Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Driftsgranskingane skal vise årlege resultat, og meir langsiktige utviklingslinjer, for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jordbruket utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekneskapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2011 tok 857 bruk del i driftsgranskingane i jordbruket. Av desse var 139 med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Dessutan leverte 37 samdrifter innan kumjølkproduksjon data til undersøkinga. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med eit standard dekningsbidrag som minst svarer til 8 ESU (europeiske storleikseiningar). For 2011 gjekk den grensa ved om lag 74 800 kroner. Økologisk jordbruk, samdrifter innan kumjølkproduksjon, jordbruksfrådraget og tilleggsnæringar til tradisjonelt landbruk er spesialfelt innafor driftsgranskingane. Desse emna blir behandla i eigne avsnitt i rapporten. […]
Forfattere
Reidun Pommeresche Berit SwensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
I Skandinavia dannar fjellbjørkeskog eit belte mellom barskogen si øvre grense og snaufjellet. Dette beltet kan vera frå 100- 200 høgdemeter. Fleire sterke arealbruksinteresser er knytt til fjell bjørkeskogen. Tradisjonelt har mykje av norsk seterbruk foregått her. Husdyrbeiting i utmark blir fortsatt drive i stort omfang. Fjellbjørkeskogen er viktig også for fl eire ville dyr og fuglar som lever i overgangssona mellom snaufjell og skog. Mykje av reiseliv knytt til fjellet har basis i fjellbjørkeskogen der det meste av faste anlegg er lokalisert. Det same gjeld privat hyttebygging og andre anlegg knytt til friluftsliv og rekreasjon.
Forfattere
Jan Alexander Augustine Arukwe Aksel Bernhoft Margaretha Haugen Åshild Krogdahl Jørgen Fr Lassen Audun Helge Nerland Bjørn Næss Janneche Utne Skåre Inger-Lise Steffensen Leif Sundheim Line Emilie Sverdrup Ole Torrissen Olav Østerås Gro Ingunn HemreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Landskapet i Norge er i stadig endring og en viktig prosess er gjengroing i kulturlandskapet. Gjengroinga har ulike årsaker og konsekvenser, og de siste tiåra har samfunnet brukt store ressurser til fysisk bekjempelse gjennom rydding og skjøtsel. I denne artikkelen ser vi nærmere på konsekvensene av gjengroing i Norge gjennom resultater fra forskningsprosjektet ”Reiseliv og kulturlandskap - kjennetegn, forvalting og opplevelser” med arbeidstittel CULTOUR.
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
I sommer er forskere på tur i Lyngsalpene for å kartlegge et av de aller mest verdifulle beiteområdene i Norge
Forfattere
Svein Skøien Arnold ArnoldussenSammendrag
Erosjonsrisikokart for jordbruksarealer er et viktig hjelpemiddel for å planlegge miljøtiltak i landbruket. Nå skal kartene oppdateres og gjøres mer presise.
Sammendrag
Frøplantasjefrø av gran blir stadig mer pupulært og utgjør nå 75% av skogen som plantes i Sørøst-Norge. Enkelte steder er andelen opp i 90%. Dette bidrar til økt overlevelse og en markert produksjonsforbedring av skogen i forhold til bestandsfrø. Men hva vet vi om den genetiske variasjonen i plantasjefrø, som produseres under helt andre betingelser enn frø i vanlige bestand?
Sammendrag
Mange steder i Norge gror igjen med skog. I denne artikkelen beskriver vi endringene på Beitostølen, en gammel setergrend i sterk endring.