Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
CAN THE ALERTNESS OF ICELANDIC LEADERSHEEP HELP TO PROTECT SHEEP FLOCKS AGAINST PREDATORS? Emma BRUNBERG 1), Lise GRØVA 2), Emma EYTHÓRSDÓTTIR 3), Ólafur R. DÝRMUNDSSON 4) 1) NORSØK, Norwegian Centre for Organic Agriculture, Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll, Norway; emma.brunberg@djurskyddet.se 2) NIBIO, Norwegian Institute of Bioeconomy Research, Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll, Norway; lise.grova@nibio.no 3) LBHÍ, Agricultural University of Iceland, Árleyni 22, 112 Reykjavík, Iceland , emma@lbhi.is 4) Jórusel 12, 109 Reykjavík, Iceland, oldyrm@gmail.com Icelandic leadersheep, a unique sub-breed of the North European short-tailed Iceland breed, are known for their strongly inherited alertness and urge to lead their flock. They have been known through centuries for their outstanding behavioural abilities and intelligence and have not been selected for production traits like other Icelandic sheep. The behavioural traits of these sheep have attracted attention; particularly their alertness and the possibility that this could play a role in protecting sheep flocks against predator attacks. Norwegian scientists have shown breed differences in sheep mortality at summer pastures due to predators. A joint Icelandic/Norwegian project was initiated to test the hypothesis that the presence of Icelandic leadersheep affects flock behaviour when exposed to a predator model. Detecting such differences can clearly be regarded as being of both economic and welfare importance. Since it was not feasible to transport Icelandic leadersheep to Norway it was decided to test their alertness in comparison with that of other sheep in Iceland. An experiment was carried out on Hestur Sheep Experimental Farm in W- Iceland during two days in November 2016 using a total of 66 ewes divided into 11 groups. Six of the groups consisted of one Icelandic leadersheep and five Icelandic sheep (LSG), the remaining five groups consisted of six Icelandic sheep (ISG). The predator model tests took place within a fenced, rectangular pasture of 50m x 25m adjacent to a sheep house. All 11 groups were exposed to the same three treatments: human-, dog- and drone test, after a 10 minutes habituation period. The order of the treatments was randomized and there was a minimum 5 minutes interval between each test. All tests were video recorded. The behaviour observations recorded were; eat, stand walk, run and „other“. Recordings were made every 5 seconds during a two-minute period before and after test period, as well as every 5 seconds in 5*30second periods during each of the human, dog and drone treatment. Statistical analyses were conducted using the GLIMMIX procedure in SAS. There was a significant difference in behaviour between the groups with LSG compared to ISG. The LSG spent significantly more time feeding than the ISG groups for all tests, especially in the period after each test was finished, and it hence seems the LSG recover more quickly after a predator test. Including an Icelandic leadersheep into the flock affects behaviour. This should be further elaborated in commercial settings in order to understand the impact and relevance of including this genetic trait in sheep farming. Keywords: sheep, behaviour, predators, Icelandic leadersheep, predator model
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjennom fotosyntesen omdannes karbondioksid i lufta til gras. Sauen spiser graset og produserer ull som vi kan bruke til å lage de fineste klær og andre tekstiler.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise Grøva Kristin Sørheim Juni Rosann Engelien Johanssen Emma Brunberg Solveig Marie StubsjøenSammendrag
I dette prosjektet har vi utreda om kortisonmålinger i ull fra sau kan være egna som en velferdsindikator. Vi har samla inn ullprøver fra lam og målt kortisoninnholdet i ull hos dyr som har gått på beite i et område med stor forekomst av flått og den flåttbårne sykdommen sjodogg (Anaplasma phagocytophilum). Kortison i ull har vært sammenligna med kortisolmetabolitter i feces, som er en kjent indikator på stress eller påkjenninger hos et individ, og kortisol i ull. Resultatene viser en signifikant økning i kortisonnivå i ull hos lam som har hatt infeksjonssykdommen sjodogg (flåttbåren sykdom) sammenlignet med lam som ikke har vært syke. Nivået av kortisolmetabolitter i feces var også forøket hos lam som utviklet sjodogg på beite. Det ble ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom kortisolnivå i ull og sjodogg. Dette styrker hypotesen om at det er mulig å bruke målinger av hårkortison som en biomarkør for kronisk stress hos sau.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag