Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

Fra 2002 til 2006 meldte seg 7 % av de garder med sertifisert økologisk produksjon ut av Debio ordningen. Gjennom en kvalitativ og kvantitativ analyse ble det undersøkt, hvor mange bønder med sertifisert økologisk produksjon som vurderer å melde seg ut av Debio, hva som er grunner til dette og hvordan de vil drive garden etter utmelding.

Sammendrag

Utmarksbeite er ein viktig del av fôrgrunnlaget for norsk husdyrbruk. Skal godt resultat sikrast er det viktig å finne dei beste beita og tilpasse dyretalet til ressursgrunnlaget. Ei god vurdering av beitekvalitet og beitekapasitet i utmark kan berre lagast på grunnlag av fullstendig kartlegging av vegetasjonstypar. Ei slik kartlegging er ressurskrevjande og vil som oftast ikkje kunne realiserast for store fjellvidder. For å finne ein måte for å vurdere beite for større areal, har Skog og landskap arbeidd med ein metode for bruk av satellittdata kombinert med utvalsundersøking i eit nett av prøveflater.

Sammendrag

Of the 41 countries participating in ICP Forests, 27 countries reported national results of crown condition surveys in the year 2008 for 210 964 trees on 14 786 plots. The transnational result on the European-wide scale relied on 111 560 trees on 5 002 plots of the 16 x 16 km grid in 25 out of 35 participating countries. Mean defoliation of all sample trees of the transnational survey was 20.2%. Of the main species, Quercus robur and Q. petraea had by far the highest mean defoliation (24.9%), followed by Fagus sylvatica (19.4%), Picea abies (19.3%) and Pinus sylvestris (18.2%). These figures are not comparable to those of previous reports because of fluctuations in the plot sample, mainly due to changes in the participation of countries. Therefore, the long-term development of defoliation was calculated from the monitoring results of those countries which have been submitting data since 1990 every year without interruption. In the period of observation the species group Quercus ilex and Quercus rotundifolia shows the severest increase in defoliation, with 10.3% in 1990 and 21.2% in 2008. A similar increase in defoliation, namely from 11.1% to 20.4%, was experienced by Pinus pinaster. Defoliation of these Mediterranean species is largely attributed to several summer drought events. Defoliation of Fagus sylvatica increased from 17.9% to 19.7%. In contrast, Picea abies, Quercus robur and Quercus petraea and in particular Pinus sylvestris recuperated from peaks in defoliation in the mid 1990s. The spatial and temporal variation of bulk deposition and throughfall of sulphate, nitrate, ammonium, calcium, sodium and chlorine was analysed as a basis of ongoing and future studies. Between 174 and 302 intensive monitoring plots were involved in the study. Mean deposition of the years 2004 - 2006 shows spatial patterns reflecting partly regional emission situations. The temporal variation was calculated for the period 2001 - 2006. Sulphur throughfall decreased from 6.0 kg ha-1 yr-1 in 2001 to 4.5 kg ha-1 yr-1 in 2006. Bulk deposition of sulphur shows a similar decrease at a lower level, namely from 4.9 kg ha-1 yr-1 in 2001 to 3.6 kg ha-1 yr-1 in 2006 (corrected for sea salt input). Nitrogen deposition shows a less pronounced rate of decrease.

Sammendrag

Man ser på er skogens evne til fornyelse etter skogbrannen. I tillegg ser man på førbanken, næringsgrunnlaget, jordsmonnkvalitet og nedbrytningen.

Sammendrag

Forskning ut til folket, skriver Anne Hafstad på kommentarplass tirsdag. Hun mener at for mange forskere foretrekker å sitte på eget kontor, publisere i vitenskapelige tidsskrifter og diskutere med likemenn. Men det er nok bare en myte. Egentlig finnes det mange forskere som gjerne vil formidle forskning, og som snakker både tydelig og i store linjer. Det er ikke et spørsmål om å komme ut av sneglehusene, som Hafstad skriver, men snarere at avisene tilbyr fast plass og bedre betingelser for slik formidling. Men den plassen er kanskje allerede opptatt av journalister som skal breie seg med helsides kommentarer og synsing hver eneste dag?