Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne artikkelen gir en oversikt over forsøk som er gjort med biologisk kontroll av gråskimmel i jordbær og gir noen eksempler av viktigheten av temperatur og næring for effekten av nyttesoppene.
Sammendrag
Alternative metoder for å begrense skader forårsaket av gransnutebillen er svært aktuelle, både av hensyn til miljøet og fordi dagens kjemiske midler er på vei ut av bruk. I denne artikkelen fokusere vi på muligheten for å bruke et biologisk middel, nyttenematoder. Strategien med bruk av nyttenematoder går ut på å redusere produksjonen av nye gransnutebiller ved å drepe så mange larver som mulig i stubbene hvor de lever.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Marit Helgheim Jan Netland Joralv Saur Kirsten Tørresen Kjell Wærnhus Agnethe ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Linnea WangSammendrag
Biologisk ugrasbekjempelse er en miljøvennlig metode som benytter seg av ulike nytteorganismer for selektiv kontroll av ugras. Blant annet har nyttesoppen Phomopsis cirsii blitt undersøkt mot åkerstistel ved Bioforsk Plantehelse i Norge. Soppen hadde liten effekt i feltforsøk, men gode resultater ble oppnådd ved bruk av en russisk sopp.
Forfattere
Tormod Briseid Espen Eek Roar LinjordetSammendrag
På bakgrunn av St. meld. nr. 12 ”Rent og rikt hav”, hvor forurensede sedimenter i kyst og fjordområder fikk stor oppmerksomhet, er det nå planlagt en rekke tiltak langs norskekysten. Enkelte av tiltakene innebærer at sedimentene til en viss grad avskjermes fra sjøvannet ved deponering og tildekking på sjøbunnen, noe som i følge rapporten kan medføre dannelse av fri metan gassfase dypere nede i sedimentene. Prosjektets mål har vært å etablere en oversikt over hva som er undersøkt og publisert om slik metandannelse og mulige konsekvenser av dette. Det konkluderes med at fri gassdannelse er et vanlig fenomen i naturlige sedimenter rike på organisk materiale, spesielt dersom sedimentdybden er stor og temperaturen er høy. Metanbobler kan tenkes å bevege seg oppover i meget løse sedimenter. Metan som gass kan ellers trenge gjennom sprekker i fastere sedimenter. Pockmarks – fordypninger i sjøbunnen – kan enkelte ganger skyldes slik gasstransport opp til overflaten. Dette kan være en transportmekanisme for miljøfarlige stoffer. I tillegg til å referere til erfaringer hentet fra andre steder i verden er det gjort visse mere teoretiske betraktninger om potensialet for slik gassdannelse. Avslutningsvis oppsummeres det en del anbefalinger i tilknytning til denne problemstillingen, og som kan være aktuelle ved gjennomføring av tiltak som innebærer deponering og tildekking av forurensede sjøsedimenter. Det presiseres imidlertid at dette er en innledende studie og og at enkelte punkter bør utdypes og at enkelte konklusjoner og anbefalinger kan måtte revurderes på grunnlag av mere inngående studier som bør utføres. I denne sammenheng pekes det på enkelte områder hvor det er et særskilt behov for økt kunnskap. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og NGI.
Forfattere
Ola Ugedal Eva B. Thorstad Tor F. Næsje Laila Saksgård Helge R. Reinertsen Peder Fiske Nils Arne Hvidsten Hans Haavardsholm BlomSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne publikasjonen beskriver biologiske avløpsfrie toaletter; funksjon, fordeler og ulemper, miljømerking, valg av store eller små biodoer samt veiledning for installasjon og tips om stell vedlikehold av biodoer. Informasjonen om biodoer er generell og ikke direkte knyttet til de modellene som finnes på markedet. Prinsippet for avløpsfrie biologiske toaletter er enkelt: Urinen fordampes og det faste avfallet (avføring og papir) brytes ned til kompost. Biodoer bruker ikke vann og skal heller ikke kobles til offentlig kloakk. Mange biologiske klosetter krever strøm. Biologiske toaletter kan derfor miljømessig sett være et svært godt alternativ til vannklosetter forutsatt rett valg av toalett, dimensjonering og vedlikehold.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Hartnik Frans Busser Bjarne Styrishave John Jensen Joop HermensSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag