Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
We used two datasets of 14C analyses of archived soil samples to study carbon turnover in O horizons from spruce dominated old-growth stands on well-drained podsols in Scandinavia. The main data set was obtained from archived samples from the National Forest Soil Inventory in Sweden and represents a climatic gradient in temperature. Composite samples from 1966, 1972, 1983 and 2000 from four different regions in a latitude gradient ranging from 57 to 67oN were analysed for 14C content. Along this gradient the C stock in the O horizon ranges from 2.1 kg m-2 in the north to 3.7 kg m-2 in the southwest. The other data set contains 14C analyses from 1986, 1987, 1991, 1996 and 2004 from the O horizons in Birkenes, Norway. Mean residence times (MRT) were calculated using a two compartment model, with a litter decomposition compartment using mass loss data from the literature for the three first years of decomposition and a humus decomposition compartment with a fitted constant turnover rate. We hypothesized that the climatic gradient would result in different C turnover in different parts of the country between northern and southern Sweden. The use of archived soil samples was very valuable for constraining the MRT calculations, which showed that there were differences between the regions. Longest MRT was found in the northernmost region (41 years), with decreasing residence times through the middle (36 years) and central Sweden (28 years), then again increasing in the southwestern region (40 years). The size of the soil organic carbon (SOC) pool in the O horizon was mainly related to differences in litter input and to a lesser degree to MRT. Because N deposition leads both to larger litter input and to longer MRT, we suggest that N deposition contributes significantly to the latitudinal SOC gradient in Scandinavia, with approximately twice as much SOC in the O horizon in the south compared to the north. The data from Birkenes was in good agreement with the Swedish dataset with MRT estimated to 34 years.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Foredrag på fagsamling for Gartnerhallens løkprodusenter.
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
The capacity for research and services in Plant Nematology has decreased much in the last 20 years. This is happening world wide and in the Nordic region the staff in Nematology has been reduced by 2/3 since 1994. We have already entered a situation where the capacity in most countries is insufficient to meet actual needs for research and development, as well as the needs for diagnostic services. Today the critical mass of the Nordic region is dangerously low. The scientific support required in decision making demonstrates a need to ensure the engagement of a sufficient number of nematologists. The present decrease in lecturing and training activities threatens recruitment and development. This situation can only be solved by an increase in research collaboration between Nordic countries.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Undervisningsaktiviteter for 6. klasser med vekt på å se på og artsbestemme meitemark, samt snakke om bioenergi. Ca 1,5 timer x 2 klasser pr dag. Samarbeid med Kjetil Valde, Ingvar Kvande, Alana Lennon, Hanne Dalen, Gunnhild Gjørsvik.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Innlegg om resultater på meitemark fra Byggroporsjektet " økte avlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering". På avslutningsseminar i Byggro
Forfattere
Ola Wågbø Oddmund HjukseSammendrag
NILFs rapport «Melding om årsveksten» har erstattet den tradisjonsrike «Landbruksdirektørens melding om årsveksten». I de siste årene har rapporten bare kommet en gang i året, basert på den informasjonen som har vært tilgjengelig umiddelbart etter vekstsesongens slutt. Landbruksdepartementet stod for utarbeidelsen av meldingen fram til 1996. Kapittel 6 er et utdrag av de fylkesvise avlingsberegningene som vanligvis utarbeides og sendes bl.a. Fylkesmannens landbruksavdelinger hver høst. Siktemålet med meldingen, er å avgi en foreløpig oversikt over planteproduksjonen i året før den endelige avlingsstatistikken foreligger. Meldingen bygger på vurderinger og registreringer foretatt av fylkesagronomene ved Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA), med basis i bl.a. oppgaver disse innhenter fra landbrukskontorene og forsøksringer. Avlingstallene for de enkelte vekstene i de ulike fylkene blir oppgitt som prosenter av normalårsavlingene for de respektive fylker. Disse fylkesvise avlingsprosentene blir veid sammen til landstall.
Sammendrag
Talgrunnlaget for dei norske normene for mengd husdyrgjødsel og mengd utskilt næringsstoff er for det meste henta frå ulike granskingar som er gjennomførde på sytti- og åttitalet. Det er liten tvil om at det har skjedd store endringar med omsyn til faktorar som fôring, produksjon/yting per dyr og dyremateriale dei siste 20-30 åra. Det er difor behov for å sjå på normtala på nytt. Denne rapporten vurderer norske tal i høve til utanlandske verdiar. Og det vert foreslått korleis ein kan kome fram til nye normtal.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tonje Økland Vegar Bakkestuen Per Arild Aarrestad Rune HalvorsenSammendrag
Vegetasjonsovervåking basert på konseptet for vegetasjonsøkologiske undersøkelser (R. Økland & O. Eilertsen 1993, T. Økland 1996, Eilertsen & Stabbetorp 1997, Bakkestuen et al. 2001, T. Økland et al. 2001) har vært utført i 17 referanseområder i nærmere tjue år (figur 5.1). Ti overvåkingsområder ble etablert i granskog av NIJOS fra 1988–1992. I Solhomfjell ble det etablert ett granskogsområde i 1988 i regi av TOV (TOV-granskogsområde), og 6 områder ble etablert i bjørkeskog av NINA fra 1990 til 1993 (TOV-bjørkeskogsområder). Områdene spenner ut viktige klimagradienter i Norge (jf Moen 1998) og ble opprinnelig etablert for å fange opp variasjonen i belastning av langtransporterte luftforurensinger i Norge (jf Tørseth & Semb 1997).