Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Hjortepålegg lagd med Juniperus communis, Carum carvi og Oreganum vulgare.
Forfattere
A. Norderhaug E. RevdalSammendrag
Holde kulturlandskapet ved like...
Sammendrag
Et `multifunksjonelt` jordbruk produserer, i tillegg til mat, en rekke fellesgoder slik som landskap som er tilgjengelige og attraktive for turisme, reiseliv, rekreasjon og friluftsliv. Jordbruk kan også være viktig for det biologiske mangfoldet og Direktoratet for naturforvaltning rapporterer at vel 30 % av artene på den såkalte `Rødlista` (arter som anses å være truet eller sårbare) er knyttet til jordbrukslandskap. Å ivareta mange ulike funksjoner innenfor ett areal krever i beste fall en balansegang, i verste fall skapes det dyptgripende konflikter. Et viktig spørsmål i den forbindelse er om disse funksjonene best kan ivaretas gjennom bruk eller vern av jordbrukslandskapet.
Sammendrag
Honningsopp (Armillaria spp.) er ein vanleg skadegjerar i skog, men også i grøntanlegg gjer denne soppen meir skade enn mange er klar over. Vi har registrert angrep av honningsopp på ei rad ulike planteartar her i landet, frå jordbærplanter til store tre. På verdsbasis er det funne nærare 700 planteartar som er vertplanter for honningsopp. I Noreg er skadane størst i skogsbestand av vanleg gran (Picea abies), men vi har også registrert skade på ulike bartre i juletrefelt, klyppegrøntfelt og grøntanlegg; fjelledelgran (Abies lasiocarpa), veitchedelgran (Abies veitchii), serbergran (Picea omorika), tuja (Thuja spp.), krussypress (Chamaecyparis pisifera "Squarrosa") og lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana). Honningsopp angrip også mange lauvfellande tre og buskar. Vi har nyleg sett skade på bjørk (Betula pubescens), søyleeik (Quercus robur "Fastigiata"), pipeholurt (Aristolochia macrophylla), japankirsebær (Prunus serrulata), svenskasal (Sorbus intermedia) og rogn (Sorbus spp.).
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gir en enkel innføring i hvordan greenkeepere kan gjennomføre forsøk på egen bane. Uttrykk som "rute", "grense", "naboeffekt", "gjentak", "tilfeldig fordeling" , "variansanalyse" og "LSD" blir forklart. Foredraget gir også eksempler på hvordan forsøksresultater kan presenteres i tabeller og figurer.
Forfattere
Gert-Jan Nabuurs Esther Thürig Nanny Heidema Kestutis Armolaitis Peter Biber Emil Cienciala Edgar Kaufmann Raisa Mäkipää Petter Nilsen Richard Petritsch T. Pristova Joachim Rock Mart-Jan Schelhaas Risto Sievänen Zoltan Somogyi Patrick ValletSammendrag
This paper is the outcome of a group discussion held at the Savonlinna meeting ‘Management of forest ecosystems and its impact on the GHG budget’. The aim of this break-out group discussion was to ‘Characterize forest management impacts on the GHG budget of forest ecosystems in different European regions’. In this paper we briefly characterize different options that a forest owner has in order to maintain or maximize forest carbon pools and carbon sequestration. These hectare scale descriptions of measures are then regarded in connection to the current state of European forests and how they can be combined with ongoing management trends and local issues. We point out the various possibilities that exist in European forests, where they are located, and where they could possibly be combined with adaptation. We identify these hotspots for largest growing stocks, largest peat areas, and, e.g. largest risks for loss of carbon due to fire or urban sprawl. We conclude that one common strategy cannot be designed. Within each region, local solutions have to be found that optimize goals and aim at integrated and sustainable land use.
Sammendrag
1. Results for Cornell University, New York: The optimal pH for velvet bentgrass was around 5.0, but velvet bentgrass was not sufficiently wear tolerant at an annual input of only 0.75 kg N/100m2/yr 2. Report from Rutgers University, New Jersey: The recuperative potential of velvet bentgrass is considered poor, but our findings have shown that the wear tolerance of velvet bentgrass is just as high as for creeping bentgrass and that the high density of velvet bentgrass will restrict Poa annua encroachment under trafficked conditions 3. Bosch & Mitowski 2006 Master thesis, University of Rhode Island : - Greenwich provides better turf quality than Avalon - More than 2.0 kg N/100 m2/ yr necessary to produce acceptable quality of on USGA greens - Around 3.0 kg N/100 m2/ yr may be necessary to produce acceptable quality on straight sand greens in regions with 6-7 months growing period". However, lower N-rates may be acceptable with the use of iron, especially at high pH. - Topdressing and vertical mowing had little effect in this 2 yr study, but in general, velvet bentgrass greens seems to need vertically mowing and topdressing at least one a month to avoid soft and "puffy" greens Statement: "The common perception that velvet bentgrass is a low maintenance species may not always be true, at least not on sandy greens". 4. Irrigation research, Rutgers University, New Jersey: The water consumption increased in the order velvet bent
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stig UlvangSammendrag
Hvordan oppfattes Lofoten utenfra og hvordan assisieres Lofoten med mat- og matopplevelser
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag