Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
High mortality among chicks, due to fragmentation and changes in habitat caused by commercial forestry, is considered one of the main reasons for the general decline in capercaillie Tetrao urogallus in boreal forests. Using GPS satellite telemetry, we studied the movement patterns of young capercaillie broods: 1) to test if this new technology could be applied to gain more detailed insight into behaviour and habitat selection at a small spatial scale, and if so, 2) to compare the broods' relative use of planted and older, naturally regenerated forests. Hens of four broods with chicks 2-7 days old were captured and fitted with 90-g backpacks containing GPS units and VHF transmitters. The GPS units were programmed to record positions every 15 minutes, the shortest interval possible. With a storage capacity of 450 positions, movements could be monitored for ca 4.5 days. In our study area (Varaldskogen) with moderate topography, the GPS technology performed quite well. A total of 1,277 positions were obtained (84% of potential maximum), of which 77% were within 20 in of the true position of the brood. The movement patterns of the four broods were quite similar, with a mean speed of 83.2 m +/- 9.9 (SE) per hour during the 4.5-day tracking period. Broods moved almost continuously during the 24-hour cycle, presumably foraging, although their speed was slower at night. The two oldest broods whose initial age was seven days moved faster than the two younger broods whose initial age was two and three days, respectively. Strong autocorrelation among successive positions made us examine habitat selection using a binominal choice method for each brood separately. When broods were inside old 'natural' forest, they remained there instead of moving into plantations. When inside plantations, they did not discriminate between remaining there and moving into nearby old forest, but they tended to move faster in plantations than in old forest. Clearly, the new, cost-effective GPS telemetry offers new and better opportunities for studying small-scale brood movement. Very frequent and accurate positions can be obtained without either disturbing the birds or leaving scent marks that may attract predators.
Sammendrag
Et 4-årig forskningsprosjekt ved Norsk institutt for skog og landskap har fokusert på hvilke effekter et endret klima kan få på granbarkbillen. Dette er den andre av to artikler som gjengir noen av resultatene og hva de kan bety for norsk skog. I forrige artikkel tok vi for oss hvordan utbruddene kan bli både hyppigere og kortere i fremtiden, og at svingningene i bestandsnivået skjer i takt over store områder. Her ser vi på hvordan varmere somre i fremtiden kan øke granbarkbillens utviklingshastighet fra egg til voksent insekt. Resultatet kan bli at vi får to barkbillegenerasjoner per sommer i stedet for én, og dermed to perioder der billene angriper skog.
Sammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har fokusert på hvilke effekter et endret klima kan få på granbarkbillen. Dette er den første av to artikler som gjengir noen av resultatene og hva de kan bety for norsk skog. Hyppigere stormer og tørkeperioder vil gi hyppigere utbrudd, men utbruddene kan komme til å bli mer kortvarige. Bestandsnivået til granbarkbillen svinger ofte i takt i landsdeler som rammes av de samme stormene. En viktig praktisk konsekvens av denne samvariasjonen over store områder er at skogskjøtseltiltak må skje på stor skala for å ha ønsket effekt.
Sammendrag
Barkbillebestandene i Trøndelag og Nordland har vist en økende trend fram til i år og vil trolig øke ytterligere etter den varme sommeren i 2007. Nivået i disse fylkene er for tiden blant de høyeste i landet, og i Nord-Trøndelag må vi tilbake til slutten av 70- tallet for å finne høyere verdier. En regnfull sommer østafjells ga nedgang i barkbillefangstene sammenlignet med fjorårets varme sommer, men sammenlignet med 2005 er det en svak økning. Trøndelag og Nordland har store skogressurser med en høy andel av eldre skog som ikke har vært utsatt for omfattende barkbilleutbrudd i kjent tid. Det er behov for bedre modeller for å kunne forutsi hvordan bestandene av granbarkbiller vil utvikle seg i nordlige skogområder, og for å undersøke hvilke egenskaper ved skoglandskapet som er viktigst for utformingen av et klimatilpasset skogbruk i fremtiden.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredrag gir en oversikt over artsvalg og aktuell sortsprøving av gras til golfbaner i Norden.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
Dette foredraget oppsummerer de viktigste resulater fra prosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca vareities on Scandinavian golfgreens", som foregikk på Bioforsk Øst Landvik og Apelsvoll fra 2003 til 2006. Se Aamlid, Molteberg, Enger, Steensohn & Susort 2006: Bioforsk Report 189(1). Foreløpige resultater fra sortsprøving på fairway er også tatt med.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gir en oversikt egenskapene til tunrapp, engrapp og engelsk raigras, de viktigste grasartene på norske fotballbaner
Forfattere
I. Austad L. Hauge Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Resultater fra isolering av gropflekk fra Hedmark fra sesongen 2006 og PCR data fra Carrotech ble presentert
Sammendrag
I eng på Stjørdal, i Valdres og på Ås vart tre mengder N-gjødsel gitt frå gjødselslag med og utan svovel. I to av felta fekk ein avlingsrespons på S-tilføring. S-innhaldet i avlinga, både der ho var dominert av gras og der ho inneheldt mykje kløver, vart høgare med enn utan S i gjødsla. Som følgje av det, vart N:S-forholdet også påverka av type gjødsel. I kor stor grad ein kan, og kor viktig det er å nå standard normer for N:S-forhold i fôr til drøvtyggarar i fenologisk yngre og meir nitrogenrikt plantemateriale, står att å sjå.