Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Anne-Kristin Løes Ingvar Kvande Geir Fisknes Arve LianSammendrag
Denne rapporten oppsummerer inntrykk fra en studietur til ulike biogassanlegg og forskningsmiljø på biogass på Østlandet i mai 2011, gjennomført av 14 deltakere fra nettverket Gårdsgass Midt-Norge. Rapporten refererer forfatternes inntrykk fra de stedene vi besøkte. Den er skrevet som en huskeliste for deltakerne på turen, men også med tanke på interesserte som ikke kunne delta.
Forfattere
Anne-Kristin Løes Kristin Sørheim Ketil ValdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil Valde Anne-Kristin Løes Ketil ValdeSammendrag
Norsk senter for økologisk landbruk (NORSøK) har bygd et biogassanlegg på Tingvoll gard, tilpasset besetninga på 25 melkekyr. Fettrike avfallsprodukter fra fiskeoljeproduksjon hos GC Rieber i Kristiansund vil øke energiutbyttet. Reaktoren er på 35 m3, og anlegget er godt egnet til utprøvinger. I feltforsøk vil vi undersøke hvordan gjødselbehandlingen virker på jorda.
Forfattere
Asbjørn VeidalSammendrag
Stadig flere gårdbrukere slutter med tradisjonell volumbasert gårdsdrift, og mens noen tar seg arbeid utenfor næringen, forsøker andre nye muligheter å bruke gårdens og landbrukets ressurser i ny næringsvirksomhet. I denne undersøkelsen studerer jeg gårdsbaserte entreprenører, deres grunnlag for næringsutvikling og hvordan de utvikler sin satsing. […]
Forfattere
Ragnhild NærstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Gårdsreportasje (vedlagt) med besøk hos Thor Johan Thorød i fra Stokke i Vestfold. Thorød er en erfaren og allsidig frøavler som de siste åra har begynt å skårlegge grasfrøengene sine før høsting. I år skal han høste om lag 150 daa med Grindstad timotei og 80 daa med Lea rødkløver. I tillegg blir det gjenlegg med 120 daa med Knut engrapp og nye 80 daa med Reipo rødkløver og 200 daa med Grindstad timotei på kontrakt med Felleskjøpet Agri.
Forfattere
Trond Rafoss Berit Nordskog Ragnhild Nærstad Ingerd Skow Hofgaard Halvard Hole Oleif Elen Guro BrodalSammendrag
Gårdsvarsling gjør det mulig å beregne lokalt tilpassede plantevernvarsler ved bruk av værvarsel og radarmåling av nedbør. Vanligvis beregnes plantevernvarsler på grunnlag av data fra værstasjoner, men mange gårdsbruk ligger langt unna nærmeste målepunkt. For disse brukene vil varsler basert på værvarsler og radarmålt nedbør være et godt alternativ. Gårdsvarsler tilpasset det enkelte gårdsbruk vil derfor øke nytteverdien av varslingstjenesten innen planteskadegjørere (VIPS) for mange dyrkere.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Växter behöver näringsämnen i exakt det förhållande som motsvararväxtcellernas sammansättning.Det får aldrig uppstå brist på de näringsämnen som direkt påverkargräsplantans energiförsörjning via fotosyntesen - kalium, magnesium, järn och mangan.Kvävemängden har stark påverkan på gräsets tillväxt. Om kvävemängden ökar kommer sockerinnehållet i plantan att minska liksom andelen rötter hos plantan. En jämn näringstillförsel är viktig föratt undvika stressade plantor. Plantan utnyttjar gödningen sämre närväxtförhållandena inte är optimala (ljus, temperatur, vatten, mekanisk stress). Mycket gödsel under icke optimala förhållanden ger en svag planta. Det finns många olika gödseltyper att använda och några har särskilt gynnsamma effekter vad gäller sjukdomar.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
•Basic •Gjødsling om høsten •Fosfor
Sammendrag
“Verdens beste bær dyrkes i Nord-Norge” sies det. Det nordlige klimaet med lange dager og lave temperaturer gir søtere, mer fargesterke og smakfulle bær. Dette vet forbrukerne i nord å sette pris på, spesielt når det gjelder bær til friskkonsum. I dag er landsdelen langt fra selvforsynt med hagebær. Flere og større dyrkere av arter som jordbær, solbær, stikkelsbær, bringebær og rips må til for å kunne dekke en større andel av eget marked. I de tre nordligste fylkene bor det nesten en halv million mennesker, og de fleste av disse bor i byer og større tettsteder med gode forhold for salg av lokalproduserte bær. Hva må gjøres for at den patriotiske nordlendingen kan få kjøpe lokale bær?