Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Timber constructions are often built in combination with other materials such as concrete. These materials can influence the timber construction. Moist concrete can e.g. lead to development of molds which creates an unhealthy living area for people. Furthermore, moisture in wood buildings can negatively affect the wood material, which can lead to negative biological activity in timber and possible reduction of strength properties of timber constructions. The present paper introduces a new innovative method of timber protection and describes the influence of moisture on wood and concrete. The new environmental friendly system for protection of timber has been tested on wood destroying fungi and termites. It can be shown that wood protection by means of electro osmotic pulsing technology can preserve wood in laboratory trials. The wood moisture content is reduced when the protection system is installed. Trials on protected wood against subterranean termites showed lower wood moisture content after test of protected samples compared to untreated samples. However, termite activity could not be reduced to a larger extend as the termite living surroundings were not included. It could be shown that humidity in pores of concrete in cellar walls is reduced using electro osmotic pulsing. The drying of concrete when combined with timber constructions can additionally help to reduce timber degradation as all protection measures that lead to a drier building are positive for fungi and subterranean termite control.
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reidun Pommeresche Øystein Haugerud Berit SwensenSammendrag
Protozoer, eller dyreliknende protister, er organismer som består av bare en celle. De har en annen type kjerne enn bakterier, og mange av dem kan bevege seg ved hjelp av flageller eller cilier. Protozoer er mikroskopiske og de fleste er mellom 10 og 50 mikrometer i diameter. Enkelte arter kan bli helt opp til 1 mm store. De lever av bakterier, sopp, andre encella protister og ulike typer organisk materiale. Protozoer er dermed de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda.
Forfattere
Reidun Pommeresche Berit Swensen Øystein HaugerudSammendrag
Protozoer, eller dyreliknende protister, er organismer som består av bare en celle. De har en annen type kjerne enn bakterier, og mange av dem kan bevege seg ved hjelp av flageller eller cilier. Protozoer er mikroskopiske og de fleste er mellom 10 og 50 mikrometer i diameter. Enkelte arter kan bli helt opp til 1 mm store. De lever av bakterier, sopp, andre encella protister og ulike typer organisk materiale. Protozoer er dermed de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda.
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan TangsveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å stimulere til økt havredyrking i Midt-Norge, ble det i 2006 startet et prosjekt med regional utprøving av de mest aktuelle havresortene for denne regionen. Målet var at anlagte forsøksfelt både skulle frambringe verdifull kunnskap om aktuelle havresorters potensial i et midtnorsk klima, samt kunne brukes som demonstrasjonsfelt på markdager for å få mer fokus på havreproduksjon og økonomien i denne. I de to siste forsøksårene (2009 og 2010) ble det også tatt med noen byggsorter i feltene for å få en mer realistisk sammenligning mellom avling og økonomi i havre- og byggproduksjon. De siste årene har det kommet flere gode havresorter på markedet som er tidlige nok til å kunne dyrkes i Midt-Norge. Havre kan gi bra avling selv om den dyrkes på litt dårlig jord. Den gir imidlertid mye igjen avlingsmessig hvis den får gode jord- og vekstforhold, og kravet til innsatsmidler for å oppnå høye avlinger er mindre for havre enn for bygg. Resultater fra disse forsøkene viser at havren kan gi et økonomisk sluttresultat på linje med, eller også over, det en kan oppnå med bygg.
Redaktører
Arne Hermansen Merete Wiken DeesSammendrag
Bioforsk had the pleasure of hosting the Nordic Baltic Potato Tuber-Disease Workshop 2011 (PTDW 2011) at Hamar, Norway 16-18 November 2011. The workshop was mainly aimed at potato advisors, including the potato industry, and scientists from the Nordic and Baltic countries. In addition, we also had participants that are plant breeders, students, and and other people interested in potato quality. In total there were about 60 participants at the workshop from the Nordic countries, UK, Switzerland, USA and China. This Workshop was an activity in Bioforsk project: “Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production” (2008-2012). This project was financed by grants from the Research Council of Norway, the Foundation for Research Levy on Agricultural Products, the Agricultural Agreement Research Fund, and Norwegian potato growers and food industries; Gartnerhallen, Bama, ICA-Norge, NF-Grønt, KiMs and Maarud. The foreign experts attached to this project, Alison Lees (UK), Leslie Wanner (USA) and Jari Valkonen (Finland), were contributors in the workshop. In addition invited speakers were Lv Dianqiu from China and Ueli Merz from Switzerland. The workshop had 5 different sections, in which the 3 first had presentations from the project: 1. Occurrence of skin blemish diseases in the Nordic and Baltic countries 2. Diagnosis and biology of different skin blemish pathogens 3. Control of skin blemish diseases 4. Research activities on other potato tuber diseases in Nordic and Baltic countries 5. Future challenges In the table of contents, the abstracts are presented in the same order as found in the program. The scientific workshop committee consisted of Jari Valkonen (Finland), Björn Andersson (Sweden), Bent J. Nielsen (Denmark) and Arne Hermansen (Norway).
Forfattere
Inger Martinussen Abdelhameed Elameen Håvard Eikemo Monica Skogen Jahn Davik S. Fitwi Sonja Klemsdal May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Martinussen Abdelhameed Elameen Håvard Eikemo Monica Skogen Jahn Davik S. Fitwi Sonja Klemsdal May Bente BrurbergSammendrag
Rotstokkråte i jordbær ble første gang rapportert i Norge i 1992 og siden er den blitt funnet på mer enn 100 steder over hele landet. Sykdommen forårsakes av Phytophthora cactorum og karakteriseres ved at unge blader visner raskt og hele planten visner i løpet av noen dager. I løpet av en sesong kan opptil 40 % av plantene dø. P. cactorum smitter plantene gjennom rothårene ved hjelp av svermesporer (zoosporer). Sykdommen starter oftest i fuktige områder av et felt siden sporene trenger vann for å bevege seg. Når en først har fått smitten i jorda er det vanskelig å bli kvitt den siden P. cactorum danner hvilesporer som kan overleve i flere år. Ulike jordbærsorter har ulik grad av mottakelighet for sykdommen. De mest brukte kommersielle sortene er dessverre mottakelige for sykdommen. Resistensegenskaper kan styres av ett eller flere gener og man kan derfor foredle fram resistente sorter. Tradisjonell foredling er tidkrevende og overføringa av resistens til en mottakelig sort vil kreve gjentatte tilbakekrysninger slik at man ikke mister alle de positive egenskapene til denne sorten. Ved å utvikle genetiske kart med markører for resistens kan man teste planter raskere og slik komme raskere fram til en resistent sort. Kunnskap om hvor mange resistensgener som er involvert i kampen mot skadegjøreren, når disse blir slått på og hvilke proteiner disse lager er også viktig. Når en skadegjører angriper en plante lager den bl.a. proteiner som bryter ned plantecelleveggen og svekker plantens immunforsvar. Planten på sin side lager resistensproteiner som gjenkjenner proteinene laget av skadegjøreren. Denne gjenkjennelsen setter i gang en forsvarsrespons hos planten. Resistensproteinene kodes for av resistensgener (R-gener). De fleste kjente R-genene inneholder en kort bestemt nukleotidsekvens. Dette fellestrekket gjør jakten på resistensgener enklere. I jakten på resistensgener i jordbær har vi valgt å arbeide med markjordbær (Fragaria vesca) istedenfor kommersielle jordbær (Fragaria x ananassa Duch.). Markjordbær er diploid og egner seg derfor godt for molekylærbiologiske studier. For å isolere R-gener og studere hvordan de ble uttrykt ble en mottakelig kultivar og en resistent kultivar smittet med zoosporer. Vevsprøver ble høstet i en tidsserie fra tid 0 (kontroll før smitting) til maksimum 8 dager etter smitting. Resultatet så langt viser at vi har isolert fragmenter fra mange ulike resistensgener og at disse blir uttrykt gjennom hele tidsrommet fra smitting til 8 dager etterpå.