Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Palle Madsen Svein Solberg Ellen FinneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Samlet sett for Norge vil klimaendringene i hovedsak virke positivt på gran ved å øke utbredelsen og produksjonsevnen. Men risikoen for klimarelaterte skader ventes å øke, særlig i lavlandet på Østlandet
Sammendrag
Eik tåler tørt og varmt klima, og kan derfor ha et økt potensiale ved klimaendring, særlig på litt tørre lokaliteter. Den har en marginal plass i dagens skogbruk, men har i tidligere tider hatt stor betydning for skipsbygging, industri og eksport.
Sammendrag
Vårt klima er under endring, og granas mistrivsel enkelte steder er et tydelig tegn. Bjørk kan mange plasser være et svært aktuelt treslag som erstatning for gran, fordi vi finner bjørk over hele landet, omløpstiden er kort, produksjonen er stor på høye boniteter, og sluttproduktet har stor verdi. Bjørk er et både nyttig og vakkert materiale som har stått og fortsatt står menneskene nær.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Meldingen om årsveksten omfatter en foreløpig beregning av avlingene for en del av jordbruksvekstene. De vekstene beregningene nå gjelder for er: grønnfôr, poteter, rotvekster, eng og beite. Beregningene for disse vekstene baseres nå på oppgaver fra SSB. Tidligere var dette basert på fylkesvise oppgaver over avlingene, oppgitt i prosent av normalårsavling. Landbruksavdelingene hos Fylkesmannen i de enkelte fylkene gir imidlertid fortsatt oppgaver over avlingene i prosent av normalåret samt en beskrivelse av vekstforholdene. Disse henter inn oppgaver fra kommunene og rådgivningsenheter under Norsk landbruksrådgivning. Kornavlingene er holdt utenom avlingsoversikten i meldingen om årsveksten. Dette skyldes at grunnlaget for de foreløpige produksjonsoppgavene er innveide mengder hos kornkjøperne som gis av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse oppgavene er langt sikrere enn de oppgavene som fylkesagronomene samler inn for korn. Fylkenes avlingstall for 2012 (i % av normalåret) er veid sammen til landstall på grunnlag av arealfordelingen så langt oppgaver finnes, dvs. fram til og med 2012. For beite i utmark hvor det ikke foreligger arealoppgaver, er sammenveiingen utført på grunnlag av fordelingen av fylkestallene for antall dyr på utmarksbeite. Meldingen omfatter som nevnt foreløpige oppgaver over avlingene for jordbruksvekstene for det siste året. For oversiktens skyld har en fra og med 2003 dessuten tatt med serier for registrerte avlinger og normalårsavlinger fra 1970 og framover både for jord- og hagebruksvekster. For 2012 er det dessuten tatt med fylkesvise normalårsavlinger for de forskjellige vekstene. Dette er nærmere omtalt i kapitel 5.
Forfattere
Steffen Adler Annika Höjer Kari Marie Njåstad Stig Purup Jens Hansen-Møller Erling Thuen Anne-Maj Gustavsson Kjell Martinsson Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv SolemdalSammendrag
Melkeproduksjon i økologisk landbruk. Hva vil det si? Dyrevelferd og ressursbruk. Økologisk versus konvensjonell produksjon. Er det vits i å kjøpe økologisk?
Forfattere
Lars Nesheim Elin Halvorsen SikkelandSammendrag
På grunn av store endringar i driftsopplegg er det grunn til å tru at gjeldande standardtal for utskiljing av gjødsel og næringsstoff frå ulike dyreslag ikkje stemmer lenger. I denne rapporten har ein tatt utgangspunkt i eit arbeid ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) på UMB. Føremålet til IHA var å ajourføre standardtall for gjødselmengder og utskilt mengt N, P og K for ulike kategoriar av husdyr. I IHA-prosjektet vart mengd utskilt gjødsel oppgitt som kg gjødselstørrstoff per dyr eller per båsplass. I denne rapporten har ein rekna om mengdene til fersk gjødsel, og ein har drøfta kva ulik tilsetjing av vatn kan ha å seie for totalmengda av gjødsel. The Norwegian standard values for excretion of animal manure and nutrients are more than 20 years old. at the Departement of Animal and Aquacultural Sciences (IHA), UMB, a project has been accomplished to revise the quantity og manure and excretion og nutrients from cattle, pigs, poultyr and other farm animals. The amnounts of fresh manure, on the basis of the new figures from IHA.