Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen A. IngvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
Dette foredraget gir først en innføring i det botaniske egenskapene til ulike grasarter som er aktuelle for golfbaner i Skandinavia. Deretter oppsummeres de viktigste resulater fra prosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca vareities on Scandinavian golfgreens", som foregikk på Bioforsk Øst Landvik og Apelsvoll fra 2003 til 2006. Se Aamlid, Molteberg, Enger, Steensohn & Susort 2006: Bioforsk Report 189(1). Foreløpige resultater fra sortsforsøk på fairway 2004-2006 blir også presentert.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
Dette foredraget oppsummerer de viktigste resulater fra prosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca vareities on Scandinavian golfgreens", som foregikk på Bioforsk Øst Landvik og Apelsvoll fra 2003 til 2006. Se Aamlid, Molteberg, Enger, Steensohn & Susort 2006: Bioforsk Report 189(1).
Sammendrag
Foreløpige resultater fra prosjektet viser: - Hundekvein – Agrostis canina er et alternativ til krypkvein på golfbaner med høyt budsjett og ambisjonsnivå. ’CIS AC1’ (’Villa’) er en lovende sort både i nordlig / kontinental og sørlig / kystnær klimasone. Hundekvein bygger mye filt og må stelles deretter. - Innen krypkvein – Agrostis stoloniferera skiller den norske sorten ’Nordlys’ seg ut med klart best vinterherdighet. Andre sorter med godt helhetsinntrykk er ’Bueno’ og ’Penncross’ i nordlig / kontinental sone og ’Independence’ og ’Penn G1’ i sørlig / kystnær sone. - Av engkvein - Agrostis capillaris, er ’Jorvik’ en lovende sort i begge klimasoner. Frøblandinger av rødsvingel/engkvein til greener i innlandet / nordlig klimasone bør i tillegg inneholde en norsk engkveinsort, for eksempel ‘Leirin’. - Av rødsvingel - Festuca rubra synes ’Kiruna’ (uten utløpere), ’Cezanne’ og ’Baroyal’ (begge korte utløpere) å være gode valg for golfgreener i hele Skandinavia. Av sorter uten utløpere kan disse kompletteres med ’Calliope’ og ’Center’ i sørlig / kystnær klimasone, og ’Soberana’ og ’Bargreen’ i nordlig/ kontinental sone.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Fleirårig raigras er eit bladrikt strågras som gir størst avling i første engår. Arten bør helst nyttast i blanding med andre artar for å betra den totale fôrkvaliteten, men kan også nyttast i reine raigrasblandingar der dyra får tilgang til strukturfôr på andre måtar. Arten er generelt lite vinterherdig, men med god smak og kvalitet og stor avling er arten svært godt eigna til drift der ein treng fleire eller mange gongers slått og beiting. Hybridraigras og raisvingel har til dels same eigenskapane. Det er mange tilgjengelege sortar, også nokre nye frå Graminor.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Det finst i dag mange frøblandingar til ulike føremål og vekstområde. Artane og sortane i blandingane finst også som reinfrø om ein vil prøva sortane åleine eller laga sine eigne blandingar. I dei siste åra er det også kome nye sortar på marknaden som det er viktig å kjenna eigenskapane til.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Sammendrag av overvintringen på greenforsøket
Sammendrag
Våren 2002 oppdaget flere skogeiere at en del av granplantene som ble plantet ut høsten før hadde toppavdøing. Samtidig registrerte planteskolebestyrere at noen av granplantene som skulle plantes ut hadde visnesymptomer. Ved Skogforsk ble disse plantene undersøkt ved hjelp av tradisjonelle og moderne molekylære teknikker.
Forfattere
E. Shutova F. E. Wielgolaski S. R. Karlsen O. Makarova N. Berlina T. Filimonova E. Haraldsson P. E. Aspholm L. Flø K. A. Høgda Paul Eric AspholmSammendrag
The phenophases first greening (bud burst) and yellowing of Nordic mountain birch (Betula pubescens ssp. tortuosa, also called B. p. ssp. czerepanovii) were observed at three sites on the Kola Peninsula in northernmost Europe during the period 1964"2003, and at two sites in the transboundary Pasvik-Enare region during 1994"2003. The field observations were compared with satellite images based on the GIMMS-NDVI dataset covering 1982"2002 at the start and end of the growing season. A trend for a delay of first greening was observed at only one of the sites (Kandalaksha) over the 40 year period. This fits well with the delayed onset of the growing season for that site based on satellite images. No significant changes in time of greening at the other sites were found with either field observations or satellite analyses throughout the study period. These results differ from the earlier spring generally observed in other parts of Europe in recent decades. In the coldest regions of Europe, e.g. in northern high mountains and the northernmost continental areas, increased precipitation associated with the generally positive North Atlantic Oscillation in the last few decades has often fallen as snow. Increased snow may delay the time of onset of the growing season, although increased temperature generally causes earlier spring phenophases. Autumn yellowing of birch leaves tends towards an earlier date at all sites. Due to both later birch greening and earlier yellowing at the Kandalaksha site, the growing season there has also become significantly shorter during the years observed. The sites showing the most advanced yellowing in the field throughout the study period fit well with areas showing an earlier end of the growing season from satellite images covering 1982"2002. The earlier yellowing is highly correlated with a trend at the sites in autumn for earlier decreasing air temperature over the study period, indicating that this environmental factor is important also for autumn phenophases.
Forfattere
E. Shutova Frans Emil Wielgolaski S.R. Karlsen O. Makarova N* Berlina T* Filimonova E* Haraldsson Paul Erik Aspholm L. Flø K.A. HøgdaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag