Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Aspen (Populus tremula L.) is associated with high biodiversity and provides high-quality forage for wild browsing herbivores in boreal and temperate ecosystems. The long-term persistence of aspen in many regions in Scandinavia has been questioned due to the historically high browsing levels. We here review the basic ecology, genetics and life histories of aspen in a browsing context. Browsers can suppress the regeneration of aspen and the relatively short lifespan of the trees result in frequent regeneration cycles and concurrent exposure to browsers. In the long term, browsing may reduce recruitment and delay maturation, increase mortality and ultimately cause a decline of aspen. Norwegian forest inventory data indicate a reduced recruitment rate of young aspen (diameter at breast height; 60–79 mm) during the last 25 years, but it is unclear whether this is all due to browsing. Regeneration may also be hampered by lack of disturbance. Recent genetic studies have shown that aspen may have substantial regeneration by seeds, which allows for effective migration. The main conclusion of this review is that although browsing may affect demography and local abundance of aspen, it is very unlikely to lead to the eradication of the species in Fennoscandia.
Sammendrag
The effect of different light environments on trap catches of Frankliniella occidentalis and Trialeurodes vaporariorum was investigated in a commercial greenhouse rose production unit during late autumn. Two top light treatments were used: 1) High pressure sodium lamps (HPSLs) and 2) HPSLs and light emitting diodes (LEDs) with 20% blue and 80% red light. More thrips and fewer whiteflies were caught on yellow sticky traps, and more thrips were found in the flowers, in areas were LEDs were used in addition to HPSLs compared to areas where only HPSLs were used. No effect of the light treatments was found on the population level of Amblyseius swirskii, but a lower ratio of predatory mites to thrips was found on the plants where LEDs were used. The results suggest that using blue and red LEDs as interlighting, or otherwise supplementary to HPSLs, will change thrips and whitefly spatial distribution in the rose crop, and that natural enemy release rates probably need to be adjusted accordingly.
Sammendrag
The effect of different light environments on trap catches of Frankliniella occidentalis and Trialeurodes vaporariorum was investigated in a commercial greenhouse rose production unit during late autumn. Two top light treatments were used: 1) High pressure sodium lamps (HPSLs) and 2) HPSLs and light emitting diodes (LEDs) with 20% blue and 80% red light. More thrips and fewer whiteflies were caught on yellow sticky traps, and more thrips were found in the flowers, in areas were LEDs were used in addition to HPSLs compared to areas where only HPSLs were used. No effect of the light treatments was found on the population level of Amblyseius swirskii, but a lower ratio of predatory mites to thrips was found on the plants where LEDs were used. The results suggest that using blue and red LEDs as interlighting, or otherwise supplementary to HPSLs, will change thrips and whitefly spatial distribution in the rose crop, and that natural enemy release rates probably need to be adjusted accordingly.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar TveteråsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Dammer og bekker er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. På grunn av intensivering av jordbruket ble mange av bekkene og dammene fylt igjen, og dyre- og plantearter mistet etter hvert leveområdene sine. Dette har medført at mye av det særegne dyre- og plantelivet har gått tilbake.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Nadeem Yaqoob Halvor Solheim Jan Karlsson Benedicte Rieber AlbrectsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Local Tourism Development
Julie Nåvik Hval, Misty Freeman, Kristin Kovar, ...
Forfattere
Julie Nåvik Hval Misty Freeman Kristin Kovar Karen LandmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Lodnefaks hører til den biologiske gruppen toårige. Den voksne planten er 25-90 cm høy med trevlerot. Hele planten er kledd med myke, gråhvite hår, og får derved et loddent utseende. Strået er nedliggende eller opprett, tynt eller forholdsvis kraftig. Bladene er 2-7 mm breie med 3 nerver, jevnt tilspisset, slappe og grågrønne. Slirehinnen er inntil 2,5 cm lang, hel, sjelden tannet. Bladører mangler. Bladsliren er rørformet, men sprekker snart opp. Blomstene sitter i en i topp med ca. 20 eggerunde småaks, hvert med 8-12 blomster. Toppen er åpen og opprett til å begynne med, seinere sammenklemt og nikkende. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Lodnefaks lager bare en liten bladtust første året, men blomstrer og setter frø tidlig andre året. Forekommer i grasmark, åkerland, langs veikanter og på avfallsplasser. Liker tørr jord. Opptrer som ugras i frøeng, åker og beite. Arten var mye mer vanlig før enn nå, mest i engen – særlig i kyststrøk på Sør- og østlandet. Finnes nå mest bare på avfallsplasser hist og her. Lodnefaks (som rugfaks) kan motarbeides ved å hindre frøspredning og ved bruk av reine såvarer og ugrasrein gjødsel – dessuten ved tidlig slått av engen.