Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Tormod Briseid Anne BøenSammendrag
Hvordan kan man kan få et marked for avfallsbasert biorest.
Sammendrag
Denne rapporten inneholder markslag- og skogstatistikk for jordbrukets kulturlandskap. Jordbrukets kulturlandskap er definert til å omfatte jordbruksarealet i Økonomisk kartverk og alt areal som ligger opp til 100 meter fra slikt jordbruksareal. Jordbrukets kulturlandskap utgjør i henhold til denne definisjon 29 072 589 dekar (29 073 km2). Jordbrukets kulturlandskap dekker dermed snaut 9 % av landets totalareal.Markslagstatistikken er basert på markslagsinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5000). Oppgavene for dyrka mark er ajourført ved etablering av det digitale markslagskartet DMK), mens det kan hefte større usikkerhet ved tallmaterialet for skog og utmarksarealene....
Sammendrag
Norge har 10 903 km2 dyrka mark per 1.1.2008. Av dette er 8 695 km2 fulldyrka. Det resterende omfatter 1 828 km2 innmarksbeite og 379 km2 overflatedyrka mark. I tillegg til den dyrka marka har landet ytterligere 12 342 km2 dyrkbar mark. Over halvparten - 6 987 km2 - av dette er produktiv skogsmark. I tillegg kan 4 301 km2 myr også dyrkes opp ved behov. 1 053 km2 av arealreserven er anna jorddekt fastmark. Statistikken viser at det dyrka arealet i Norge kan fordobles ved behov. Statistikken er basert på Digitalt MarkslagsKart (DMK), som inneholder data samlet inn i målestokk 1:5,000. Det er gjennomført kartlegging i alle landets kommuner. Kartleggingen og ajourføringen av kartene foregår over lang tid. Statistikken er derfor uttrykk for opplysningene som ligger i databasen per 1.1.2008 mens den faktiske situasjonen kan avvike noe fra dette.
Forfattere
Erik LarnøySammendrag
To evaluate the decay resistance of wood, treated or untreated, for hazard classes 3, 4 and 5, the mass loss due to fungal exposure needs to be calculated. The standards for calculating mass loss in wooden test samples (i.e EN 113 and ENV 807) require that the samples used in the test are pre-dried to 0 % moisture content, m0, for determination of the initial dry mass. The standards describe that the samples should be dried at 103±2°C for 18 hours. When drying wood samples to 103 °C the samples are altered. Literature describes that extractives are influenced at temperatures as low as 60 °C, and redistribution and/or evaporation of these, will change the characteristics of the wood samples...
Sammendrag
Berry damage by the larva of raspberry beetle (Byturus tomentosus) is a major risk for growers of organic raspberry. The identification of two volatile compounds in raspberry flowers that are attractive to the beetle by scientists at SCRI has facilitated the idea of mass trapping as an alternative control method to using conventional insecticides. The challenges are to design efficient and user-friendly traps, and to document if and how such traps can reduce the number of ovipositing beetles sufficiently to get a low level of berry damage. These questions are being investigated as part of a large U.K. project (Defra HortLINK) which is developing IPDM (Integrated Pest and Disease Management) for protected raspberries. We here report the results from a cooperating Norwegian project in which the volatile ‘compound B" was used in pilot trials, 2003-2006. A combined collision-funnel trap from SCRI and AgriSense with the compound in a slow release lure attracted and killed a high number of raspberry beetles in the weeks before flowering, but more studies are needed to find a trap strategy that consistently leads to less berry damage. Norwegian organic fields are small, with large populations of raspberry beetle, and usually with wild raspberry growing nearby. A successful mass trapping strategy must therefore pay equal attention to immigrating and resident beetles.
Foredrag – Massefangst av bringebærbille. Erfaringer fra tidligere år - planer for 2008
Nina Trandem
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Anders NordlundSammendrag
Matvareindustrien er Norges nest største industrigren Matvareindustrien sysselsetter 49 400 personer (19 % av fastlandsindustrien) Produksjonsverdien er på 150 mrd. kroner (20 % av fastlandsindustrien) Matvareindustrien har betydelig flere sysselsatte per bedrift enn øvrig industri 11,3 % av husholdningenes forbruksutgifter blir brukt på mat og drikke Avgiftene på mat- og drikkevarer utgjorde i 2007 totalt 21,2 mrd. kroner Prisene på jordbruksråvarer på de internasjonale markedene har skutt i været men Norge har fortsatt høyere råvareprisnivå enn våre handelspartnere
Sammendrag
Om norsk skolemat i dag og historisk utvikling.
Redaktører
Lars Johan RustadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Lars Johan RustadSammendrag
EU innførte det produksjonsuavhengige enkeltbrukstilskuddet i årene 2005–2007. Dette var en radikal tilskuddsomlegging. Strukturutviklingen har i hele etterkrigstiden gått sin gang i retning færre og større enheter. Enkeltbrukstilskuddet forstyrrer dette bildet i enkelte land, fordi jordutleiere nå finner økt økonomisk motiv til å stå som brukere av jorda selv. I mange EU-land finner en derfor et sprang til flere jordbruksbedrifter etter innføring av enkeltbrukstilskuddet. Enkeltbrukstilskuddet stimulerer i liten grad til intensiv produksjon, men snarere til å holde jord i hevd med lavest mulig ressursinnsats. Det er derfor ikke overraskende at den langvarige tendensen til at jordbruket utgjør en avtakende del av det enkelte lands økonomi og sysselsetting er tydelig også for de siste årene, og spesielt markert er dette for de av EUs nyeste medlemsland i øst der jordbruket fortsatt har relativt størst betydning i Europa. På enkeltbruksnivå er hovedbildet at både inntekter og kostnader i gjennomsnitt har økt i perioden 2000–2006, mens nettoresultatet har endret seg lite. Det betyr at gjennomsnittsbonden i de fleste europeiske land opplever et økende gap i inntektsnivå sammenlignet med andre yrker, slik tilfellet også er i Norge. Produsentprisene på jordbruksvarer er fortsatt gjennomgående høyere i Norge enn i EU. Også på kostnadssiden er hovedbildet at Norge er i øvre europeiske sjikt. Her er det noen viktige unntak for diesel og handelsgjødsel. […]