Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Ved årsskiftet 2008-09 var 5,1 % av jordbruksarealet økologisk eller under omlegging. Med et offentlig mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015 trengs det mange flere økobønder. Interessen for omlegging er lavere enn ønskelig, og veksten i økoareal bremses også av at mange økobønder slutter. Hvert år siden 2002 har ca 180 bønder meldt seg ut av kontrollordningen for økologisk produksjon, Debio, og trenden ser ikke ut til å avta. Så langt i 2009 har det vært 104 innmeldinger og 80 utmeldinger. Per 01.05.2009 var 2726 gårdsbruk tilknyttet Debio-ordningen. Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har nettopp avsluttet et forskningsprosjekt (2007-08) for å kartlegge og analysere årsakene til utmelding. I denne artikkelen oppsummerer vi de viktigste resultatene. Når vi vet hvorfor bønder går lei av ett eller flere forhold ved økologisk drift blir det lettere å planlegge tiltak som kan motivere til videre innsats, og tiltak som kan rekruttere nye økobønder.
Sammendrag
Vårhvete Angrep av hveteaksprikk er neste årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene har vært noe mer beskjedne de fleste årene i forsøksperioden. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene.Zebra er ikke lenger sterk mot mjøldogg, og den nye sorten Demonstrant er svær svak. I disse sortene bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Bjarne er fortsatt relativt sterk mot mjøldogg, og det er begrenset behov for mjøldoggbekjempelse i sorten. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i et år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen mer i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk/hvetebladprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.HøsthveteDet var 5 forsøk med høsthvete i 2008. I feltene var det notert angrep av hvetebladprikk i 2 felt, hveteaksprikk i alle feltene, og mjøldogg i 3 felt. Det var imidlertid ingen sikre utslag for soppbekjempelse i noen av feltene i 2008. I feltet i Forsøksringen Romerike var det sikre samspill mellom sorter og soppbekjempelse, men det var ingen sammenheng mellom avlingsutslagene og sjukdomsangrepene som var registrert på sortene. Årets forsøk bidrar dermed ikke til ny kunnskap om behov for soppbekjempelse i de ulike høsthvetesortene. VekstreguleringOgPlantevern.pdf
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I frøeng som ikke er avpusset om høsten, står det gjerne igjen skyggende stubb og daugras som kan hemme vekst og utvikling av nye skudd om våren. For å "renske opp" i frøenga, slik at lysforholda bedres, kan vårbrenning være en rask og effektiv metode.I artikkelen (vedlagt) er det tatt med litt om erfaringene med brenning og avpussing om våren i ulike arter.
Sammendrag
Effekter av skogbruk på biologisk mangfold er i dag et viktig tema innen skogforskningen. Vi vet en hel del om artenes biologi, og hvilken type skog og habitater de finnes i. Dette har blant annet gitt mulighet for å registrere og ta vare på arealtyper som er spesielt viktige for biologisk mangfold. Det vi vet mindre om er hvordan bestandsskogbruket påvirker artenes populasjoner over tid.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Artikkelen ser nærmere på hvor reint frøvaren har vært hos frøavlere som har levert engfrø til Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder i fempårsperioden 2004-08. Resultatene viser en klar tendens til mindre frøavling hos frøavlere som har levert frøvare med mye avfall (høy avrensprosent). Konklusjonen er dermed at en bør tilstrebe å levere en reinest mulig råvare, uten at frø går tapt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Høgskolene bør satse mer på etterutdanning i distriktene. Undervisningen bør tilpasses arbeidstakere gjennom en desentralisert modell hvor lokale opptak og helgeundervisning står sentralt.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Foredragsserie: Hvordan handtere snylteproblematikken i økologisk landbruk? Møter i Bleikvasslia (09.11.2009), Hattfjelldal (10.11.2009), Nesna (09.12.2009) og Herøy (09.12.2009). Arr Norsk Landbruksrådgiving. 09.
Sammendrag
Skadedyr, ugras og sopper som er blitt resistente mot plantevernmidler er blitt et stadig økende problem i flere viktige jord- og hagebruksvekster de siste årene. Hvordan kan vi snu denne utviklingen?
Forfattere
Sissel HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag