Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
From 2002 to 06, the annual dropout rate of certified organic farmers averaged 7.3%. A project was started in 2007 to explore farmer"s reasons for opting out of certified organic production. Important factors seem to be public regulations including standards for organic farming, agronomy, economy, and farm exit. While many organic farmers with relatively small holdings have opted out, farmers with more land and larger herds tend to convert to organic agriculture. The trend towards larger-scale farms in organic than in conventional agriculture, encouraged by the design of the organic farming payments, challenges the organic principles of diversity and fairness. Means should be considered to ensure that small organic enterprises are also economically viable.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Dundå tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Den voksne planten er 20-50 cm høy, med greinet pålerot. Stengelen er opprett, firkantet, greinet og kjertelhåret øverst. Bladene er motsatte, kortstilkete, avlange og grovtaggete, med 3-7 framstående tenner på hver side, og dunhåret. Planten har blomstene i krans i toppen og i bladhjørnene. Kronen er lyserød med gulaktig flekk ved grunnen av den treflika underleppen. Formeringen og spredningen skjer utelukkende ved frø. Frøspiring bare fra små dyp, og langsom særlig straks etter modning. Forekommer på både dyrket og udyrket mark, på tørrbakke og i sandtak. Liker løs, næringsrik jord, gjerne noe steinfull. Opptrer som ugras i hager og i ulike åkerkulturer. Har gått tilbake i nyere tid. Å hindre frøkastingen ved godt reinhold i åkeren er et viktig forebyggende tiltak. Planten er relativt lett å bekjempe ved ugrasharving og radrensing. Det finnes mange brukbare kjemiske midler.
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
Prisen på økologisk kraftfôr er for tiden høy på grunn av for lite norske råvarer og høy pris på økologisk importvare. Det er store kostnader å spare ved å dyrke kraftfôret selv.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Belgvekster er en svært viktig del av et vellykka økologisk landbruk. Deres evne til å samle nitrogen fra lufta ved hjelp av bakterieknoller på røttene gjør det mulig å drive jordbruk uten hjelp fra Yara og andre kunstgjødselprodusenter. Kravet om 100 % økologisk fôr til drøvtyggere gjør det aktuelt å dyrke erter og åkerbønner til proteinfôr i deler av Norge.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Publikasjonen inneheld råd og rettleiing om dyrking av plommer. Som hovudsortar tilrår ein Edda, Opal, Mallard, Avalon, Reeves og Jubileum. Andre aktuelle sortar er Excalibur, Victoria og Valor. Kva sort(ar) ein vil satsa på må vurderast i høve til stad og dyrkingsopplegg. Tiltak mot viktige skadegjerarar vert omtala. Rett haustetid for dei ulike sortane vert presentert med bilete av ulike utviklingstrinn.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. Tynne og stående førsteårsenger, som ofte er satt tilbake etter Hussar-sprøyting og/eller flekksprøyting eller påstykning av Roundup, er i faresonen for nedsatt spireevne. 2. Kombinasjonen av vekstregulering (særlig Moddus !) og soppsprøyting kan gi nedsatt spireevne hvis vi ikke tar hensyn til dette og utsetter tresketidspunktet. 3. Sannsynligvis har vi lite igjen for vekstregulering i tynne førstårsenger (avlingspotensiale
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I 2006 fikk Felleskjøpet Agri underkjent seks and femten engrappartier på grunn av dårlig spireevne. En telefonrunde til engrappdyrkerne antyder følgende sammmenhenger: 1. Faren for dårlig sprirevne er størst i tynne, stående førsteårsenger, særlig hvis engene også er sprøyta om våren med Hussar. I slike enger må vi derfor være forsiktig med innstillinga av skurtreskeren, og gjerne kjøre litt fortere enn ellers slik at det kommer inn nok lo til treskeapparatet. 2. Kombinajsonen av vekstreguelring med Moddus og sprøyting med Amistar Duo forsinker frømodninga av engrapp med 2-5 dager. Dette er viktig å ta hensyn til ved valg av tresketidspunkt. 3. Oversvømmelsne av enkelte frøenger sommeren 2007 gikk ikke ut over spireevnen. 4. Det er behov for flere undersøkelser om optimalt vanninnhold og maskininnstilling ved hamsing av engrappfrø.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wim de Vries Svein Solberg Matthias Dobbertin Hubert Sterba Daniel Laubhann Gert Jan Reinds Gert-Jan Nabuurs Per Gundersen Mark A. SuttonSammendrag
Nitrogennedfallet i skog virker gjødslende på skog, og fører derfor til økt karbonbinding. Så selv om nitrogennedfallet er en forurensning, så har det den positive effekt at det bidrar til å motvirke klimaendringene. Spørsmålet er hvor stor denne effekten er. Vi har i vårt EU/Forest Focus-prosjekt ”Assessment of the relative importance of nitrogen deposition, climate change and forest management on the sequestration of carbon at intensive monitoring plots in Europe” estimert denne effekten til å være omkring 30 kg ekstra bundet karbon for hver kg nitrogen som blir avsatt i skog...
Sammendrag
Vegetation fire is the worldwide disturbance that affects the largest area and biggest biomes variety. Fire instantaneously generates large C fluxes to the atmosphere, as gas and soot particles. In the same time, part of ecosystem organic matter (OM) is converted into charred material that may contribute to the stable pool of soil organic carbon (SOC). The net effect of vegetation fire on C sequestration remains uncertain because the two major impacts operate at very different timescales and C budget is highly dependent on ecosystem and fire conditions. The aim of the present research was to assess fire-induced C fluxes to the atmosphere and as new litter and charcoal production during a prescribed fire in a subtropical oak shrub. Pre-fire biomass and post-fire charred and unburned biomass were determined for vegetation leaves and stems, litter and soil in 20 sub-plots installed in a 30-ha area prescribed for fire. Concentrations of C were determined, and fluxes among pools and to the atmosphere were derived from these measurements. In a first assessment, charred OM was visually identified in standing biomass and litter using its black and shiny aspect. In a second step, a strong chemical oxidation with K2Cr2O7/H2SO4 was used to isolate only a highly recalcitrant part of pyrogenic C. After the fire, standing dead biomass was only composed of stems with charred surface. The leaves transferred from vegetation to litter during the fire represented more than a half of post-fire litter. Percentage of initial C pool that was lost to the atmosphere as gas or particles was 55 % from vegetation stems, 80 % from vegetation leaves, and 70 % from litter. Soil C stocks were not significantly modified by fire, in agreement with moderate temperature elevation in the soil proper. Total C release to the atmosphere, including gas and particles, was 2.6 kg C m"2. Visually-identified charcoal represented 5% of remaining stem C (i.e. 60 g C m"2) and 21% of post-fire litter C (i.e. 80 g C m"2). The stem and litter charcoal contained 4±4 % and 16±5 % of highly recalcitrant C, respectively. We assessed that a typical scrubland fire may add between 10 and 140 g C m"2of chemically stable pyrogenic C to the soil. The conversion rate of ecosystem C to chemically stable pyrogenic C would be between 0.2 and 3.4 %.