gjort tilgjengelige på ett sted. Landbruksmeteorologisk tjeneste, LMT, i Bioforsk forvalter denne klimadatabasen som oppdateres hver time med nye data fra et nettverk av 80 værstasjoner lokalisert i de viktigste landbruksområdene i Norge.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Virkning av klima om høsten på tilvekst av etablerte planter, gjenvekst fra rotbiter og frosttoleranse til rotbiter av kveke, åkertistel og åkerdylle fra prosjektet WINSUR ble presentert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag