Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Prestvik Ingunn Nebell Ivar PettersenSammendrag
Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Gjennom Inn på tunet utfyller gårdsbruk tjenester fra spesialiserte velferdsinstitusjoner, legger grunnlag for større variasjon tjenestetilbudet og bedre individtilpasning. Brukerkommunene anser tjenestene i hovedsak som både kostnads- og kvalitetsmessig gunstige. Mange kommuner har allerede startet opp flere forskjellige tilbud og en del er i oppstartsfasen. Etterspørselssiden er positiv, men først og fremst avventende og mange opplever store transaksjonskostnader under oppstart. De toneangivende aktørene i utviklingen av Inn på tunet-tjenester er nesten utelukkende på tilbudssiden – dvs. knyttet til landbruksnæringen. Sentrale myndighetsorganer utenfor landbruks- og kommunalområdet, er viktige samtalepartnere for de ledende departementene, men vil ikke gi kommunene føringer for hva slags tjenester de skal utvikle. Dette tyder på at etterspørselssiden ikke er helt klar for å utnytte konseptet. Viktige endringer i utviklingen av velferdstjenestene i Norge, f.eks. innenfor helse, omsorg, forebygging, oppvekst og opplæring, peker imidlertid i retning av større ansvar lokalt, økt rom for nye ressurser og nye løsninger basert på nærhet og høy faglighet. Over tid må vi forvente en mer aktiv, lokal etterspørselsside. Vår undersøkelse tyder derfor på at de aktørene som i dag er toneangivende for utvikling av landbruksbaserte tjenestetilbud kan bidra til realiseringen av nye modeller i velferdssektoren. Det tilsier at landbrukssiden opprettholder innsatsen for å utprøve og dokumentere effekten av landbrukets ressurser i produksjon av kvalitetssikrede velferdstjenester.
Forfattere
Christian BrücknerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian Guido BrucknerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Politikerne våre vil ha et bærekraftig og levedyktig norsk landbruk. Den beste matjorden er ofte der utbyggingspresset er størst. Løsningen er forskjellsbehandling: ikke all jord er like viktig å bevare.
Forfattere
Ari M. Hietala Halvor SolheimSammendrag
Almesyke går på flere almearter og har nesten utradert alm fra store deler av Europa og Nord- Amerika. Til tross for at vanlig alm (Ulmus glabra) er særdeles mottakelig for almesyke, har den en begrenset utbredelse og betydning i Norge. Almesykesopp spres primært ved hjelp av almesplintborere i slekta Scolytus. I Norge har vi bare en art av almesplintborere og den er ikke så effektiv til å spre sykdommen. Klimaendringer vil trolig føre til at almesplintborere som er mer effektive til å overføre sykdommen, etablerer seg i Norge, noe som vil øke skadeomfanget betraktelig.
Forfattere
Roman Gebauer Daniel Volařík Josef Urban Isabella Børja Nina Elisabeth Nagy Toril Drabløs Eldhuset Paal KrokeneSammendrag
Trees must respond to many environmental factors during their development, and light is one of the main stimuli regulating tree growth. Thinning of forest stands by selective tree removal is a common tool in forest management that increases light intensity. However, morphological and anatomical adaptations of individual shoots to the new environmental conditions created by thinning are still poorly understood. In this study, we evaluated shoot morphology (shoot length, needle number, projected leaf area) and anatomy (tracheid lumen area, tracheid number, tracheid dimensions, xylem area, potential hydraulic conductivity) in three Norway spruce (Picea abies/L./Karst.) families exposed to different thinning regimes. We compared shoot characteristics of upper-canopy (i.e. sun-exposed) and lower-canopy (i.e. shaded) current-year shoots in a control plot and a plot thinned to 50 % stand density the previous year. One tree per family was chosen in each treatment, and five shoots were taken per canopy position. We found that upper-canopy shoots in both plots had higher values than lower-canopy shoots for all studied parameters, except lumen roundness and tracheid frequency (i.e. tracheid number per xylem area). Thinning had little effect on shoot morphology and anatomy 1 year after thinning, except for small but significant changes in tracheid dimensions. Needles were more sensitive to altered light conditions, as projected leaf area of shoot, needle number and leaf hydraulic conductivity changed after thinning. Differences between upper- and lower-canopy shoots did not seem to be influenced by thinning and were almost the same in both plots. Our results suggest that lower-canopy shoots require several years to modify their morphology and anatomy to new light conditions following thinning. The slow light adaptation of the lower canopy may be of practical importance in forest management: thinned stands may be predisposed to drought stress because newly exposed shoots experience increased illumination and transpiration after thinning.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lampros LamprinakisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Over the past 40 years, a new multidisciplinary field of study has emerged which is characterised by at least two major changes in the way some scientists treat systems. First, it is increasingly accepted that we cannot fully understand the laws that govern a system simply by studying its parts, nor can we fully understand the behaviour of the parts without placing them in the context of the larger system in which they are embedded. This realization, which has arisen as we face the limits of reductionist science, has given rise to the development of new models and methods that facilitate the study of systems across multiple scales of organization. Second, the notions of equilibrium and predictability in natural systems, developed in the 19th Century and continuously pursued until far into the 20th Century, are being rejected in favour of models that embrace variability, diversity, continual change and adaptation as the status quo. Traditional analytical models that assume a stable equilibrium are being replaced by new approaches that facilitate the exploration of a system’s natural range of variation and its possible emergent responses to changing external conditions. The implications of this new field, now known as complexity science, are manifest across disciplines, fundamentally changing the way we study, analyze and perceive natural systems. We provide an overview of complexity science in the context of forest management.