Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Marit Helgheim Jan Netland Joralv Saur Kirsten Tørresen Kjell WærnhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Hans Martin HanslinSammendrag
The Christmas tree seedlings typically appear with initial slow growth during the first 2-3 years. In the next couple of years the trees grow well, and then during the final 2-3 years before harvest the growth frequently is too vigorous. This growth rhythm often requires laborious growth regulation by mechanical or chemical methods. A dense concentration of branches on the lower part of the tree tends to allocate a lot of resources to the tree base, which grows wide and heavy. Such trees are costly to cut and transport and difficult to sell. Therefore, the growers want transplants with rapid growth after planting. To satisfy their demand there is a need for better plant materials than what are available today. More knowledge is needed about the relation between seedling quality, their physiological status and the plants response to different planting dates. In the year 2007 a new project "Seedling qualities and establishment routines for a rapid growth start of Abies nordmanniana and Abies lasiocarpa for Christmas tree production" was established in Norway to improve our knowledge of establishment of Christmas trees. Financial support is given by the Norwegian Research Council, "Skogtiltaksfondet" and "Forskningsfondet for Norsk Pyntegrønt Forsøksring".
Forfattere
Helge Sjursen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget. Problemstillingene er belyst gjennom fire delprosjekt utført i årene 2005-2007. Få frø spirte frem fra de lagrede massene. Individene var imidlertid livskraftige og ville snart kunne "overta" et større område om ikke tiltak ble igangsatt. Det er derfor viktig med fortsatt fokus på fremspiring av kjempebjørnekjeks etter tilbakeføring av masser som kan være infisert av kjempebjørnekjeksfrø. Plantene er lettest å bekjempe på et tidlig stadium og det vil derfor være viktig å sette inn tiltak allerede i spiringsåret. Rapporten foreligger også som Rapport fra Statens vegvesen, april 2008.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
På begynnelsen av 1990-tallet ble omdisponering av tidligere dyrket mark eller beitemark til skogbruksformål lettere, og det ble satt et sterkt fokus spesielt på bjørk. Mange feilslåtte plantinger avdekket etterhvert et behov for biologiske kunnskaper om planter og planteutvikling. Med formål å undersøke betydningen av plantekvalitet og ulike tiltak ved planting av bjørk, ble det i 1995 etablert et felt på Gudim og i 1997 et felt på Ørje og et på Hvittingfoss. Det ble brukt ettårige og toårige planter av bjørk, og ulike kombinasjoner av ugrassprøyting og annen beskyttelse av plantene ble gjennomført. I 2006 ble feltene igjen revidert for å kunne vurdere de langvarige effektene av etableringstiltakene. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å si at den toårige plantetypen av bjørk gir en bedre høydeutvikling enn den svakere ettåringen det første tiåret etter etablering. Mangelen på tydelig forskjell kan imidlertid skyldes mangel på tynning, plantene har antagelig stått for tett til å utnytte det lille forspranget de hadde i starten. Videre bekrefter undersøkelsen at effektiv vegetasjonskontroll ved etablering, inkludert bruk av vekstrør/ stammebeskyttere, har positiv betydning for plantenes kvalitetsutvikling. Oppkvisting opp til 70 % av trehøyden ser ikke ut til å ha negativ effekt på plantenes utvilkling. Et diameter:høyde-forhold på 1 kan være en indikasjon på at bjørkebestandet er inne i en harmonisk/ stabil utvikling. Dersom forholdstallet er lavere, tyder dette på at regulering av treantallet kan være påkrevd.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Om etableringen i Spind lauvskogpark
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Omvisning og demonstrasjon i Spind lauvskogpark
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Informasjon om prosjektet
2006
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Marit Helgheim Jan Netland Joralv Saur Kirsten Tørresen Kjell Wærnhus Agnethe ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Stensvand Venche Talgø Gunn Mari Strømeng Heidi Udnes Aamot Jorunn Børve Arild Sletten Sonja KlemsdalSammendrag
Denne artikkelen gir ein oversikt over funn av jordbærsvartflekk (Colletotrichum acutatum) i Noreg og funn av C. acutatum på andre vertplanter. Innleiande studiar av genetisk variasjon mellom isolat av C. acutatum frå ulike vertplanter vert også skildra.
Sammendrag
Denne artikkelen gir en oversikt over forsøk som er gjort med biologisk kontroll av gråskimmel i jordbær og gir noen eksempler av viktigheten av temperatur og næring for effekten av nyttesoppene.