Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Liv Birkeland (sluttet)Sammendrag
Debio lanserer nytt merke for økologi. Den gamle grøne ø-en på gul bakgrunn vil være ein saga blott innan midten av 2010. I tillegg kjem eit nytt merke, kalla «Debiomerke-kontroll». Dette gjeld for produksjonar der det ikkje er etablert eige økologiregelverk.
Forfattere
Gro HylenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maja Bojesen Mekjell Meland Stein Harald HjeltnesSammendrag
Fruktdyrking er en langsiktig produksjon med store etableringskostnader. Forståelig nok har ingen dyrker lyst til å satse på ukjente sorter som det er usikkert om vil bli godt mottatt av omsetning og forbruker. Norsk kjernefruktproduksjon har derfor hatt lite fornying i sortimentet de siste årene. Et nytt prosjekt skal forsøke å rette opp på dette. Prosjektet er et samarbeide mellom fruktdyrkere, omsetningen, forsøksringene og forskningen.
Forfattere
David M. Gadoury Arne Stensvand Robert C. Seem Catherine Heidenreich Maria Herrero Mary Jean Welser Andrew Dobson Håvard Eikemo Belachew AsalfSammendrag
Cleistothecia on leaves of deciduous perennials are often dispersed before leaf fall to other substrates. In contrast, strawberry leaves remain attached during winter, and cleistothecia of Podosphaera macularis remained attached to these leaves. Release of overwintered ascospores was coincident with renewed plant growth, and pathogenicity of ascospores was confirmed. Upper and lower surfaces of emergent leaves were similarly susceptible, but upper surfaces were obscured by folding in emergent leaves. Emergent leaves exposed to airborne inoculum developed severe infection of the lower surface, but not the obscured upper surface. Emergent leaves acquired ontogenic resistance during unfolding, and the upper leaf surface thereby escaped infection. We found no evidence that the pathogen survives winters in New York, USA or Norway within crown tissue. Plants stripped of infected leaves remained mildew-free when forced after overwintering, while mildew colonies commonly developed on emergent leaves of plants not stripped of mildewed leaves. Unsprayed plots established using mildew-free plants either remained asymptomatic or developed only traces of powdery mildew during one growing season, even when located within 100 to 150 meters of severely diseased plots. In summary, our results suggest the following: (i) sanitation, use of disease-free plants, and eradicative treatments could contribute greatly to management of strawberry powdery mildew; (ii) cleistothecia represent a functional source of primary inoculum; and (iii) the common observation of higher mildew severity on lower leaf surfaces may reflect escape of the upper epidermis due to the combined effect of leaf folding and rapid acquisition of ontogenic resistance.
Sammendrag
Nye fylkesfunn av teger etter kartleggingsprosjekt
Sammendrag
Fem nye mjøldoggtolerante sorter ble vurdert i forhold til målesorten "Aviance" i paraplykultur våren 2008. Resultatene viser at de nye sortene ikke er noe vesentlig bedre alternativ. "Aviance" anbefales fortsatt som hovedsort til vårplanting, mens "Shakira" fortsatt er hovedsort for sommer- og høstplanting i paraply.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Mest om nye varslingstjenster i VIPS
Sammendrag
I den nasjonale maurkonkurransens tredje og siste år, er tuene på første og andreplassen høyere enn noen tidligere målte tuer i Norge. Begge tuene ligger i Hedmark som dermed har markert seg som de store maurtuers fylke.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det har de to siste åra blitt godkjent fire nye engvekstsorter. Disse sortene, som alle eies av Graminor AS, er Litago hvitkløver, Lidar timotei og Figgjo og Fjaler flerårig raigras. I artikkelen er det sett nærmere på sortenes egenskaper, og det er tatt med betraktninger som frøfirmaene har for de nye sortene i tida framover.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
1. Forsøk viser at fire gangers applisering av vætemidlet Aqueduct" (2.5 l i 80 l vann pr daa) med en ukes mellomrom vil gjenopprette gresskvaliteten på greener som viser tørkesymptomer fordi vekstmediet er blitt vannavstøtende. Synlig response kan forventes om lag 10 dager etter første applisering. 2. Ved å sprøyte hver eller annenhver uke med vekstreguleringmidlet Primo MAXX i dosene 15-45 ml/daa kan en forvente 20% reduksjon i bladvekst og dermed klippebehov på krypkveingreener. Brukt på denne måten vil Primo Maxx føre til litt møkere bladverk, men det vil ikke oppstå problemer med misfaring. Innafor nevnte område har det i førsøk ikke vært mulig å skille mellom ulik dosering, og heller ikke mellom tilførsel hver eller annenhver uke. Større doser og tilførselsintervall mer enn to uker kan derimot derimot føre til ujevn repons eller misfarging, og må derfor frarås. Pr 1.desember 2008 er denne bruken av Primo MAXX ikke tillatt i Norge, men overfor Mattilsynet vil Bioforsk tilråd at preparatet blir registere for bruk på golfbaner fra og med vekstsesongen 2009.