Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Klimaendringer tilsier at det blir en betydelig økning i årsnedbør for nedbørfeltene Skuterud, Hotran og Time/Skas-Heigre. Det er viktig å vurdere hvordan grøftesystemer må dimensjoneres for å oppnå et tilfredsstillende avlingsnivå i framtidens klima og samtidig bidra til i å redusere negative konsekvenser av økt nedbør på næringsstofftap og erosjon.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Rapporten omhandler beregninger av klimagassutslipp basert på data skaffet gjennom JOVA-programmet i to nedbørfelt: Ås og Time på Jæren. Resultatene kan gi en indikasjon på om utviklingen i driftspraksis og tiltak for å redusere arealavrenning har ført til økte eller reduserte utslipp av klimagasser. På grunn av stor husdyrtetthet er utslippene i Time flere ganger høyere enn i Ås.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Aktuelle skogskjøtseltiltak er vurdert med hensyn på effekten på karbonlagring og karbonopptak i Akershus. Analysene er basert på areal- og skogdata fra Landsskogtakseringen, og prognoser som framskriver skogtilstanden med hensyn på volum, tilvekst og biomasse i en hundreårsperiode ut fra definerte forutsetninger om skogbehandling. Vurderte tiltak er økt plantetetthet, endret avvirkningsnivå og økt omløpstid, tynning, uttak av hogstavfall til energiformål, og gjødsling. I tillegg er andre aktuelle tiltak kort omtalt. Det har i hele perioden 1920-1999 vært en økning i stående volum i Akershus, med totalt stående volum i Akershus på 31,9 mill. m3, og årlig tilvekst på nærmere 1,3 mill. m3 i siste fylkestakst (1999). Omregnet til CO2-ekvivalenter utgjør den levende trebiomassen i skog 54,5 mill. tonn, mens årlig brutto tilvekst er på nærmere 1,9 mill. tonn CO2. Hovedeffektene av ulike skjøtselstiltak er sammenstilt i tabellen under. Disse viser at det gjennom økt fokus på en klimarettet skogskjøtsel vil være mulig å øke CO2-bindingen i skogen i vesentlig grad. Gjennom høsting av hogstavfall og økt tynning og gjødsling er det rom for å ta ut et større energipotensiale fra skogen enn det som utnyttes i dag. Tiltak som øker skogproduksjonen vil på sikt kunne gi grunnlag for substitusjonseffekter utover dette, men slike effekter har vi ikke vurdert spesifikt her....
Forfattere
Helge Bonesmo Odd Magne Harstad Arne Oddvar Skjelvåg Arnold Arnoldussen Ole Einar Tveito Ove Mindor Klakegg Harald Volden Egil Prestløkken Tonje Marie StorlienSammendrag
En helhetlig modell for klimagassutslipp på gardsnivå, HOLOS, vil være et godt utgangspukt for et rådgivningsverktøy. HOLOS-modellen vil bli tilpasset norske forhold, og naturgrunnlagsdata for bruk av modellen vil bli framskaffet for ulike regioner i Norge.
Forfattere
Lena Lie Nymoen John HilleSammendrag
Rapporten presenterer forslag til menyer for beboere på sykehjem som dekker behovet denne gruppen har for energi og alle viktige næringsstoffer. Menyforslagene dekker til sammen 6 uker, der 3 uker av er tilpasset råvaretilgangen om våren og 3 uker om høsten. Utslippene av klimagasser ved produksjon og distribusjon av ingrediensene er estimert med grunnlag i tidligere forskning. Det anslås at de foreslåtte menyene vil gi 35 % lavere klimagassutslipp enn et kosthold med samme energiinnhold, men sammensatt som det norske gjennomsnittskostholdet. Klimagassutslippene fra de enkelte matvarene er omgitt av til dels betydelige usikkerhetsmarginer. Det er derfor gjennomført en sensitivitetsanalyse der det forutsettes at alle matvarer som det brukes mer av i de foreslåtte sykehjemsmenyene enn i gjennomsnittskostholdet gir utslipp i øvre ende av det sannsynlige intervallet, og omvendt. Under disse forutsetningene gir de foreslåtte menyene 23 % lavere utslipp enn gjennomsnittskostholdet.
Forfattere
Ari M. Hietala Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor Solheim Nina Elisabeth NagySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Furuas knopp- og grentørkesopp er en av furuskogens verste skadegjørere, og forårsaker år om annet store tap. Det største angrepet skjedde i 2001, da enorme områder i Sør-Norge og Sør-Sverige ble berørt. Milde høster og ustabile vintre kan føre til flere slike angrep.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag