Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Astrid Johansen Jørgen TodnemSammendrag
Resultat frå ei undersøking av ulike typar haustbeite til sau gjennomført ved Bioforsk Øst Kvikne, hausten 2005. Ugjødsla hå gav dårlegare slakteresultat og slakteutbytte enn italiensk raigras og gjødsla hå. Italiensk raigras har høgare næringsverdi og betre gjenvekstevne enn gjødsla hå, og vil i situasjonar med begrensa arealtilgang vere eit ypparleg supplement for sluttfôring av lam på haustbeite.
Forfattere
Thomas Hartnik Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl Einar Amundsen Thomas HartnikSammendrag
Denne veilederen består av en generell del som omhandler jordvæske og ulike metoder for å ta prøver av jordvæske, deretter en del som omhandler hvilke faktorer som er viktig ved prøvetaking av forurenset grunn og hvilken type prøvetakere som anbefales for dette formålet. Den siste delen av veilederen tar for seg hvilket utstyr som bør brukes, installering av utstyr for prøvetaking av jordvæske og om hvordan utstyret bør vedlikeholdes. Konsentrasjonen av forurensninger i jordvæske gir informasjon om den andelen av forurensningene som finnes i jord og spres med vannfasen. Sammensetningen av jordvæske gir en indikasjon på hvilke konsentrasjoner som er biotilgjengelige for planter, mikroorganismer og andre jordlevende organismer. Innsamling og analyser av jordvæske kan på denne måten være nyttig i spredningsundersøkelser (bl.a. overvåking), validering av spredningsmodeller, samt i vurderinger av biotilgjengelighet av ulike forurensninger. Bruk av jordvæskeprøvetakere som bruker undertrykk, synes å være det mest gunstige prinsippet for prøvetaking av jordvæske. Slike jordvæskesugere gir mindre forstyrrelser av jorda, samtidig som de finnes i utforminger og materialer som gjør at de tåler støt og trykk og kjemisk påvirkning. Jordvæskesugere er de lettest tilgjengelige prøvetakerne for jordvæske og samtidig de som er mest utprøvd. Ulike typer plate-lysimetere eller plate-lysimetere hvor det etableres undertrykk, kan være et godt alternativ til jordvæskesugere dersom jorda har en bruddstyrke som gjør at installeringen ikke forstyrrer overliggende jordsjikt. Platelysimetere er meget godt egnet til å ta prøver av perkolerende vann i jord. Det anbefales å installere jordvæskesugere horisontalt i sjaktveggen ved undersøkelser av forurenset grunn. Jordvæskesugere har flere begrensninger. Prøvetaking av jordvæske kan være problematisk i leirholdig jord. Samtidig er disse ikke egnet til å ta prøver av flyktige organiske forbindelser (KH > 10-2 Pa m3 mol-1).
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Gjennomgang av teori, metoder og eksempler på prøvetaking av løsmasser
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Gjennomgang av grunnlag, teori, metoder og eksempler
Forfattere
Tor Lunnan Odd-Helge Nysveen Ottar MartinsenSammendrag
13 potetsortar er prøvde i tre demonstrasjonsfelt i Valdres i 2006. Nye sortar vart prøvde saman med gamle sortar som "Svart Valdres", "Mandelpotet" og "Kongo". Det vart tørråteangrep på to av felta og sterke angrep av håra engtege på eitt felt. Avlinga var i middel høgast hos den nye nummersorten "N 93-7-20". Av dei gamle sortane hadde "Kongo" størst avling. Tørråteangrepa var sterkast hos "Mandelpotet" og "Svart Valdres", men det var også litt hos "Kongo" og "Folva". Sorten "Svart Valdres" er interessant som merkevaresort, men sorten må da renskast for virus og prøvast meir.
Forfattere
Ingrid Holtsmark Dimitris Mantzilas Vincent Eijsink May Bente BrurbergSammendrag
Members of the actinomycete genus Clavibacter are known to produce antimicrobial compounds, but so far none of these compounds has been purified and characterized. We have isolated an antimicrobial peptide, michiganin A, from the tomato pathogen Clavibacter michiganensis subsp. michiganensis, using ammonium sulfate precipitation followed by cation-exchange and reversed-phase chromatography steps. Upon chemical derivatization of putative dehydrated amino acids and lanthionine bridges by alkaline ethanethiol, Edman degradation yielded sequence information that proved to be sufficient for cloning of the gene by a genome-walking strategy. The mature unmodified peptide consists of 21 amino acids, SSSGWLCTLTIECGTIICACR. All of the threonine residues undergo dehydration, and three of them interact with cysteines via thioether bonds to form methyllanthionine bridges. Michiganin A resembles actagardine, a type B lantibiotic with a known three-dimensional structure, produced by Actinoplanes liguriae, which is a filamentous actinomycete. The DNA sequence of the gene showed that the michiganin A precursor contains an unusual putative signal peptide with no similarity to well-known secretion signals and only very limited similarity to the (only two) available leader peptides of other type B lantibiotics. Michiganin A inhibits the growth of Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus, the causal agent of ring rot of potatoes, with MICs in the low nanomolar range. Thus, michiganin A may have some potential in biological control of potato ring rot.
Forfattere
Ragnar Eltun Thor Johannes Rogneby Hanne HombSammendrag
Forsøket viste at ettårig kløvereng er en god forgrøde for korn uavhengig av antall pussinger i engåret og pløyetidspunkt for enga. Planterester fra underjordiske plantedeler og positive effekter på jordstrukturen er trolig de viktigste årsaken til den gode ettervirkningen av kløvereng. Hvis en har bruk for graset fra første slåtten, kan dette således gjerne høstes uten at det går særlig på bekostning av ettervirkningen. For å få best mulig vekst av enga vil en anbefale 3-4 kuttinger. Pløyetidspunktet påvirket ikke kornavlinga i dette forsøket.
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Pythium og Phytophtora - Hva koster disse rotsjukdommene norsk gartnernæring?
Brita Toppe
Forfattere
Brita ToppeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag