Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Fra 1. januar 2008 er ingen effektive skadedyrmidler godkjent for bruk mot kålfluer i Norge. Det har siden 2004 vært en stor innsats ved Bioforsk i samarbeid med Landbrukets forsøksringer og med næringen til å finne frem til metoder og midler som vil beskytte korsblomstrede vekster mot kålfluer. Det er spesielt to prosjekter som har støttet mye av dette arbeid, ett brukerstyrt fra kålrotdyrkerne og ett fra Forskningsfondet. Resultatene viser at både nye midler og andre bekjempelsesmetoder kan gi tilfredsstillende beskyttelse. Men det er mye arbeid som gjenstår før all den nye viten kan tas i bruk.

Sammendrag

Dyrking av høstoljevekster medfører en betydelig risiko i Norge. Hovedutfordringen er overvintringen. Høstrapsens overvintring er svært avhengig av nedbør og temperatur om vinteren og vinterens varighet, men også plantenes tilstand ved innvintring er svært viktig. Kanskje kan dyrking på drill bedre plantenes utvikling om høsten, slik at de tåler vinteren bedre.

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over hvilke arter som kan være aktuelle i norske bærvekster, og en oversikt over biologi og bekjempelse av bladveps i bær.

Sammendrag

Over 6 % av alle økobønder meldte seg ut av Debio årlig mellom 2004 og 2007. Mange av de utmeldte er fortsatt bønder. De fleste driver nå konvensjonelt, mens en av fem driver etter økologiske prinsipp, men uten Debio-godkjenning. Hver fjerde økobonde vurderer å melde seg ut av Debio-ordningen innen 5-10 år.

Sammendrag

Forsøkene med sorter og soppbekjempelse i høsthvete de siste fire årene gir ikke noe grunnlag for å differensiere anbefalingene om soppbekjempelse mellom sortene når det gjelder bladflekksjukdommer. Det er imidlertid forskjeller i mottakelighet for mjøldogg. I år der mjøldogg er dominerende, vil det ha betydning for bekjempelsesbehovet. For å betale utgiftene til plantevernmidlene som er brukt i forsøkene, må en ha en meravling på ca. 50 kg/daa. Midlene og doseringen er imidlertid ikke valgt ut i fra en økonomisk vurdering, men for å holde sortene mest mulig friske. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å gi bedre kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold. Ikke minst er det viktig å få bedre kunnskap om mottakelighet og forventa avlingstap for hvetebrunflekk og hvetebladprikk under norske forhold.