Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Liv Birkeland (sluttet)Sammendrag
Verden har nok mat, men problemet er at mange ikke har tilgang til den. Hva slags landbruk skal til for å møte framtidas behov for mat? FNs landbruksorganisasjon FAO retter søkelyset mot den økologiske produksjonsformen for å finne svar på utfordringene.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Tre år med konkurranse har gitt mye spennende ny informasjon og mange spennende muligheter for det videre arbeidet.
Sammendrag
The relationships between measures of forest structure as derived from airborne laser scanner data and the variation in quantity (Q) and vitality (V) of young trees in a size-diverse spruce forest were analyzed. A regeneration success rate (Q), leader length (V), relative leader length (V), and apical dominance ratio (V) were regressed against 27 different laser-derived explanatory variables representing three different spatial scales. The resulting 81 different models for each response variable were ranked according to their Akaike information criterion score and significance level. Each laser variable was then associated with four categories. These were scale, return, fraction, and type. Within the scale category, laser variables were grouped according to the spatial scale from which they originated. Similarly, within the return, fraction, and type categories, the variables were grouped according to if they originated from first or last return echoes; if they originated from lower, middle, or upper fraction of the range of laser heights or values derived from the full range of laser pulses, and if they were canopy height or canopy density metrics. The results show that the laser variables were strongest correlated with the quantity of small trees and that these variables could be attributed to large-scale, last return, lower fraction, and density metrics. The correlations with the vitality responses were weaker, but the results indicate that variables derived from a smaller scale than for the quantity were better in order to explain variation in leader length, relative leader length, and apical dominance ratio. (C) 2007 Elsevier B.V. All rights reserved.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Over 7 % av landbruksarealet i Tsjekkia drives nå økologisk pr 2008. Det utgjør hele 3130 000 dekar med gras, korn, vin og grønnsaksproduksjon. Mange tsjekkiske og andre europeiske matvarekjeder reklamerer med egne økologiske merkevaremerker. Til dette trengs det både råvarer og produktforedling. Til tross for stor etterspørsel, opplever bøndene at markedet enda er for usikkert og dårlig organisert. Tsjekkia har et stort potensial som produsent av økologiske råvarer og foredla produkter, noe som siste års vekst i antall økologiske foretak viser. I 1990 var det 3 (!) økologiske gårder i Tsjekkia, mens man i 2007 altså passerte 1300. I 2005 var det drøyt 800 øko-gårder.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Over 7 % av landbruksarealet i Tsjekkia drives nå økologisk. Det utgjør hele 3130 000 dekar med gras, korn, vin og grønnsaksproduksjon. Mange tsjekkiske og andre europeiske matvarekjeder reklamerer med egne økologiske merkevaremerker. Til dette trengs det både råvarer og produktforedling. Til tross for stor etterspørsel, opplever bøndene at markedet enda er for usikkert og dårlig organisert. (19/02/2008 18:39)
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
«I flere år har vi ønsket å lage en bestemmelsesnøkkel for meitemark, hvor man slipper å ta markene inn under lupe eller mikroskop for å bestemme dem til art,» sier Christopher Lowe. Han er ansvarlig redaktør for en nettside om britiske meitemarkarter. Siden er også aktuell for norske forhold, siden vi har flere av de samme artene av meitemark. Mer om meitemark på norsk: Bestemmelsesnøkkel for meitemark (Bioforsk temaark) Meitemark gir god jord (Bioforsk temaark) Studer meitemark ved å grave jordprofil (Bioforsk temaark) Meitemark og jordforbedring (Økologisk småskrift) Effekter av ulike dyrkingssystemer på tetthet og biomasse av meitemark (artikkel som pdf)
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Ugrasharv brukes i korn, men kan også brukes i grønnsaker, bønner og oljevekster. Fingerhjul fungerte bedre enn skrapepinner i kålvekster. Ulike maskiner og utstyr til mekanisk ugrasregulering har forskjellig effekt på ugraset. Uansett er det en fordel å ta ugraset mens det er lite, nøyatig timing er ofte avgjørende. Link til svensk hefte om radrensing, laget av Fredrik Fogelberg
Forfattere
Ola Wågbø Oddmund HjukseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Stensvand Maria Herrero Håvard Eikemo Andrew Dobson David M. Gadoury Robert C. Seem Catherine Heidenreich Mary Jean WelserSammendrag
Artikkelen gir ein kort omtale av resultat frå eit forskingsprosjekt om mjøldogg i jordbær.
Forfattere
Tonje Økland Per Arild Aarrestad Rune Halvorsen Vegar Bakkestuen Harald Bratli Odd Egil StabbetorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag