Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Kystlynghei forekommer i vintermilde deler langs kysten fra Hvaler i Viken og helt nord til sørspissen av Sørøya i Finnmark. Naturtypen er dominert av lyngarter der røsslyng er den viktigste arten. I kalkrike områder går røsslyng noe tilbake til fordel for gress, urter og einer. Kystlynghei er en av våre mest trua kulturbetingede naturtyper, og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel av naturtypen.
Sammendrag
Lauveng kjennetegnes av at både feltsjiktet og tresjiktet høstes til fôr. Skjøtselen følger gjerne en veksling gjennom året med; vårbeiting, sein slått, lauving (styving eller stubbelauving) og høstbeiting. Lauveng er en av våre mest trua kulturbetingede naturtyper, og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel av naturtypen.
Sammendrag
Naturbeitemark er grasdominert seminaturlig eng påvirket av mer eller mindre ekstensivt beite gjennom flere år og lite eller ingen gjødsling. Den kan ha spredt busk- eller tresjikt. Der beitepåvirkningen blir for lav vil naturtypen gro igjen til skog. Det er sjelden beitepåvirkningen blir for høy i naturbeitemark, fordi dyra da vi søke annet beite dersom det er tilgjengelig. Men ved for intensivt beite vil artsmangfoldet kunne gå ned, samtidig som gjødsel og trakk kan skade naturtypen. Den viktigste trusselen mot seminaturlig eng er opphør av beite eller intensivert arealbruk med jordarbeiding eller gjødsling.
Sammendrag
Naturtypen seminaturlig eng omfatter all grasdominert gammel kulturmark der arealbruken er udefinert i forhold til om bruken har vært til slått eller beite. Naturtypene slåttemark, lauveng, naturbeitemark og hagemark er alle undertyper til seminaturlig eng med spesifisert arealbruk. For å bevare disse naturtypene for fremtiden er de avhengig av fortsatt skjøtsel, enten ved slått eller beite eller ved en kombinasjon av disse.
Sammendrag
Seminaturlig strandeng er saltpåvirket kulturmark i øvre del av fjærebeltet i langvarig bruk, hovedsakelig til husdyrbeite. Naturtypen er sjelden gjødslet, men mottar regelmessig tilførsel av næringsstoff fra havet og kan ha høy produksjon. Seminaturlig strandeng (EN) er en av våre mest trua kulturbetingede naturtyper, og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel av naturtypen.
Sammendrag
Naturtypen slåttemark er kulturmark som har vært sparsomt gjødsla, fortrinnsvis med husdyrgjødsel, og der graset har vært regelmessig høstet som fôr til husdyr. Slåttemark kjennetegnes av et artsrikt feltsjikt, og den ble gjerne også beitet i korte perioder tidlig vår eller om høsten. Naturtypen (CR) er en av våre mest trua kulturbetingede naturtyper, og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel av naturtypen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fôrrester (uspist fôr) og faeces samles opp til fiskeslam fra oppdrettsanlegg på land. Det er også aktuelt å samle opp fiskeslam fra semilukkede anlegg i sjø, og teknologi for oppsamling av fiskeslam fra merdanlegg er under utvikling. Fôr til laks har høyt innhold av fett og protein, som begge er godt fordøyelige, og derfor i liten grad finnes igjen i faeces. Karbohydrat og mineraler/tungmetall i fôret er mindre fordøyelig, og blir derfor oppkonsentrert i faeces. Laksens faeces går lett i oppløsning og er vanskelig å samle opp på mekaniske filter, mens fôrpellets kan samles opp mer effektivt. Oppsamlet fiskeslam kan derfor inneholde betydelige mengder fôr, og variasjoner i sammensetning av fiskeslam skyldes i stor grad varierende andel fôr i slammet. Mengden fôrrester i fiskeslam har derfor stor betydning for bruken av slammet. I denne rapporten ble det modellert seks ulike situasjoner, basert på to fôr med ulik fordøyelighet, og tre ulike filtereffektiviteter. Den laveste filtereffektiviteten liknet forhold målt i et kommersielt anlegg, den mellomste hadde bedret oppsamling av faeces, og den høyeste filtereffektiviteten samlet opp faeces effektivt og uten innslag av fôrrester. Mengde og sammensetning av fiskeslam ble beregnet. Mengde oppsamlet fiskeslam øker ved økende filtereffektivitet og ved redusert fordøyelighet av fôret, og det ble vist hvordan sammensetningen av fiskeslammet henger sammen med fôrets fordøyelighet, filtereffektivitet og andel fôr i slammet. Godt fordøyelig fôr, høy filtereffektivitet og ingen fôrrester er forbundet med god ressursutnyttelse, men dette ga fiskeslam med det laveste innholdet av energi og nitrogen, og det høyeste innholdet av kadmium i modellen, som begrenser videre bruk av slammet. Fiskeslam brukes til produksjon av biogass og til gjødsling av landbruksareal og andre grøntareal. Fôrrester i fiskeslammet bedrer slammets egenskaper, men god ressursutnyttelse forutsetter at fôret spises av fisken, og ikke ender i slam. Egenskapene til modellert fiskeslam fra de ulike scenariene ble evaluert, og i tillegg ble biogasspotensialet i tre fiskeslamprøver samlet opp uten fôrrester målt. Etter nytt gjødselregelverk gjeldende fra 2025 var alle modellerte fiskeslammene tillatt brukt som gjødsel på landbruksareal, og bruksmengde var begrenset av fosforinnhold, ikke av sink- og/eller kadmiuminnhold. Det tyder på at det er mulig å lage organiske gjødselprodukter også av fiskeslam som kun består av faeces, forutsatt kombinasjon med andre gjødselkomponenter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO har utredet konsekvenser ved oppfyllelse av visjonene om høy norskandel i mathvete (90 %) og effekten av «mer og bedre grovfôr». Dette er gjort for både dagens kosthold og for de nye norske kostsrådene. Med dagens kosthold og oppfyllelse av 90 % mathvete-visjonen vil det bli utfordrende å få nok hveteareal, da dette må øke fra ca. 800 000 daa til 1 046 000 daa. Dette vil gi utfordringer på fôrsiden, med manglende arealer til bygg og havre. Det er skissert to alternative løsninger for hvordan en skal få nok arealer og det er beregnet endringer i dekningsbidrag for kornprodusenten. Dekningsbidragberegningene viser det er utfordrende å motivere produsentene til å endre vekstskifte mot mer hvete, da dette har høyere risiko og en ofte ikke oppnår høyere dekningsbidrag/dekar enn ved dyrking av bygg. Med unntak av driftsenheter i sone 3 med alternativ 1, vil driftsenhetene få et redusert dekningsbidrag per daa som følge av endret vekstskifte. Aggregert over alle dekar som skal skifte kornsort i sone 1 og 3 blir sum endret dekningsbidrag mellom 6,5 og -6,3 millioner kroner for hhv alternativ 1 og 2.