Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
NILFs årlige regnskapsundersøkelse, driftsgranskingene for jord- og skogbruk, er basert på driftsregnskap fra jordbruksbedrifter fra hele landet. For regnskapsåret 2012 omfattet granskingen 870 enkeltbruk. Resultatene er presentert i en landsdekkende publikasjon, ved pressemeldinger, seminar, samt tabeller og omtale på NILFs hjemmeside. Det er en omfattende datamengde i granskingen. Landsmeldingen har ikke plass til detaljert omtale av data på distriktsnivå. Derfor utarbeider NILFs distriktskontor regionale notat med artikler og tabeller basert på driftsregnskapene fra deltakerbrukene i sitt område. I 2012 deltok 110 vanlige gårdsbruk fra Nord-Norge. Det er i hovedsak de samme brukene som deltar hvert år. Resultatene er godt egnet til å belyse den aktuelle økonomiske situasjonen, og økonomisk utvikling over tid. Først omtales de viktigste økonomiske resultatene for 2012 for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper. Viktige økonomiske endringer i jordbruksnæringen belyses både på kort og lang sikt. I tillegg omtales også den totale økonomiske situasjonen for gårdbrukerfamilien. Deretter er det med et kapittel som viser hovedårsaker til stor forskjell i resultat på melkeproduksjonsbruk som i utgangspunktet har tilnærmet like forutsetninger. Den omfattende tabelldelen til slutt viser tall for de fem siste årene. Det er tabeller for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper.
Sammendrag
Driftsgranskingane er ei årleg rekneskapsgransking som omfattar om lag 870 bruk over heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. Dette notatet inneheld lokale data frå Vestlandet. I tillegg har vi valt å ta med resultat frå samdrifter i mjølkeproduksjonen. På grunn av at materialet for Vestlandet er lite til eigen analyse, presenterer vi resultat på landsbasis. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. For rekneskapsåret 2012 var det med 169 bruk frå Vestlandet i granskinga.
Forfattere
Kjell Staven Eystein Ystad Svein Olav Holien Siv Karin Paulsen Rye Inger Sofie Murvold KnutsenSammendrag
Trønderske bønder økte sine produksjonsinntekter i 2012. Årets resultat er det beste på fem år når det gjelder familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i de fleste driftsformer. Størst inntektsøkning hadde brukene med ensidig kornproduksjon og brukene med kombinert korn-/griseproduksjon. Alle driftsformer hadde betydelig økning fra året før. Større kornavlinger, større mengde omsatt melk, bedre melkepris, bedre priser på kjøtt og høyere tilskudd bidro til økningen i produksjonsinntektene. Høyere kraftfôrkostnader, gjødselkostnader, maskinleie og drivstoffkostnader bidro mest til kostnadsøkningen. Gjelda økte med 7,7 prosent i forhold til året før til et snitt på 2,2 mill. kr per bruk, mens egenkapitalandelen var stabil på 54 prosent. Nettoinvesteringen var positiv, men noe lavere enn året før. Melkebrukene hadde høyest nettoinvestering i 2012, og mye av dette var investering i driftsbygninger. Brukerfamiliens samlede arbeidsinnsats var på ca. 2,1 årsverk (1 årsverk = 1845 arbeidstimer) og ga en samlet nettoinntekt, inkludert lønnsinntekt, fratrukket rente- og kårutgifter, på 859 100 kr i 2012, opp fra 717 500 kr i 2011. Det økonomiske resultatet på trøndelagsbrukene i 2012 er over landsgjennomsnittet, og bruk på flatbygdene i Trøndelag ligger rett under Jæren i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk.
Forfattere
Asbjørn Veidal Karen RefsgaardSammendrag
Haldenvassdraget renner igjennom fire kommuner i Akershus og Østfold før det renner ut i Iddefjorden. Som oppfølging til kravene i EUs vanndirektiv er det blitt iverksatt og vurdert en rekke tiltak og virkemidler i jordbruket for å bedre vannkvaliteten i Haldenvassdraget. Dette notatet gjengir resultatene fra et prosjekt hvor NILF har beregnet økonomiske konsekvenser av redusert jordarbeiding for kornarealene ved vassdraget. Reduksjon av fosfortap og konsekvenser for matkornproduksjonen er også diskutert. Tidligere studier har dokumentert at rensebehovet er størst i øvre del av vassdraget; det vil si i Aurskog-Høland i Akershus, og beregningene er derfor delt mellom Akershus og Østfold. Redusert jordarbeiding betyr å bruke andre jordarbeidingsmetoder enn pløying, og spesielt er høstpløying og høstharving en kilde til fosfortap fra jordbruksarealer. Et eventuelt forbud mot jordarbeiding om høsten endrer gårdbrukernes forutsetninger for kornproduksjonen, og spesielt for høsthvetedyrking. Avlingsendringer fra høstpløying er beregnet ut ifra to ulike kilder; spørreundersøkelse blant gårdbrukerne i Haldenvassdraget fra 2010 utført av NILF og resultater fra storskalaforsøk fra Norsk Landbruksrådgivning. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser jevnt over større avlingsnedgang ved redusert jordarbeiding enn storskalaforsøk. Begge metoder har sine fordeler og ulemper, og i beregninger av økonomiske konsekvenser har vi derfor anvendt et gjennomsnitt av avlingsendringene fra spørreundersøkelsen og storskalaforsøk. Vi har videre anvendt avlingsnivåer ved høstpløying fra spørreundersøkelsen som utgangpunkt, som indikerer at gårdbrukerne fra Østfold oppnår høyere avlinger enn gårdbrukerne i Akershus. I våre økonomiske kalkyler har vi beregnet «resultat etter maskiner og arbeid» som inntekt (avling) minus variable innsatsfaktorer/kostnader (såkorn, gjødsel, kalk, plantevernmidler og korntransport) og minus kostnader til jordarbeiding (maskiner og arbeid). Dette er beregnet per dekar. Ved bruk av seks ulike scenarioer for jordarbeiding i Haldenvassdraget, viser resultatene at tiltak som reduserer jordarbeiding om høsten medfører en økonomisk kostnad for gårdbrukeren. Scenarioene tar utgangspunkt i faktisk drift i 2012, noe som medfører at en rekke tiltak allerede er iverksatt av gårdbrukerne. Om vi studerer kun ett år om gangen, kan høsthvete erstattes med vårharvet vårhvete uten større økonomiske kostnader; reduserte avlinger kompenseres da av reduserte maskin- og arbeidskostnader. Men med dette risikerer gårdbrukeren større kostnader til plantevernmidler på lengre sikt. Mulighet for jordarbeiding om høsten, for eksempel hvert tredje år, foreslås for å redusere noe av denne usikkerheten. Scenarioene viser et betydelig potensial for reduksjon i fosfortilførselen til vassdraget, samtidig som omfattende tiltak allerede er blitt iverksatt. Effekten av redusert fosfortap fra jordbruket i vassdraget blir viktig for å følge opp for å iverksette legitime virkemidler. Videre vil en reduksjon i mulighet for høstjordarbeiding mest sannsynlig medføre en reduksjon i matkornproduksjonen. En endelig konklusjon er her vanskelig å gi, da det er mangelfull statistikk over matkornandelen til henholdsvis høsthvete og vårhvete. Spørsmålet om økonomisk kompensasjon til gårdbrukeren for reduserte forutsetninger for sin kornproduksjon er først og fremst et spørsmål hvor ulike hensyn må avveies. For implementering er treffsikkerhet i tiltakene nødvendig for at gårdbrukeren selv skal gjøre endringer. Til dette kreves det at kun godt begrunnede tiltak iverksettes og kommuniseres på en god måte til den enkelte gårdbruker.
Forfattere
Ingvar HageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingvar HageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oddbjørn Kval-Engstad Lars NesheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag