Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Sammen med fjorårsresultatene fra Landvik viser årets forsøk at det at de i de klimatisk beste strøk av landet vil være mulig å avpusse rødkløverfrøenga uten at det går ut over frøavling og frøkvalitet. Ved avpussing må man sørge over vekstpunktene i de øverste bladhjørnene. Men vi har fortsatt for lite data til å si noe sikkert om virkningen av avspussing på ugras, spesielt balderbrå, og skadedyr i kløverfrøenga. For innlandssstrøk og den nordlige delen av kløverdyrkingsområdet frarådes forsommeravpussing da det kan føre til forsikelse av frømodninga.
Forfattere
Juliana Irina Spies Perminow Arild Sletten Arne Hermansen Inger-Lise Wetlesen Akselsen Eva BorowskiSammendrag
Norwegian onion growers have in recent years complained about bacteria like disease problems of bulb onion, Allium cepa L., both in the field and in storage. In order to find out which bacteria that are involved in theses rotting symptoms, a small survey was carried out on diseased onions from different parts of the country. Biochemical- and pathogenicity tests and fatty acid profiling showed that there was a lot of different bacteria present in the diseased onions. Many of them were ordinary water- and soil residents, which are not known to cause diseases of onion, such as Enterococcus, Salmonella, Cedecea, Stenotrophomonas, Chryseobacteruim and Curtobacterium. But there were also bacteria present which are known to cause diseases of onion in other countries, such as Burkholderia gladioli pv alliicola, Pseudomonas viridiflava, Enterobacter chloacae and Pantoea agglomerans. This is the first report of Burkholderia gladioli pv alliicola in Norway.
Sammendrag
I juli 2010 ble bakteriekreft funnet på hestekastanje (Aesculus hippocastanum) i Rogaland. Sykdommen skyldes Pseudomonas syringae pv. aesculi. Bakterien er isolert fra hestekastanje i en rekke Europeiske land. Angrep fører til visning i kronen og blødende sår på stamme og grener. I alvorlige tilfeller dør trærne.
Sammendrag
I juli 2010 ble bakteriekreft funnet på hestekastanje (Aesculus hippocastanum) i Rogaland. Sykdommen skyldes Pseudomonas syringae pv. aesculi. Bakterien er påvist på hestekastanje i en rekke Europeiske land. Angrep fører til visning i kronen og blødende sår på stamme og grener. I alvorlige tilfeller dør trærne.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reidun Pommeresche Anita LandSammendrag
Stand med aktiviteter for elever i 10.klasse og Vg1. Hele dagen med ulike klasser og grupper innom. 1.10.2010. Barcoding, kort, graving etter meitemark osv.
Forfattere
Karin Totland Karin Totland Inga Elizabeth BruskelandSammendrag
Stand på Forskningstorget i Trondheim sammen med Norges Forskningsråd. Aktiviteter knyttet til meitemark for skoleelever, familer og andre som besøkte standen. 24. og 25. sept. 2010.
Sammendrag
Det er svært vanleg å bruka bark og flis til dekking mot ugras, som underlag på gangstiar eller anna i grøntanlegg. Dersom barken og flisa ikkje er varmkompostert, kan honningsopp (Armillaria spp.) fylgja med på lasset. Dette er ein vanleg skadegjerar i skog, spesielt på gran, men også i grøntanlegg gjer denne soppen meir skade enn mange er klar over.
Forfattere
Agnar Kvalbein Tom EricssonSammendrag
Viele Greenkeeper glauben Düngung sei kompliziert. Natürlich ist einer Vielzahl von Nährstoffen Rechnung zu tragen, wobei die chemischen und biologischen Wechselwirkungen komplex sein können. Dennoch haben wir eine hinreichende Kenntnis über den Bedarf an Nährstoffen der Pflanzen. Allerdings haben moderne, sandbasierte Golfgreens wenig gemeinsam mit der Zusammensetzung des Ackerbodens der Landwirtschaft.Die folgenden Ausführungen behandeln einige grundlegende Prinzipien der Düngung. Diese wurden von Torsten Ingestad entwickelt. Er war in den 1980-iger und 1990-iger Jahren Leiter eines Forschungsteams an der landwirtschaftlichen Universität in Schweden (SLU). Seine Theorien wurden mit positivem Resultat von schwedischen Greenkeepern umgesetzt und werden derzeit in umfangreichen Feldversuchen an norwegischen Greens überprüft.