Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunhild Bødtker Claire Coutris Eva Marie-Louise Denison Åsa Frostegård Erik J. Joner Bjørn Tore Lunestad Elisabeth Henie Madslien Kaare Magne Nielsen Pål TrosvikSammendrag
In this self-tasking scoping review, VKM will map research about the environmental impacts of biodegradable plastics, including biodegradation rates and material persistence in different environments and geographical regions, the influence on microbial ecology and activity, and ecotoxicological effects of materials and associated chemical substances. Related to this is also research associated with the development of methodology, standards, environmental risk assessment, life cycle impact analyses, material sources and properties of biodegradable plastics and products. The aim is to 1) determine the extent of evidence summarised in reviews and original research papers within this emerging research area and 2) map the evidence according to the materials and chemicals studied, types of environments and geographical regions covered, the hypotheses addressed, the type of endpoints assessed and the reported key findings. Systematic literature searches will be performed to identify the summarised evidence, applying APRIO to develop a tailored search protocol that addresses the multi- and cross-disciplinary nature of the research area. We will select and map the identified publications applying Rayyan and sort them into three categories based on their main scientific focus and aim of study: 1) material properties and application, 2) biodegradation and microbial ecology, and 3) ecotoxicology. There will be no geographical restrictions on the search and study selection, but in the data charting process we will highlight findings relevant to Norway and other Nordic countries. The current project adheres to the “Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and MetaAnalyses extension for Scoping Reviews (PRISMA-ScR) Checklist” for protocol development and reporting. We will address uncertainties associated with research studies applying EFSA guidelines and their generic list of common types of uncertainty affecting scientific studies and assessments.
Forfattere
Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Luna Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Helen R. Jewell Josefine Bergs Rolf Randa Jan Helmer Olsen Hans Geir Eiken Snorre B. HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Biorest fra biogassproduksjon er verdifull gjødsel, jordforbedringsprodukt og kan være en ingrediens i torvfrie vekstmedier. Før bruk må den faste fraksjonen av biorest stabiliseres, for eksempel ved kompostering. Tidligere undersøkelser av klimagassutslipp ved kompostering av biorest har imidlertid skapt behov for ytterligere kunnskap om hvilke forhold som påvirker slike utslipp og hvordan lagring og komposteringen av biorest kan optimaliseres for å redusere klimagassutslipp.
Forfattere
Mikolaj Lula Kjersti Holt Hanssen Martin Goude Hannu Hökka Sauli Valkonen Andreas Brunner Pasi Rautio Charlotta Erefur Aksel GranhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et prosjekt i Dønna kommune årene 2019, 2023 og 2024 for å tallfeste eventuelt skadeomfang i eng knyttet til beiting og graving av rein, slik reindrifta blir praktisert på Dønna. Prosjektet fant ikke signifikant avlingstap forårsaket av reinbeiting med det beiteregimet som var praktisert i studieområdet gjennom forsøksperioden. Tydelige, flekkvise graveskader gav avlingstap, men omfanget av skadd areal var for lavt til å påvirke samlet avling på skiftet i vesentlig grad.
Forfattere
Konstantin V. Krutovsky Anna A. Popova Igor A. Yakovlev Yulai A. Yanbaev Sergey M. MatveevSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Chloé GrieuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En serie forsøk basert på 50 frøpartier av gran og to partier sitkagran fra ulike provenienser og frøplantasjer ble plantet i 2017 og 2018 på Vestlandet og i Vestfold. I et forsøk på dyrka mark i Bergen ble det gjort et stort antall registreringer og målinger: skader og feil, vitalitet, tidlighet, skuddstrekning, høstskudd og høyde. På fem feltforsøk ble det også gjort målinger og registreringer. Noen av disse feltene har stor avgang som spesielt skyltes tørke og angrep av gransnutebiller. Planteproduksjon i Trøndelag uten kortdagsbehandling var også uheldig for partier av mellom-europeisk opprinnelse. For mange av egenskapene er det stor variasjon både innen og mellom partier fra ulike geografiske områder. Partier fra frøplantasjer i Danmark og Skåne skiller seg negativt ut med stor avgang og høy frekvens av trær med høstskudd og tørre topper. Partiene fra Slovakia og Polen har størst høyder, men stor avgang og tørre topper i feltforsøkene. Proveniensene fra de baltiske land er sentskytende, med liten andel trær med høstskudd og midlere antall trær med tørre topper eller andre skader. Det er store forskjeller mellom partiene fra Harz. Spesielt skiller det nyeste frøplantasjepartiet Oberharz Walsrode 2015 seg negativt ut med sen knoppsetting, høy andel trær med høstskudd, stor avgang og mange skader. Av de norske frøplantasjene har Årøy og Sanderud 2015 best høydevekst på Vestlandet, mens den siste er høyest i Vestfold. Årøy har høyest andel trær med høstskudd av de norske frøplantasjene. Proveniensen fra Østlandet har lavere middelhøyder enn partiene fra frøplantasjene. Lavest andel høstskudd har partiene fra frøplantasjene Kaupanger og Undesløs og proveniens L1. Resultatene fra disse forsøkene må vurderes sammen med annen informasjon når anbefalinger skal gis om de beste valg av materialer for plantefelt på Vestlandet. Materialer fra de baltiske land, fra frøplantasjer fra midtre deler av Sverige, fra Årøy og fra Østlandet, sammen med frøpartier fra bestand på Vestlandet, bør testes og følges opp videre.